Slutte med doktorgraden?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt det med at du er så alene heller, jeg.

Tendensen nå på universitetene er jo at man jobber mye mer i team og nettverk. Da jeg var stipendiat var jeg virkelig alene - jeg hadde et individuelt prosjekt jeg hadde pønsket ut helt selv, en veileder som var sånn passe interessert og oppdatert på akkurat det emnet, og ingen reelle diskusjonspartnere utover det. (I tillegg gjorde sykdommen at jeg jobbet hjemme, uten å se en kollega på flere år, omtrent).

I dag er det jo imidlertid forventet at stipendiater er aktive medlemmer i forskergrupper og/eller større prosjekter der arbeid legges fram. Er du ikke involvert i noen slike sammenhenger?

Anonymous poster hash: fad43...df4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt det med at du er så alene heller, jeg.

Tendensen nå på universitetene er jo at man jobber mye mer i team og nettverk. Da jeg var stipendiat var jeg virkelig alene - jeg hadde et individuelt prosjekt jeg hadde pønsket ut helt selv, en veileder som var sånn passe interessert og oppdatert på akkurat det emnet, og ingen reelle diskusjonspartnere utover det. (I tillegg gjorde sykdommen at jeg jobbet hjemme, uten å se en kollega på flere år, omtrent).

I dag er det jo imidlertid forventet at stipendiater er aktive medlemmer i forskergrupper og/eller større prosjekter der arbeid legges fram. Er du ikke involvert i noen slike sammenhenger?

Anonymous poster hash: fad43...df4

Nei? Jeg har det akkurat slik du beskrev at du hadde det. Noen av de andre stipendiatene her er mer involverte i prosjekter (og ja, de er jeg misunnelige på!), men vi er flere som sitter mutters alene også. Siden vi har ulike fagfelt kan vi ikke være sosiale med hverandre annet enn i lunsjen.

Anonymous poster hash: 216a6...8c1

[AnonymBruker]

Nei? Jeg har det akkurat slik du beskrev at du hadde det. Noen av de andre stipendiatene her er mer involverte i prosjekter (og ja, de er jeg misunnelige på!), men vi er flere som sitter mutters alene også. Siden vi har ulike fagfelt kan vi ikke være sosiale med hverandre annet enn i lunsjen.

Anonymous poster hash: 216a6...8c1

Jeg var den eneste stipendiaten på mitt fag da jeg studerte, så skjønner problemet.

Vet ikke hviket universitet du er tilknyttet, men på UiO og UiB finnes det nå forskergrupper, tildels tverrfaglige, som har både fast ansatte og stipendiater som faste medlemmer, og som typisk arrangerer månedlige samlinger der medlemmene presenterer arbeidene sine, og får respons fra de andre.

Snakk med veileder om dette, eller søk opp alle forskergrupper på ditt universitets/fakutets hjemmesider, og kontakt så ledere for de forskergruppene som kan være aktuele for deg, og meld din interesse. Slike samarbeidsfora er veldig nyttige og stimulerende når man jobber med et individuelt prosjekt.

Anonymous poster hash: fad43...df4

[AnonymBruker]

PS: Litt av trikset for å ikke føle seg så faglig isolert er altså å tenke videre, og løfte blikket litt fra sitt eget arbeid. Tverrfaglighet blir sterkt oppmuntret for tiden, og ved å samarbeide og diskutere litt mer tverrfaglig får du et miljø å spille ball med, selv om det ikke blir direkte spisset inn mot din egen problemstilling.

Anonymous poster hash: fad43...df4

[AnonymBruker]

Drar denne litt opp igjen, jeg. Ting ble litt bedre en stund, men nå er jeg langt nede igjen.

Det har nå dukket opp en annen jobb jeg har lyst å søke på... Skal, skal ikke?

TS

Anonymous poster hash: d07c2...ec7

[Gjest Ishus]

Drar denne litt opp igjen, jeg. Ting ble litt bedre en stund, men nå er jeg langt nede igjen.

Det har nå dukket opp en annen jobb jeg har lyst å søke på... Skal, skal ikke?

TS

Anonymous poster hash: d07c2...ec7

Gjør det. Du trenger jo uansett ikke takke ja hvis du får jobben

[AnonymBruker]

Gjør det. Du trenger jo uansett ikke takke ja hvis du får jobben

Men hvis jeg takker nei har jeg jo "spolert" den sjansen, har jeg ikke? Kan ikke søke jobb hos de senere igjen (er en av de mest aktuelle arbeidsgiverne hvis jeg gir opp det jeg driver på med nå) hvis jeg har sløst bort tiden deres en gang allerede..?

TS

Anonymous poster hash: d07c2...ec7

[Gjest Ishus]

Men hvis jeg takker nei har jeg jo "spolert" den sjansen, har jeg ikke? Kan ikke søke jobb hos de senere igjen (er en av de mest aktuelle arbeidsgiverne hvis jeg gir opp det jeg driver på med nå) hvis jeg har sløst bort tiden deres en gang allerede..?

TS

Anonymous poster hash: d07c2...ec7

Skriv søknaden, blir du innkalt til intervju og ombestemmer deg så er det bare å være ærlig og si det som det er. Det er som oftest mange kvalifiserte kandidater og langt fra sikkert at de vil huske deg et par år fram i tid (eller bli så fornærma for at du takket nei at de ignorerer deg senere) Og hvis/når du blir ferdig med doktorgraden så søker du vel ikke på de samme stillingene?

Men har du undersøkt muligheten for å få permisjon fra doktorgraden i 6-12 mnd?