Erfaringer med avstandsdating?! :)

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg møtte for noen måneder siden en flott mann når jeg var på weekendtur i Trondheim. Jeg bor i Ålesund.

Etter vi møttes tilfeldig på en sosial event har vi pratet veldig mye på sosiale medier og holdt kontakten gjevnt. Begge vil treffes igjen for å se om det kan bli noe mer med oss. Vi har en veldig god kjemi og han virker like interessert som meg. Han virker ikke som en player type overhodet, og ønsker et seriøst forhold.

Men, så er jeg stygt redd for at avstanden kommer til å drepe forholdet etter hvert. Jeg vet at man ikke skal ta sorgene på forskudd, men kjenner at jeg er redd for å innvikle meg for mye med han for å så finne ut av at ingen vil flytte på oss.

Noen som har erfaring med å date en mann fra en annen by? Jeg regner med vi kan møtes hver annen eller tredje helg frem til vi evt. flytter til hverandre.

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[ol93]

Jeg traff kjæresten min på en nettside. Ble først mye snakking, så traff vi hverandre flere ganger etterhvert. Den dag i dag er vi samboere og lever et supert liv.

Ja, er litt tøft til tider med avstand. Men hvis man snakker nok sammen om dagene, skal det gå bra (Y)

[Gjest Usminket]

Jeg har ingen personlig erfaring, men jeg har ei venninne som møtte sin samboer igjennom sukker.
De bodde i forskjellige byer med flyavstand og pendlet frem og tilbake i ett år før hun flyttet til hans by De er nå forlovet og har en kid på vei.

[AnonymBruker]

Jeg traff kjæresten min på en nettside. Ble først mye snakking, så traff vi hverandre flere ganger etterhvert. Den dag i dag er vi samboere og lever et supert liv.

Ja, er litt tøft til tider med avstand. Men hvis man snakker nok sammen om dagene, skal det gå bra (Y)

Hvem flyttet til hvem? Jeg kjenner på meg selv at jeg er veldig hjemkjær, og jeg har liksom ikke samvittighet til å kreve at han skal flytte i fra sin familie og venner til min by i fremtiden...

ts

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[ol93]

Jeg flyttet til han, da jeg skulle uansett studere og ikke hadde fast jobb. Ja, er litt trist at jeg er 8 tiner unna venner og familie. Men det går overraskende greit og man får jo også nye venner ditt man flytter.

[AnonymBruker]

Vi må vel forresten sove på hotell de første gangene? Jeg vil ikke gå for raskt frem å sove hos han de første kveldene

ts

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[ol93]

Men dere kan jo flytte på midten?

[AnonymBruker]

Men dere kan jo flytte på midten?

Ja, men da har jo ingen familie eller venner der århh.. hvorfor må jeg alltid treffe flotte menn fra andre byer..!

ts

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[ol93]

Det kommer Ann på person, til person. Selv som kjæresten min hos meg i tre uker første gang vi traff hverandre irl

[ol93]

Ja, ser den, kanskje han er villig til å flytte, hvis hjembyen din betyr så mye

[ol93]

Sov*

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Det er tøft, men verdt det. Hver gang vi sees igjen, er det ingenting annet i verden jeg tenker på enn han, og ingen andre jeg heller vil være med. Savnet er der hele tiden, og det er noe du må forberede deg på, men jeg tror at så lenge dere holder kontakt, prater på telefonen, sender snaps osv, så kan det gå bra.

Vi har datet i 4 måneder nå, og har ofte telefonsex/nettsex. Det er ikke på langt nær så bra som IRL, men det funker. Sender også skitne snaps det er noe han setter pris på, haha.

Hang in there! Det kan enten gå dårlig, eller veldig bra. Det må man nesten finne ut sammen.

Anonymous poster hash: 02262...097

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Det er tøft, men verdt det. Hver gang vi sees igjen, er det ingenting annet i verden jeg tenker på enn han, og ingen andre jeg heller vil være med. Savnet er der hele tiden, og det er noe du må forberede deg på, men jeg tror at så lenge dere holder kontakt, prater på telefonen, sender snaps osv, så kan det gå bra.

Vi har datet i 4 måneder nå, og har ofte telefonsex/nettsex. Det er ikke på langt nær så bra som IRL, men det funker. Sender også skitne snaps det er noe han setter pris på, haha.

Hang in there! Det kan enten gå dårlig, eller veldig bra. Det må man nesten finne ut sammen.

Anonymous poster hash: 02262...097

Flott svar Men har dere pratet om fremtiden? Hvem vil flytte på seg?

ts

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[AnonymBruker]

Flott svar Men har dere pratet om fremtiden? Hvem vil flytte på seg?

ts

Anonymous poster hash: 93a8e...924

Vi har som sagt kun datet i fire måneder, og vi er ikke eksklusive enda. Siden vi bor et stykke unna hverandre, så har vi ikke møttes sånn fryktelig mange ganger, men vi har jo tilbringet tid sammen, det er ikke det. Men vi vil møtes litt flere ganger før vi bestemmer oss for om vi er kjærester eller ikke. Vi kjenner hverandre ikke godt nok til å se på oss selv som sammen vil jeg si.

Men jeg kan godt tenke meg å studere i hans hjemby, men det er jo neste år, så får se hvordan ting er da.

Anonymous poster hash: 02262...097

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg møtte for noen måneder siden en flott mann når jeg var på weekendtur i Trondheim. Jeg bor i Ålesund.

Etter vi møttes tilfeldig på en sosial event har vi pratet veldig mye på sosiale medier og holdt kontakten gjevnt. Begge vil treffes igjen for å se om det kan bli noe mer med oss. Vi har en veldig god kjemi og han virker like interessert som meg. Han virker ikke som en player type overhodet, og ønsker et seriøst forhold.

Men, så er jeg stygt redd for at avstanden kommer til å drepe forholdet etter hvert. Jeg vet at man ikke skal ta sorgene på forskudd, men kjenner at jeg er redd for å innvikle meg for mye med han for å så finne ut av at ingen vil flytte på oss.

Noen som har erfaring med å date en mann fra en annen by? Jeg regner med vi kan møtes hver annen eller tredje helg frem til vi evt. flytter til hverandre.

Anonymous poster hash: 93a8e...924

ikke til å annbefale

Anonymous poster hash: 309d6...ec3

[AnonymBruker]

Sov*

*Knulla mener du.

Anonymous poster hash: 9bf4e...4c2

[AnonymBruker]

Jeg dater en som bor nesten 3 timer unna. Vi har bare hatt 1 date, men har kjent hverandre i over 5 år. Så her har vi allerede pratet om hvem som flytter. Jeg har barn, og er ikke flyttbar, så her blir det han som må flytte. Regner med at vi kommer til å møtes ca annenhver helg. Og skulle det gå bra, så håper jeg han flytter hit om ca 1 år. For flere år med å bare se hverandre annenhver helg blir fort slitsomt.

Anonymous poster hash: c3bfb...81f

[AnonymBruker]

Andre? Kjekt å høre andres erfaringer

Anonymous poster hash: 93a8e...924

[AnonymBruker]

Elendig erfaring med avstandsforhold. Skal man klare å holde sammen over tid, må en ha en plan for hvor lenge man lever på avstand før man flytter nærmere/sammen. Å bo langt unna hverandre over lang tid fungerer ikke i lengden. Man ser selvfølgelig annerledes på det når man er nyforelsket og alt er rosenrødt, det gjorde jeg også, men det ble erstattet med problemer og usikkerhet. Så for min del blir det aldri avstandsforhold igjen. Kan strekke meg til å vurdere det om han bor såpass nære at det går an å være sammen en ukedag uten at man må kjøre i flere timer.

Anonymous poster hash: e06e0...7c1

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Det er tøft, men verdt det. Hver gang vi sees igjen, er det ingenting annet i verden jeg tenker på enn han, og ingen andre jeg heller vil være med. Savnet er der hele tiden, og det er noe du må forberede deg på, men jeg tror at så lenge dere holder kontakt, prater på telefonen, sender snaps osv, så kan det gå bra.

Vi har datet i 4 måneder nå, og har ofte telefonsex/nettsex. Det er ikke på langt nær så bra som IRL, men det funker. Sender også skitne snaps det er noe han setter pris på, haha.

Hang in there! Det kan enten gå dårlig, eller veldig bra. Det må man nesten finne ut sammen.

Anonymous poster hash: 02262...097

Vi har som sagt kun datet i fire måneder, og vi er ikke eksklusive enda. Siden vi bor et stykke unna hverandre, så har vi ikke møttes sånn fryktelig mange ganger, men vi har jo tilbringet tid sammen, det er ikke det. Men vi vil møtes litt flere ganger før vi bestemmer oss for om vi er kjærester eller ikke. Vi kjenner hverandre ikke godt nok til å se på oss selv som sammen vil jeg si.

Men jeg kan godt tenke meg å studere i hans hjemby, men det er jo neste år, så får se hvordan ting er da.

Anonymous poster hash: 02262...097

Akkurat som jeg skulle skrevet dette selv!

Er verdt det syns jeg, er bare enda bedre å være sammen da Kunne savne han litt, få en koselig melding og legge merke til hvor glad han er i meg.. Vi prater sammen hver dag og vi snakker om ALT Det er selvfølgelig kjedelig å ha han så langt unna, men sånn er situasjonen..

Hvis vi fortsetter å være sammen regner jeg med at jeg flytter på meg, for det er bedre jobbmuligheter for meg der enn for han her

Anonymous poster hash: 953ec...3bf