Hvor mye gir dere for til attenåringen?

[AnonymBruker]

Man gir jo gaver for så mye man har råd til? Om man har veldig god råd så skader det ikke å gi gaver til et par tusen, har man ikke det - neivel, ikke gi gaver for den summen. Synes ikke vi burde forundre over oss at noen folk for dyre gaver, eller billige gaver for den saks skyld. Det har man da ingenting med.

Selv får jeg gaver fra 1000 til 10 000 kr fra min mor. Et år er det en ny pc, andre året er det en valp, begge for 10 000. Og når jeg ikke ønsker meg noe særlig blir det en bok-pakke på 1000 kr. Bryr meg ikke om summen, så lenge det er en personlig eller noe nyttig blir jeg glad. Dette året fikk jeg hamster som julegave på forskudd, dermed en julegave på 300 kr. Jeg er 18 år btw.

Anonymous poster hash: e451f...90b

[Ymra]

Jeg har fått julegaver fra ca. 800 til ca. 1200 kr. fra jeg var 18(er 25 nå). Klær og smykker jeg har ønsket meg, bøker og bidrag til reiser eller duppedingser.

Her på KG virker det nesten som normalen å få slik dyr telefon, kamera, nettbrett eller bærbar til jul. Noe jeg synes er veldig voldsomt.

Husker fremdeles gleden ved å kjøpe min første mac som 18-åring etter å ha jobbet hele sommeren, eller kunne kjøpe et fint kamera for egne penger.

Er ikke sånn at jeg mener å kritisere alle dyre gaver, men det er mye lærdom(og glede) i å spare til ting over tid og det å jobbe for dyre ting.

[AnonymBruker]

Hmmm selve julegaven fra foreldrene mine er heller symbolsk (noen gode varme sokker, sjokolade etc etc) men det er fordi jeg har egentlig alt jeg trenger og hvis jeg vil ha noe så kjøper jeg det selv…hvis jeg trenger/vil ha en ny pc, en merkeveske eller annet sånt så kjøper jeg det selv…ser ikke poenget med å vente med å gi det man trenger til jul… hvordan skal jeg liksom gå i et par måneder uten en pc (trenger en til studier)?

Anonymous poster hash: 17bf9...f69

[Humla90]

Ifjor fikk jeg til ca 2500kr. I år tror jeg det blir litt mer. Til bursdag fikk jeg ett plagg til 7k ca. Og ja jeg kjøper gave med egne penger og bruker mer enn det jeg burde på studentbudsjett, rett og slett fordi det gir meg mye glede å gi bort, samme hva jeg hadde fått selv.

Har blitt mye mer virkelighetsbevisst i det siste og ser at ikke alle har like god økonomi, og det gjør at jeg verdsetter det jeg får mye, mye mer! Familien min er utrolig godhjertet og for mange blir vi nok sett på som sløsere (da vi fint kan bruke 250k på en to uker lang ferie. Er fire stk.) men det handler faktisk ikke en dritt om penger. Er man heldig og har god økonomi så skal man kunne bruke også, for penger plassert på en konto vil ikke gi deg noe glede, det er opplevelsene som er verdt det. Vi er heldige som slipper å ha økonomi som et hinder og å skjemme bort hverandre er bare koselig! Om man gir en gave til 500kr eller 5000 Kr så er det uansett tanken som teller. Finner man en perfekt gave til 200kr kjøper man jo heller den enn en til det dobbelte.

[AnonymBruker]

Forlanger ingenting, men foreldrene mine har mulighet til å gi broren min og meg så dyre gaver, så da ser jeg ikke problemet. Krever ikke så dyre gaver av resten av familien eller samboer, og der gir jeg for ca samme prisen som jeg får. Ser heller ikke problemet med at de ikke vil at jeg skal bruke av mine egne penger, og så lenge de er de som tilbyr seg, og ikke jeg som spør, så er det helt greit for meg.

"Krever ikke....."!

Du får nå sagt det!

Anonymous poster hash: 9a087...b14

[Gjest Ciegus]

Nei nei, har man 3 tver trenger man sefølgelig ikkje ein ny, men eg er enig i at man skal tydeligvis skal gi ungen minst mulig i beløp.

Liksom:"Ungen min skal få eit sokkepar til 30 kr for eg skal ikkje ha noken bortskjemte unger, nei!" Og våger noken å kjøpe ein Iphone 6 til ungen sin, blir man omtrent halshugd.

Eg hadde blitt fornøyd om eg hadde fått Iphone 6. Eg hadde blitt fornøyd om eg hadde fått heimelaga ullsokker, det er tanken som teller, og folk bestemmer sjølv kva dei vil gi.

Jeg har inntrykk av at foreldre flest er opptatt av å gi en god gave til barna sine, og at de fleste gir for minimum 500 til jul. At du kan sammenligne det med et sokkepar til 30 er jo bare trasig! Jeg vet du prøver å overdrive, men selv om man har god råd er det en

flott holdning å ville lære barna å spare på egenhånd.

Og så føler jeg at dere ikke har beina helt nede på jorda. Har man flere barn skal man ha_over gjennomsnittet_ god råd for å gi alle gave til over 6000. Det blir helt malplassert å sitte her og snakke til oss normale folk og si at de ytterst få av oss som har usedvanlig god råd bør svi av 20 000 (eller mer!) bare på julefeiringen (det er nemlig flere enn dere som skal ha gaver, og det er mer enn gavene som koster).

[Duckie]

Jeg er også vant med å få gaver opp mot 10.000 kr av mine foreldre. Noen år kan det være 3000, andre år 10.000. Men jeg har aldri fått "store" ting underveis i året, ting som mobil, pc, ski, sykkel, osv har alltid blitt gitt som gave til bursdag eller jul. Om f.eks. mobilen min ble ødelagt i november, fikk jeg ny som forskudd på julegave, og så fikk jeg da bare litt småting som sokker og en bok på selve julaften. Dette har fortsatt etter at jeg har passert 18 år. Men begge foreldrene mine er i full jobb, tjener godt, og har nedbetalt omtrent alt av lån. De ønsker å bruke penger på oss barna, og hvis jeg ikke sier noe konkret jeg ønsker meg, får jeg gjerne penger forbeholdt noe jeg ikke unner meg selv, som elektronikk eller en reise utenlands.

Jeg kjøper langt i fra like dyre gaver til foreldrene mine, men hadde jeg hatt like god råd, hadde jeg gjort det.

Selv om jeg er vant med dyre gaver er jeg ikke bortskjemt, jeg mener oppriktig at det er tanken som teller. En av de beste gavene jeg har fått noen gang var ei venninne med dårlig råd som inviterte meg på overnattingsbesøk. Jeg kjøpte med en boks rødvin, hun lagde hjemmelaget pizza og hadde kjøpt billig smågodt, vi skravlet, lo og så på tegnefilm hele natten. Det var gavene til hverandre det året, og var noe vi virkelig hadde behov for begge to (begge hadde en tøff periode). Og som sagt den aller beste gaven jeg noen gang har fått. Den beste materielle gaven jeg noen gang har fått er ett arvesmykke jeg fikk av min mor, som hadde tilhørt min oldemor. Ikke noe dyre flotte greier, men noe min oldemor hadde vært svært glad i, og ofte brukt.

[Mafalda]

Man gir jo gaver for så mye man har råd til? Om man har veldig god råd så skader det ikke å gi gaver til et par tusen, har man ikke det - neivel, ikke gi gaver for den summen. Synes ikke vi burde forundre over oss at noen folk for dyre gaver, eller billige gaver for den saks skyld. Det har man da ingenting med.

Anonymous poster hash: e451f...90b

Ikke nødvendigvis. Jeg tror det er mange som holder litt igjen, av forskjellige årsaker. Jeg er sånn selv, jeg vil ikke brenne av for mye penger bare på julegaver uansett. Det handler om å ikke skape behov som ikke er der. Jeg gleder meg oppriktig til å gi studentbarna mine ny oppvaskmaskin eller sponse to måneders husleie, selv om det er dyrt. Derimot ser jeg på ingen måte poenget i å kjøpe flere eller større gaver til hjemmeboende tenåringer som har det de trenger og enda mye mer, bare fordi det er så gnient å gi bort gaver til 1000-1500 kroner (?). Vi kjøper ordentlige, men nøkterne, gaver som barna trenger, og ser ikke behovet for å bruke penger bare for å gjøre det. Folk må da så gjerne bruke akkurat så mye penger de ønsker på gaver, men jeg synes ikke det er gnient å heller bruke penger til å nedbetale huslån, spare til barna, eller dele med de som faktisk trenger pengene mye mer enn det vi gjør selv (jula hadde vel en gang i tiden visse overtoner av nestekjærlighet og omsorg for andre, var det ikke sånn?).

Du har helt rett i at hvor mye man velger å kjøpe gaver for, er en privatsak. Men nå er nå dette en tråd som størrelse på gaver til attenåringer, og så diskuterer man rundt det, og det har kommet fram påstander om at man som forelder er litt kjip hvis man ikke kjøper dyre gaver. Og helt privat er vårt forbruk likevel ikke. Alt vi kjøper og forbruker har konsekvenser- både sosialt blant ungdommen selv (la oss si at jeg var bestemt på å bruke mange tusen på min datter, som egentlig har alt hun trenger. For ikke å være kjip kjøper jeg en merkeveske, selv om hun ønsker seg ting som Dr. Denim-jeans og gavekort på Wayne's coffee. Da hadde jeg- hurra for meg- fått æren av å introdusere merkevesker i datterens gjeng, noe de aldri har vært spesielt opptatt av...), og i forhold til gamle, brukbare ting som blir kassert fordi mamma og pappa vil være så snille og gi ungen nyeste versjon (tenker spesielt på pc og mobil her. Jeg mener på ingen måte at ungdommer skal være fornøyd med Nokia 8310 og gamle skorper til frokost, men med mindre man bytter ut slike dyre ting ofte blir det nesten vanskelig å bruke slike summer som 6-7-8 000). Det har konsekvenser dert også, selv om vi liker å vifte med "Mine penger, jeg gjør som jeg vil!"-kortet.

Men at folk gjør som de vil og at andre ikke trenger å mene så mye om det, er jeg enig med deg i. Men da må det også gå an å være atten år og komme på skolen og være fornøyd med nye ski og en parfyme, uten at de som synes det er naturlig å kjøpe gaver i 7-8 000-kronersklassen skal mene at det er stakkarslig og mene at foreldrene lar det gå sport i å være kjipest mulig. Og det har faktisk blitt hevdet i denne tråden.

Her i huset får ene ungdommen en Nokia 925,hun har levd med knust skjerm i et halvår så det er på høy tid, en dvd-boks med Twin Peaks og nye bukser (i fjor fikk hun en billigere gave, nemlig billett til One Direction, og hun ble gladest av alle det året) Den andre får nye ski, et ganske dyrt skjerf, pluss et par bøker knyttet opp til interessen hans. Allikevel er vi ikke oppe i halvparten av det vi etter enkeltes mening "bør" bruke for å ikke være demonstrativt gjerrige. Men de har ikke behov for mer, og skal jeg da kjøpe bare for å kjøpe?? Husk også at barna får gaver av søsken, besteforeldre osv, og gjerne ganske dyre ting også. Selv om jeg prøver hardt, klarer jeg ikke synes det minste synd på dem for at de ikke får mer, snarere tvert imot (og- takk og lov!- de er helt enige i det selv).

[Gjest Belle âme]

Nettopp, det er det som er poenget mitt! Du fikk det bare bedre frem enn meg. Folk har blitt helt hysteriske når det kommer til å ikke skjemme bort ungene sine. Skjønner ikke at folk gidder å la seg irritere over hvordan vi har det hjemme, det var da voldsomt som noen reagerte. Blir like glad for en bok fra farmor som for en iPhone 6 fra mamma og pappa.

Ja, men da er vi jo enige!

[AnonymBruker]

Eldste får medlemskap i Norsk Luftambulanse, hun er flyttet hjemmefra, og reiser mye. Og så får hun flybillett hjem til jul. Yngste ønsker seg nytt deksel til sin Iphone. Sønnen kjøper seg selv ny Iphone for egne oppsparte penger, og vi kjøper deksel til ham også. Vi kunne brukt 10000 til dem hver, men det er ikke det de ønsker seg. Mulig vi putter på noe mer til de yngste, men da må de selv si noe om hva de faktisk trenger. De er rundt 20, alle tre.

Anonymous poster hash: 23a4b...060