Mortitia sin dagbok

[Gjest Anonymous]

Slik var dagen vår i går. I går på jobben var jeg på do og der oppdaget jeg brun utflod i trusa (unnskyld detaljene). Fikk helt panikk og begynte å gråte. Ringte til legen og han sa kom bare ned med en gang du så skal vi kikke på deg. Kjørte ned til legen og fikk tak i min mann som kom rett ut fra jobben sin. Der tok de en undersøkelse der det var en del vaginalt blod så de og legen mente det var av eldre dato, men jeg har ikke blødd siden slutten av september. Uansett så prøvde han også å lytte etter fosterlyden, men klarte ikke å høre noe.

Dermed ble jeg sendt rett til sentralsjukehuset der de skulle ta ny ultralyd på meg samt en undersøkelse. Må legge til at det er fantastiske mennesker jeg har hatt med å gjøre innen helsevesenet og jeg fikk mange gode klemmer selv om jeg reagerte noe særlig på dem.

Da jeg kom på sykehuset fikk vi komme inn med en gang. Der var gynekolog og hennes assistent. Det ble foretatt en ny undersøkelse der de fant det samme som legen - blodig utflod. Men livmortappen var lukket og gynekolog mente at dette var en helt normal blødning som mange gravide oppdaget.

Uansett så ville de ta en ultralyd for å se hvordan det stod til med junior. Vi turde ikke å se på skjermen og vi kikket heller på hverandre. Det tok en stund før gynekolog klarte å manøvrere seg frem til bilde, men da smilte hun og sa at her var det flott hjerteaktivitet og nydelige spontan bevegelser. Den lille tok til og med salto for vår del. Tror aldri jeg har vært så lykkelig i hele mitt liv. Var hellig overbevist om at nå var det slutt på denne herlige følelsen som vi har. Gynekolog mente at alt var helt ok.

Hun sa også at hun hadde hatt ei dame inne for noen uker siden som var i uke 15 og der hadde de heller ikke hørt fosterlyden. Det kunne være av mange årsaker. Men uansett så sa hun at blødninger er veldig vanlig i svankerskap og det kan komme av mange grunner. Det kan være morkaken som ligger å presser på eller hormonelle blødninger. Jeg skal legge til at det er rundt denne tiden jeg skulle ha hatt mensen så jeg fester lit til at dette er årsaken.

Som man kan forstå fikk vi oss en skikkelig støkk og jeg fikk meg en knekk. Tenkte at dette hadde vært så urettferdig nå når vi var kommet så langt. Det er nok veldig vondt uansett hvor langt eller kort man er kommet i et svangerskap, men jeg håper det ikke blir noe antydning til flere komplikasjoner.

Så i dag er jeg nå 12+5 i hvertfall.

[Gjest Anonymous]

Da var katta ute av sekken - nå har vi fortalt hele familien og det er ikke lenger noe hemmelighet. Har ikke hatt antydning til flere blødninger siden sist onsdag så sa får vi håpe at dette går veien. Følte formelig at magen bare vokste i natt jeg - er sikkert bare fantastien som løper løpsk her.

Formen er faktisk veldig bra. I helga har vi vært ganske så aktive og jeg er veldig fornøyd med innsatsen min nå. Lørdag var vi på Bohus og Kilden i Stavanger og det ble hamstret inn på julepynt. Så var det hjem for å vaske gulver og rydde pent til søndagen.

Lørdagskvelden så hadde vi et fantastisk godt måltid med kommende bestemor og olderforeldre på Bevare Meg Vel - nydelig mat Søndagen kom vorderende tante på besøk og kommende farfar som fikk nyheten.

Så nå skal det være klart. Vi har gitt beskjed om at alt kan skje, men at vi håper på det aller beste.

Når det gjelder symtomer så har jeg kviser så det ljomer akuratt nå. Har aldri vært plaget av det, men nå er det på både rygg og i ansikt. Ser ut som pizzatryne de-lux. Er ennå trett og hviler ofte, men brystene er ikke fullt så ømme lenger. Matlysten er også på retur.

Nå skal jeg begynne på svømming igjen til uka også - det skal bli deilig.

:D