Press om å bli "noe stort"

[AnonymBruker]

Føler det er et så stort press om å virkelig bli noe "stort" i dagens samfunn.. Alle rundt meg går medisin, ing/siv.ing utdannelser og alle sånne ting. Føler liksom at det ikke er "innafor" å være avvikeren som faktisk ikke liker realfag og blir noe "stort"... Er et slags press fra alle rundt meg. Heller kanskje et fiktivt press, men uansett så føler jeg at hvis jeg velger humanetiske fag blir jeg sett ned på av de rundt meg. Gamle bekjente som har kommet et stykke på vei med medisinstudiene, familie som synes søsteren min som alltid har vært flink i realfag blir noe stort og bra, kjæreste som skal bli siv.ing.. osv osv. Det er nok en dum tankegang, for vi trenger jo forskjellige ting her i samfunnet, og skulle alle blitt leger hadde mange blitt stående uten jobb til slutt. Men uansett. Jeg er ikke et matte-menneske, men dette "presset" har gått så inn på meg at jeg vurderer å gå et forkurs for siv.ing neste år, og jeg kan ikke fordra fysikk eller matte en gang....

Jeg må bare drite i hva alle rundt meg tenker og sier. Jeg må jo gjøre noe jeg selv har lyst til, og synes er gøy. Det er jo viktig at det jeg faktisk skal studere i 3 eller 5 år faktisk er noe jeg synes er gøy, og ikke noe jeg går igjennom fordi jeg skal bli noe "stort"..

Anonymous poster hash: cbfb1...bd3

[Gjest Seajewel]

Hvis "alle" enten er leger eller sivilingeniører, må jeg si de du har rundt deg er temmelig enspora mennesker... Det finnes masse annet "stort" å bli, uten disse realfagene. Psykolog, for eksempel. Uansett, hva er egentlig "stort", hvem definerer hva "stort" er? Er det ikke "stort nok" med en utdannelse som ikke har realfag i seg? Det blir helt feil.

[AnonymBruker]

Du blir ikke noe stort innen siv.ing om du ikke kan fordra fagene deres og det de gjør. Er mange som ikke ansetter om du ikke har minst C i snitt.

Du må jo bli noe stort innen noe du liker. Hvis du blir noe du liker kan du holde på med det hele dagen og fordype deg.

Anonymous poster hash: 40bf8...22b