Mor er ikke interessert i samvær!

[AnonymBruker]

Vet dessverre om noen mødre som flyttet fra barna sine. Blant annet ei venninne av meg traff mora si kun i sommerferien store deler av barndommen. Har en kompis som er 100% alenefar, men eksen er psykisk syk.

Må innrømme at jeg har tenkt tanken en gang, ikke pga mannen men fordi svigerforeldrene mine er så vanskelige og jeg vet at mannen ikke vil flytte lengre unna dem. Tenkte tanken å flytte alene da, siden jeg vet at jeg ikke kan ta med barnet, men tanken på å leve uten barnet mitt er grusomt. Vurderte også å stikke av når jeg hadde en fødselsdepresjon.

Kanskje kona di er deprimert?

Anonymous poster hash: dc748...95f

Jeg tror du er inne på noe. Jeg tenker ofte på å stikke av, men det er nok depresjonen som snakker.

Anonymous poster hash: 30145...ad2

[Hulderen]

Barna kan ikke pendle i så mange timer annenhver helg... Det blir mye sjeldnere enn det...

TSAnonymous poster hash: ce97d...80e

Barna er små, bare 2 og 4. Så dere to er de viktigste i livet deres. Kan du flytte med hjem til din kones hjemsted? Er det mulig for deg å få jobb der? Kanskje vil dere med tiden finne sammen igjen.

[AnonymBruker]

Etter en prosess med brudd og små barn (under 4 år)og avtale/delt bosted og mor og far har hver sin bolig:

Er det ikke for sent da? Stygge ord, mye krangling...merkelig om de plutselig skulle flørte, ha sex og ville gifte seg!

Anonymous poster hash: e3b2e...c9e

[AnonymBruker]

Barna er små, bare 2 og 4. Så dere to er de viktigste i livet deres. Kan du flytte med hjem til din kones hjemsted? Er det mulig for deg å få jobb der? Kanskje vil dere med tiden finne sammen igjen.

Vi vil ikke finne sammen igjen og jeg er ikke interessert i å flytte dit. Jeg har ingenting der... Det er her vi bor og det er her barna skal vokse opp. Jeg eier 60 % av huset og skal nok gå til å kjøpe henne ut...

TS

Anonymous poster hash: ce97d...80e

[Hulderen]

Etter en prosess med brudd og små barn (under 4 år)og avtale/delt bosted og mor og far har hver sin bolig:

Er det ikke for sent da? Stygge ord, mye krangling...merkelig om de plutselig skulle flørte, ha sex og ville gifte seg!Anonymous poster hash: e3b2e...c9e

Det vil nok ikke skje plutselig. Og det er mulig at jeg feiltolker. Men mellom linjene leser jeg at TS sin samboer mistrives så sterkt der de nå bor, at det har gått ut over forholdet. Hennes mistrivsel (og depresjon?) har trigget at følelsene har dødd og og skapt krangler.

Flytter de til hennes hjemsted, og hun får det bedre, så kan depresjonen bli borte. Hun blir lykligere, samarbeidet gpr godt, og følelser kan komme tilbake.

[AnonymBruker]

Det vil nok ikke skje plutselig. Og det er mulig at jeg feiltolker. Men mellom linjene leser jeg at TS sin samboer mistrives så sterkt der de nå bor, at det har gått ut over forholdet. Hennes mistrivsel (og depresjon?) har trigget at følelsene har dødd og og skapt krangler.

Flytter de til hennes hjemsted, og hun får det bedre, så kan depresjonen bli borte. Hun blir lykligere, samarbeidet gpr godt, og følelser kan komme tilbake.

Tja, jo, men hva med mannen?

Har lest at når menn bestemmer seg så er det ingen vei tilbake!?

Anonymous poster hash: e3b2e...c9e

[Peter007]

Anbefaler deg å lese deg opp å fedres rettigheter, uansett om hun ønsker å flytte med eller uten barna.

Samfunnet vårt har fortsatt en tendens til å favorisere mor som omsorgperson.

Utsagnet hun kom med kan tyde på at hun enten ikke ønsker hovedomsorgen eller hyppige samvær, eller at hun er av den typen som mister evnen til logisk og fornuftig tankegang når hun er i følelsesmessig ubalanse.

Er hun den siste typen burde du trå veldig forsiktig da det er fort gjort at hun ønsker å straffe deg fremfor å komme til en løsning som er best for barna.

Jeg tror dette innlegget har flere gode momenter.

Endret 14. desember 2014 av Peter007

[Peter007]

.

Endret 14. desember 2014 av Peter007

[Peter007]

Det vil nok ikke skje plutselig. Og det er mulig at jeg feiltolker. Men mellom linjene leser jeg at TS sin samboer mistrives så sterkt der de nå bor, at det har gått ut over forholdet. Hennes mistrivsel (og depresjon?) har trigget at følelsene har dødd og og skapt krangler.

Flytter de til hennes hjemsted, og hun får det bedre, så kan depresjonen bli borte. Hun blir lykligere, samarbeidet gpr godt, og følelser kan komme tilbake.

Når det gjelder barnet kan ikke det flyttes ut av hjemmet for og være mors medisin for og komme over en eventuell depresjon. Altså flytte med mor til hennes hjembygd. En kan lese dette mellom linjene som du sier om ditt inntrykk. Må holde seg til fakta. Fakta er at barnet ikke kan flyttes ut av hjenmet uten fars samtykke. Videre at mor uttaler hun ikke er interessert i samvær omtrent. En kan ikke påtvinge samvær. Dette fører skjelden noe godt med seg i tillegg. Er mor psykisk syk kan sikkert ikke alltid ha samvær. I såfall under oppsyn regulert av barnevernet. Barn har ikke godt av å være sammen med psykisk syke og ustabile mennesker

[AnonymBruker]

Det vil nok ikke skje plutselig. Og det er mulig at jeg feiltolker. Men mellom linjene leser jeg at TS sin samboer mistrives så sterkt der de nå bor, at det har gått ut over forholdet. Hennes mistrivsel (og depresjon?) har trigget at følelsene har dødd og og skapt krangler.

Flytter de til hennes hjemsted, og hun får det bedre, så kan depresjonen bli borte. Hun blir lykligere, samarbeidet gpr godt, og følelser kan komme tilbake.

Mor er ikke deprimert, hun er bare forbannet på meg og ønsker å straffe meg ved å flytte hjem. Men hun har gjentatt nå i en roligere setting at jeg kan beholde barna. Hun vil flytte nå før jul og har sånn halvveis skaffet seg en leilighet der borte....

TS

Anonymous poster hash: ce97d...80e

[Klar*a]

Mor er ikke deprimert, hun er bare forbannet på meg og ønsker å straffe meg ved å flytte hjem. Men hun har gjentatt nå i en roligere setting at jeg kan beholde barna. Hun vil flytte nå før jul og har sånn halvveis skaffet seg en leilighet der borte....

TS

Anonymous poster hash: ce97d...80e

La henne flytte og prioriter å lage en fin og rolig jul for barna. Er det tid og rom for det så se om det er mulig å få til en meklingstime hos advokat før hun flytter slik at du har det juridiske i orden.

Har du ikke gjort det ennå, så sett deg inn i det juridiske og praktiske ved samlivsbrudd når man har barn.

Å flytte uten barna er er langt fra det verste hun kan gjøre hvis hun ønsker å straffe deg.

[Hulderen]

Når det gjelder barnet kan ikke det flyttes ut av hjemmet for og være mors medisin for og komme over en eventuell depresjon. Altså flytte med mor til hennes hjembygd. En kan lese dette mellom linjene som du sier om ditt inntrykk. Må holde seg til fakta. Fakta er at barnet ikke kan flyttes ut av hjenmet uten fars samtykke. Videre at mor uttaler hun ikke er interessert i samvær omtrent. En kan ikke påtvinge samvær. Dette fører skjelden noe godt med seg i tillegg. Er mor psykisk syk kan sikkert ikke alltid ha samvær. I såfall under oppsyn regulert av barnevernet. Barn har ikke godt av å være sammen med psykisk syke og ustabile mennesker

Når jeg skrev at "de" skulle flytte, så mente jeg hele familien, også far.

[Peter007]

Når jeg skrev at "de" skulle flytte, så mente jeg hele familien, også far.

Ok, takk oppklart.

[Gjest Gia_]

Huff. Triste greier! Håper det går bra med deg og barna TS og at dere får en fin og rolig jul tiltross for alt som pågår nå!

[Guybrush]

Vi har nå bestemt oss for å gå fra hverandre. Vi har to felles barn på 2 og 4. I siste opprivende krangel vi haade nå så sa hun at hun skulle flytte tilbake hjem til sin hjembygd (som er 6 timer unna). Jeg sa at det kan hun ikke for barna kan ikke pendle så langt, men da sa hun at det spillte ingen rolle for henne hun måtte bare langt bort fra meg, så da får heller barna bli boende her hos meg og hun kan se dem i ferier! Jeg er helt sjokkert. Riktignok ble dette sagt i en meget opphetet krangel, men jeg kunne aldri funnet på å tenke tanken engang... Hun har aldri vært sånn "verdens beste mor," men dette er for drøyt syntes jeg...

Anonymous poster hash: ce97d...80e

Om dette er representativt for tankesettet hennes her og nå er det beste at du fokuserer helt og holdent på barna. De har ingen skyld i deres problemer. Ikke bli bitter, ikke heng deg opp i hennes evt ansvarsfraskrivelse og irrasjonelle tanker, utsagn og handlinger. Din oppgave er ene og alene å ta vare på barna og deg selv. Gi de omsorg, gi de stabilitet, ikke gå i fellen mange gjør ved å indirekte vise din skuffelse til de små. Vær heller glad for at dere har hverandre.

Samtidig som du gjør dette dokumenter alt som blir sagt og skrevet dere imellom. Om hun kommer på bedre tanker, "finner" seg selv, klarer å få tankene og prioriteringene på rett kjøl og beviser at hun evner å fokusere på barna vil det beste på sikt selvsagt være at barna får tid og omsorg med og fra dere begge to. Da må du også klare å legge fra deg skuffelsen over det hun gjorde tidligere. Men om hun ikke viser noen evne og vilje til å prioritere barna men likevel krever omsorg er det viktig å ha dokumentasjon av den typen jeg nevnte innledningsvis.

Kontakt familievernkontoret, snakk med pedagogisk leder om barna går i barnehage, ta gjerne en prat også med helsestasjonen barna sogner til.

Uansett hva annet som foregår i livet ditt - din hovedoppgave nå bør være klar.

[RavN]

Leste første innlegget du skrev Ts, behold ungene. Send dama på dør. Så på noen dame svar her... Vel de burde vel stikke sammen med dama de, drikke litt grønn te og spise kake. Å forsette surmulingen sammen.:-D