AnonymBruker Skrevet 11. desember 2014 #1 Skrevet 11. desember 2014 Jeg føler at det bare blir verre og verre. Har til nå klart å holde meg i full jobb, men hver dag er en enorm kamp. Har angst hver dag, og vet ikke hvor mye lenger dette går. Føler meg helt tappet av krefter, og synker ned etter jobb, og orker ikke noe mer enn å se på TV/data. Er likevel redd for å trappe ned på jobb, for dette kan kanskje gjøre ting verre? At jeg blir for mye alene med egne tanker og blir helt "invalid"...? Noen som vet hvor dårlig man kan bli? Sengeliggende f.eks? Det er min største skrekk, derfor klynger jeg meg til jobben, selv om jeg bruker opp alt av krefter. Hvor sliten kan man bli av angst? Blir jo redd for at jeg er alvorlig syk, men legen har tatt prøver som har vært fine. Noen som har noen erfaringer å dele? Anonymous poster hash: b5a2a...d77
Cordelia Skrevet 11. desember 2014 #2 Skrevet 11. desember 2014 Det kan blir invalidiserende hvis du ikke gjør noe med det. Ergo må du snakke med fastlegen om psykologisk behandling. Også kan det være en fordel å snakke med arbeidsgiver om at du sliter slik at den kanskje kan legge litt tilrette for deg hvis det skulle gå an. Ikke gå rundt å tro at det går over, vær reaktiv og ta ansvar for din psykiske helse. Da sørger du også for at det er mer sjanse for at du fortsetter å være en effektiv og produktiv arbeidstaker. Det er du ikke hvis du sørger for å gå på en skikkelige smell. 1
Lilje:) Skrevet 11. desember 2014 #3 Skrevet 11. desember 2014 Hva er det som gjør at du får angst? Hvilke type jobb har du? Hva har du angst for? Hvor lenge har du hatt det?
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2014 #4 Skrevet 11. desember 2014 Hva er det som gjør at du får angst? Hvilke type jobb har du? Hva har du angst for? Hvor lenge har du hatt det? Har en stillesittende kontorjobb. Har hatt det siden i sommer, begynte vel kanskje på vårparten når jeg tenker meg om. Jeg har angst for å dø. Alt av sykdommer. Føler at det er vanskelig å puste, og da tenker jeg lungekreft etc etc. Anonymous poster hash: b5a2a...d77
Gjest brutal_mann Skrevet 11. desember 2014 #5 Skrevet 11. desember 2014 Det er på tide å gå tilbake til legen og si det som det er. At du er redd for å dø, av alt, hele tiden. Poenget er å få hjelp og oppfølging. For min del var det nok å få svar på tester som avkreftet de tingene jeg var redd for. Hvis det ikke er nok for deg så vil nok psykolog være et smart trekk. 1
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2014 #6 Skrevet 11. desember 2014 Takk for svar! Jeg har faktisk bestilt time, så jeg håper det hjelper. Føles bare som om det er helt umulig å komme seg ut av. Klarer ikke å se hvordan jeg skal riste av meg angsten å bli normal igjen. Det virker helt uoverkommelig..Anonymous poster hash: b5a2a...d77
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2014 #7 Skrevet 11. desember 2014 Takk for svar! Jeg har faktisk bestilt time, så jeg håper det hjelper. Føles bare som om det er helt umulig å komme seg ut av. Klarer ikke å se hvordan jeg skal riste av meg angsten å bli normal igjen. Det virker helt uoverkommelig..Anonymous poster hash: b5a2a...d77 Jeg har hatt sånn angst.. Kanskje ikke fullt så ille som deg, men jeg fikk hjelp til å bli bedre Har ikke det problemet lenger. Anonymous poster hash: ae94b...afc
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2014 #8 Skrevet 12. desember 2014 Sengeliggende kan man bli ja. Man kan også virke i aller høyeste grad alvorlig syk. Anonymous poster hash: 15b4d...8d6
Toaster Skrevet 12. desember 2014 #9 Skrevet 12. desember 2014 Du kan bli veldig dårlig av angst, derfor er det viktig at du får hjelp Angst setter også i gang stress, som over tid er lite gunstig for kroppen.
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2014 #10 Skrevet 12. desember 2014 Jeg går selv til psykolog for hjelp til å mestre hverdagen med angst. Angsten min opptrer i perioder, og jeg var nylig så syk at jeg ikke klarte å stå opp før på ettermiddagen, og da var dagen allerede ferdig. Har også vært så syk at jeg ikke har klart å ta vare på personlig hygiene, samt spise riktig. Har fått beskjed av psykolog om å jobbe med følelsene mine, samt få kontakt med sine følelser. Dette er noe jeg ikke er fordi jeg har lært at det å være fraværende for følelser hjelper mer enn å kjenne på de. Anonymous poster hash: c6fd4...56e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå