Hva er det med meg? Raserianfall

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med sinnet mitt av og til. Det skjer kanskje 1-2 ganger i året maks og det kan gå flere år uten at det skjer, men...

Ja, jeg blir altså helt rabiat. Det er helst hvis jeg egentlig er veldig såret og jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere så blir jeg skikkelig sint. A la "hater deg" og knuser noe/kaster noe eller hva som helst.

Er det en psykisk sykdom å av og til bli så sint?

Blir helt ødelagt i hodet av å lese her inne når folk sier de aldri har kranglet f. eks. i et forhold, de bare snakker sammen rolig og saklig.

Jeg har aldri utøvet vold mot kjæresten min altså, men jeg kaster ting liksom i en annen retning enn han er da.

Han har gjort det samme, så tenker jo at jeg kanskje ikke er alene om å ha det sånn (han har knust noen mobiler og en dør, ikke pga meg altså men når det har vært andre).

Er det helt unormalt eller skjer det med de fleste en sjelden gang?

Anonymous poster hash: 37d58...81a

[AnonymBruker]

??

Anonymous poster hash: 37d58...81a

[ickyicky]

Jeg kan ikke huske å noensinne ha blitt så sint at jeg har kastet ting eller slått (etter) noen, og tror heller ikke det er så veldig normalt å være det. Man reagerer jo ulikt på ting (jeg er for eksempel veldig innadvendt som person, men kan se for meg at folk som utagerer mer mht følelser reagerer annerledes enn meg på ting), men å reagere med sinne er forståelig veldig ekkelt. Kanskje du bør lese deg opp i metoder for å unngå sterke reaksjoner?

[AnonymBruker]

Jeg har også denne typen sinne:P Det skal mye til før jeg blir så sint, men når jeg blir det så blir jeg et monster... Er ingenting "galt" med meg ellers, men faren min er likens så har vel noe med det å gjøre:P Folk har ulike typer sinne, og det er helt greit, men når sinnet går utover muligheten for å ha normale relasjoner så er det snakk om noe helt annet. Da bør man kanskje vurdere sinnemestringskurs. Men jeg vet ikke om det vil ha noen effekt siden det er så sjeldent. Man får ikke trent på det rett og slett. Dessuten er det heller ikke bra å holde inne sinne over tid heller.

Jeg har bare sørget for at mine nærmeste vet hvordan sinnet mitt er, så de er liksom forberedt på hvordan jeg kan bli og at det bare er en del av meg. Men de står jo selvsagt frittt til å ikke like det og velge å ikke ha meg i livet deres også da.

Anonymous poster hash: 95f81...75a

[AnonymBruker]

1-2 ganger i året? Det er jo ingenting.. Ikke noe å bekymre seg for.

Anonymous poster hash: 51780...ebd

[flinkeceline]

du er vel i den alderen at du føler deg litt rebelsk og sånt. opprøret, du vet.

[Gjest chisandra]

Hvor gammel er du ts? Jeg hadde enormt kort lunte da jeg var yngre. Verst i 20-årene tror jeg.

Men det høres jo uansett ikke ut som det er noen fare med deg, da.

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med sinnet mitt av og til. Det skjer kanskje 1-2 ganger i året maks og det kan gå flere år uten at det skjer, men...

Ja, jeg blir altså helt rabiat. Det er helst hvis jeg egentlig er veldig såret og jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere så blir jeg skikkelig sint. A la "hater deg" og knuser noe/kaster noe eller hva som helst.

Er det en psykisk sykdom å av og til bli så sint?

Blir helt ødelagt i hodet av å lese her inne når folk sier de aldri har kranglet f. eks. i et forhold, de bare snakker sammen rolig og saklig.

Jeg har aldri utøvet vold mot kjæresten min altså, men jeg kaster ting liksom i en annen retning enn han er da.

Han har gjort det samme, så tenker jo at jeg kanskje ikke er alene om å ha det sånn (han har knust noen mobiler og en dør, ikke pga meg altså men når det har vært andre).

Er det helt unormalt eller skjer det med de fleste en sjelden gang?

Anonymous poster hash: 37d58...81a

Jeg knuste en gang en mingvase og et flygel

Anonymous poster hash: b544c...e9b

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke huske å noensinne ha blitt så sint at jeg har kastet ting eller slått (etter) noen, og tror heller ikke det er så veldig normalt å være det. Man reagerer jo ulikt på ting (jeg er for eksempel veldig innadvendt som person, men kan se for meg at folk som utagerer mer mht følelser reagerer annerledes enn meg på ting), men å reagere med sinne er forståelig veldig ekkelt. Kanskje du bør lese deg opp i metoder for å unngå sterke reaksjoner?

Hjelp, ALDRI faktisk?

Har lest på metoder, men det er akkurat som om det er en rullegardin som går ned. Det er liksom 2 minutter så går det opp for meg hva som har skjedd og jeg begynner å gråte og blir kjempelei for at jeg ble sint. Jeg husker ikke helt hva jeg har gjort heller når jeg blir sånn.

Jeg har også denne typen sinne:P Det skal mye til før jeg blir så sint, men når jeg blir det så blir jeg et monster... Er ingenting "galt" med meg ellers, men faren min er likens så har vel noe med det å gjøre:P Folk har ulike typer sinne, og det er helt greit, men når sinnet går utover muligheten for å ha normale relasjoner så er det snakk om noe helt annet. Da bør man kanskje vurdere sinnemestringskurs. Men jeg vet ikke om det vil ha noen effekt siden det er så sjeldent. Man får ikke trent på det rett og slett. Dessuten er det heller ikke bra å holde inne sinne over tid heller.

Jeg har bare sørget for at mine nærmeste vet hvordan sinnet mitt er, så de er liksom forberedt på hvordan jeg kan bli og at det bare er en del av meg. Men de står jo selvsagt frittt til å ikke like det og velge å ikke ha meg i livet deres også da.

Anonymous poster hash: 95f81...75a

Ja, begge mine foreldre er sånn også... Jeg har bare blitt sånn sint på 3 stk (min mor, bestevenninne og samboer). Min mor en gang, bestevenninnen min litt flere (da var vi mye yngre da, sånn 11-12 år - men hun var eksepsjonelt irriterende, en grunn for at vi ikke er venner mer) og min samboer har det skjedd 2-4 ganger tror jeg. På 6 år. Tror det bare skjer med de jeg er ekstremt glad i og som er rundt meg 24/7. Kanskje jeg ikke er flink nok til å ha alenetid.. Skjer ofte i sånne perioder hvor det blir altfor mye. Gjerne hvis det er 100 negative ting på en gang.

1-2 ganger i året? Det er jo ingenting.. Ikke noe å bekymre seg for.

Anonymous poster hash: 51780...ebd

Haha, det var fint å lese! Vil jo ikke at det skal skje igjen, og kommer selvfølgelig til å gjøre alt for at det ikke skjer, men ja, betryggende

du er vel i den alderen at du føler deg litt rebelsk og sånt. opprøret, du vet.

Det hadde jeg for en del år siden. Nå er jeg 21 år, så er vel godt og vel ferdig med det.

Hvor gammel er du ts? Jeg hadde enormt kort lunte da jeg var yngre. Verst i 20-årene tror jeg.

Men det høres jo uansett ikke ut som det er noen fare med deg, da.

21 år. Jeg var en grusom fjortis, men har forandret meg utrolig mye. Trodde også disse sinnegreiene var borte, men den gang ei..

Jeg knuste en gang en mingvase og et flygel

Anonymous poster hash: b544c...e9b

Flygel? :O Oi!

Anonymous poster hash: 37d58...81a