Hvorfor tar flest menn selvmord?

[AnonymBruker]

Spørsmålet er mer hva som blir registrert i systemet som selvmord og hva som registreres som ulykker.

Anonymous poster hash: 45951...cd1

[AnonymBruker]

Det er nok mye også mye fordi kvinner i en slik situasjon fortsatt er tiltrekkende for det motsatte kjønn. Menn er ikke det. Jeg ser mengder av tråder på Kvinneguiden der deprimerte kvinner snakker om hvor fint det er å ha en støttende partner. Deprimerte menn som skriver her er så godt som alltid enslige, da ingen vil ha dem, enten det er på grunn av sinnsstemning, økonomi eller rett og slett det at i de fleste parrelasjoner er det stort sett mannen som tar initiativet

Anonymous poster hash: aa7cd...cbb

[AnonymBruker]

Det skal en hel landsby til for å oppdra en unge.

Det er for lett å si at alle har ansvar for seg selv, når vi på mange måter er produkt av våres omgivelser.

Blir vi forlat at vi ikke skal snakke om følelser, være sterke og må ha god økonomi for å ha et verdig liv så tror vi det selv.

Selvsagt er vi et produkt av våre omgivelser - men det gir oss ikke mindre ansvar for oss selv.

Poenget mitt var ikke at vi ikke er påvirket av vår oppvekst og kultur, men heller at dersom man skal se på sitt eget liv med en proaktiv holdning må man heller se på hvilke grep man selv kan ta enn å umiddelbart plassere skyld.

Det å skylde på "samfunnet" er både vagt og lite nyttig. Samfunnet består av både menn og kvinner (så det å presentere det som kvinners feil faller også på tom jord), alle menneskene rundt oss. Man må i det minste differensiere mellom ulike deler av samfunnet, hvilke som har makt over deg og hvem det egentlig er som har "skylden". Dersom det man egentlig snakker om er hvordan ens egne foreldre har oppdratt en, er det tåpelig å rette pekefinger mot andre. "Samfunnet" er blitt noe hver og en skylder på når ting ikke går deres vei.

Det er forskjell på påvirkning og direkte makt. Det er forskjellen mellom "samfunnet sier at menn ikke skal vise svakhet derfor undertrykkes vi og faller utenfor!" og "jeg har slitt og vegret meg for å få hjelp, antakelig fordi jeg er oppdratt til å ikke vise svakhet. Nå tar jeg grep og samtidig vil jeg bidra til å påvirke andre til å våge det samme".

Nummer en er ansvarsfraskrivelse, nummer to er å fokusere på endring.

Anonymous poster hash: d42cb...a8b

[veraa94]

Nå kan jeg altfor lite om selvmord og den statistikken, men husker å ha lest at folk som velger metoder som kan reddes fra gjør det gjerne kun som et rop om hjelp liksom, at de skal bli tatt på alvor.

Ofte så ringer de en venn og forteller også at de har nå gjort det og det, og da har vennen tid til å ringe ambulansen og stoppe det.

Virker ikke som om menn tenker helt på samme måten da, kanskje hadde det vert enda større skam for dem?

Det er nok en faktor, men menn er også naturlig mer ekstreme. Feks: kvinner tyr ofte til piller og dette tar som oftest lang tid, samt at det fører til stor smerter for vedkommende. Vanligvis slår effekten inn før de har fått tatt en aktutt, livstruende dose og de besvimer for deretter å bli funnet av noen andre.

Jeg har også hørt at "alle" angrer i det de tar sitt eget liv, men da jeg ikke helt kan fatte hvordan de har kommet frem til dette så stiller jeg meg kritisk til dette utsagnet

[Red-Ruby]

Selvsagt er vi et produkt av våre omgivelser - men det gir oss ikke mindre ansvar for oss selv.

Poenget mitt var ikke at vi ikke er påvirket av vår oppvekst og kultur, men heller at dersom man skal se på sitt eget liv med en proaktiv holdning må man heller se på hvilke grep man selv kan ta enn å umiddelbart plassere skyld.

Det å skylde på "samfunnet" er både vagt og lite nyttig. Samfunnet består av både menn og kvinner (så det å presentere det som kvinners feil faller også på tom jord), alle menneskene rundt oss. Man må i det minste differensiere mellom ulike deler av samfunnet, hvilke som har makt over deg og hvem det egentlig er som har "skylden". Dersom det man egentlig snakker om er hvordan ens egne foreldre har oppdratt en, er det tåpelig å rette pekefinger mot andre. "Samfunnet" er blitt noe hver og en skylder på når ting ikke går deres vei.

Det er forskjell på påvirkning og direkte makt. Det er forskjellen mellom "samfunnet sier at menn ikke skal vise svakhet derfor undertrykkes vi og faller utenfor!" og "jeg har slitt og vegret meg for å få hjelp, antakelig fordi jeg er oppdratt til å ikke vise svakhet. Nå tar jeg grep og samtidig vil jeg bidra til å påvirke andre til å våge det samme".

Nummer en er ansvarsfraskrivelse, nummer to er å fokusere på endring.

Anonymous poster hash: d42cb...a8b

Dette er veldig store spørsmål du legger frem og et stort tema som handler om individualisme, fri vilje og samfunnets makt over enkelt menneske, jeg har ikke noe fasit svar på det, men spør deg selv hvem er samfunnet?

samfunnet, det er meg!

Det er akkurat det som er problemet og poenget. Vi kan ikke skyve bort at samfunnet gjør det sånn, for samfunnet er menneskene i samfunnet.

Hvis en mann trenger hjelp, blir han fortalt av samfunnet, oss, at han er svak og ikke burde snakke om sånt høyt.

Hvis en mann driter i det, slik du mener han skal, og strekker seg ut til en kamerat eller en venninne har samfunnet allerede fortalt denne kompisen eller venninnen at manns psykiske helse ikke trenger å bli tatt på alvor i like stor grad. Menn er sterke. De trenger ikke å snakke om følelser. Kjøp han en øl og klapp han på skulderen, så løser alt seg.

Det er nok en faktor, men menn er også naturlig mer ekstreme. Feks: kvinner tyr ofte til piller og dette tar som oftest lang tid, samt at det fører til stor smerter for vedkommende. Vanligvis slår effekten inn før de har fått tatt en aktutt, livstruende dose og de besvimer for deretter å bli funnet av noen andre.

Jeg har også hørt at "alle" angrer i det de tar sitt eget liv, men da jeg ikke helt kan fatte hvordan de har kommet frem til dette så stiller jeg meg kritisk til dette utsagnet

ja,det var merkelig konklusjon! Kanskje det er noe vi sier til oss selv for å trøste oss? På en måte er det helt grusomt, at de egentlig skulle ønske de levde, men på en annen måte er selvmord veldig tabu og kanskje vi heller vil bevare et bilde av at det som skjedde med offeret var mer uhell enn selvmord(siden han angret)? Eller kanskje trenger vi å føle på at selvmord ikke burde være løsningen?

[veraa94]

ja,det var merkelig konklusjon! Kanskje det er noe vi sier til oss selv for å trøste oss? På en måte er det helt grusomt, at de egentlig skulle ønske de levde, men på en annen måte er selvmord veldig tabu og kanskje vi heller vil bevare et bilde av at det som skjedde med offeret var mer uhell enn selvmord(siden han angret)? Eller kanskje trenger vi å føle på at selvmord ikke burde være løsningen?

For å si det sånn så burde INGEN kjenne på følelsen at selvmord er den eneste løsningen. Mange selvmord som skjer blir omtalt i media som "uhell". Jeg skjønner at dette blir for å skåne pårørende i en forferdelig situasjon, men samtidig så blir selvmord enda mer tabu når det ikke kan eller skal snakkes om..

[Red-Ruby]

For å si det sånn så burde INGEN kjenne på følelsen at selvmord er den eneste løsningen. Mange selvmord som skjer blir omtalt i media som "uhell". Jeg skjønner at dette blir for å skåne pårørende i en forferdelig situasjon, men samtidig så blir selvmord enda mer tabu når det ikke kan eller skal snakkes om..

Helt enig, det trenger mer kunnskap og større støtteapparat. Er ikke ventelisten til psykologen kjempelange? så når en mann endelig har dratt seg ti legen,sikkert allerede altfor sent, så må han vente i kanskje halvt år på hjelp?

Jeg tror at det med selvmord også er vanskelig fordi det har en høy triggefaktor, er det ikke sånn at media har forbudt mot å skrive om det for å unngå copycats?

[veraa94]

Helt enig, det trenger mer kunnskap og større støtteapparat. Er ikke ventelisten til psykologen kjempelange? så når en mann endelig har dratt seg ti legen,sikkert allerede altfor sent, så må han vente i kanskje halvt år på hjelp?

Jeg tror at det med selvmord også er vanskelig fordi det har en høy triggefaktor, er det ikke sånn at media har forbudt mot å skrive om det for å unngå copycats?

Akkurat det jeg også tenker. Terskelen for å få hjelp er alt for høy! Man må igjennom uendelig mange ledd før man endelig får den hjelpen man har krav på. Å åpne seg og brette ut om sine innerste tanker til en mengde personer før man endelig kan få hjelp fungerer ikke. Håper at regjeringen snart får ut finger'n og oppretter et lavterkeltilbud i kommunene.

Sant det også, men når alle har tilgang til internett, så er det ikke vanskelig å finne en "metode"

[AnonymBruker]

Selvmord "smitter", ja. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/studie-bekrefter-at-selvmord-smitter/

Anonymous poster hash: 0dc68...966

[AnonymBruker]

Dette er veldig store spørsmål du legger frem og et stort tema som handler om individualisme, fri vilje og samfunnets makt over enkelt menneske, jeg har ikke noe fasit svar på det, men spør deg selv hvem er samfunnet?

samfunnet, det er meg!

Det er akkurat det som er problemet og poenget. Vi kan ikke skyve bort at samfunnet gjør det sånn, for samfunnet er menneskene i samfunnet.

Hvis en mann trenger hjelp, blir han fortalt av samfunnet, oss, at han er svak og ikke burde snakke om sånt høyt.

Hvis en mann driter i det, slik du mener han skal, og strekker seg ut til en kamerat eller en venninne har samfunnet allerede fortalt denne kompisen eller venninnen at manns psykiske helse ikke trenger å bli tatt på alvor i like stor grad. Menn er sterke. De trenger ikke å snakke om følelser. Kjøp han en øl og klapp han på skulderen, så løser alt seg.

Jeg snakker ikke her om en filosofisk diskusjon rundt samfunn, jeg holder meg heller til ordbokdefinisjonen. Samfunnet er en stor sosial gruppering under samme geografiske område - i dette tilfellet, Norge. KG-brukere lever på tvers av landet, og referanserammen er vår nasjonale kultur.

Det du her hinter til er at alle innen samfunnet er av akkurat samme oppfatning - at det er et svakhetstegn at menn ber om hjelp på noen som helst måte. At en manns mulighet til å ta ansvar for egen psykisk helse vil bli avfeid av alle og enhver og derfor er fånyttes. Det eneste svaret er å stille "samfunnet" til veggs for dets holdninger og inntil da vil menn lide.

Ikke alle innen en samfunn er av samme oppfatning. Det er alltid store variasjoner, og spesielt når det gjelder tradisjonelle oppfatninger om kvinner og menn, skjer det endringer hver dag. Kvinner oppfordres til å innta maskuline roller og menn oppfordres til å innta mer feminine roller. Ikke alle er interessert i dette naturligvis - noen har sperrer de selv setter opp. Dvs. en mann eller kvinne har sine egne oppfatninger om hva som er korrekt (maskulint eller feminint) og det spiller ingen rolle om media oppfordrer dem til å forlate disse rollene, de vil fortsatt bebreide seg selv. Vi ser dette absolutt hele tiden, der kvinner utad påtar seg en post-feministisk rolle men privat (som kanskje uttrykkes i anonyme internettfora) bebreider seg selv for å ha mange sexpartnere, ikke vellykkes som tradisjonell mor eller la seg forfalle fysisk. Vi har våre egne biologiske oppfatninger av hva våre roller er, og som regel har dette rot i hvilken posisjon vi best fyller innad en familie og hva menn/kvinner ser etter hos en partner.

Diverse kvinner på KG kan si at menn må bli flinkere til å åpne seg. Avisene skriver om at menn skal komme i kontakt med sin feminine side. Leger er pliktige å hjelpe alle, og sitter kun og venter på at noen skal troppe opp og be om henvisning til psykolog. Likevel vil de fleste menn ikke be om hjelp. De vet selv - personlig - at psykisk sykdom er et tegn på svakhet og svakhet er ikke attraktivt for kvinner. Så de avventer.

Ingenting av dette er unaturlig. Kvinner skyr unna menn de oppfatter som svake, og det er et faktum. Men sykdom er som regel ikke permanent og alle har sine dårlige perioder. Og alle er tjent med at mennesker hjelper seg selv fremfor å ignorere problemet.

Som sagt, det er alltid rom for forbedring i "samfunnet". Vi kan endre hva som er politisk korrekt, eller vi kan oppfordre mennesker til å ignorere det og presse igjennom.

Men til tross for at vi lever i et kompelkst samfunn, er vi individer av natur. Du vil ikke hjelpe andre mer enn du hjelper deg selv. Det er der du starter.

Hadde jeg tatt hensyn til hva "samfunnet" mener om alle min valg, hadde jeg hatt et miserabelt liv. Det er formeninger om mange av valgene jeg har tatt, hvilket jeg kaster på båten. Og dersom en ung og relativt spedbygd kvinne fra en skjermet bakgrunn kan klare det, så kan de fleste. Det er klart at mitt innstinkt er å oppfordre andre til å hjelpe seg selv fremfor å plassere skyld, rette pekefinger og sitte på stumpen og vente på resultater.

Anonymous poster hash: d42cb...a8b

[AnonymBruker]

Populært sett, ja. Blant mange som jobber innen helse og omsorg, sikkert. Likevel kan du ikke vite hvilke intensjoner som lå bak hvert forsøk, med mindre du på magisk vis har innsikt i andres tanke- og følelsesliv. Det kan like gjerne være fordi menn er mer impulsive og dermed ikke kvier seg fullt så mye for å bruke vold og føle smerte, eller at kvinner i større grad bekymrer seg for å bli makabre lik og dermed traumatisere personen(e) som finner dem.

Anonymous poster hash: 89a02...c9f

Jo når man tar et brett paracet eller risper seg litt på armen vet man godt at det ikke er noe stor sjanse for at man dør av det. Kjører man inn i en fjellvegg i 150 km/t derimot er man rimelig sikker på hva som er utfallet.

Veldig mange "selvmordsforsøk" er ikke noe reelle selvmordsforsøk i det hele tatt. Da den som gjør det vet godt at utfallet mest sannsynlig er at man ikke dør av det.

Anonymous poster hash: cbe74...fcf

[FruRaeder]

De er mer effektive. Det er flest kvinner som begår(?) selvmordsforsøk.

Og til de som sier at kvinner får hjelp, mens menn ikke får det: Kvinner oppsøker hjelp, menn gjør ikke det.

Det stemmer. Menn velger mer effektive metoder. Kvinner velger metoder som kan stoppes.

Det er forsket en del på, og det sies at kvinner liker å velge de minst grisete og det de tror er de minst smertefulle metodene.

[Red-Ruby]

Jeg snakker ikke her om en filosofisk diskusjon rundt samfunn, jeg holder meg heller til ordbokdefinisjonen. Samfunnet er en stor sosial gruppering under samme geografiske område - i dette tilfellet, Norge. KG-brukere lever på tvers av landet, og referanserammen er vår nasjonale kultur.

Det du her hinter til er at alle innen samfunnet er av akkurat samme oppfatning - at det er et svakhetstegn at menn ber om hjelp på noen som helst måte. At en manns mulighet til å ta ansvar for egen psykisk helse vil bli avfeid av alle og enhver og derfor er fånyttes. Det eneste svaret er å stille "samfunnet" til veggs for dets holdninger og inntil da vil menn lide.

Ikke alle innen en samfunn er av samme oppfatning. Det er alltid store variasjoner, og spesielt når det gjelder tradisjonelle oppfatninger om kvinner og menn, skjer det endringer hver dag. Kvinner oppfordres til å innta maskuline roller og menn oppfordres til å innta mer feminine roller. Ikke alle er interessert i dette naturligvis - noen har sperrer de selv setter opp. Dvs. en mann eller kvinne har sine egne oppfatninger om hva som er korrekt (maskulint eller feminint) og det spiller ingen rolle om media oppfordrer dem til å forlate disse rollene, de vil fortsatt bebreide seg selv. Vi ser dette absolutt hele tiden, der kvinner utad påtar seg en post-feministisk rolle men privat (som kanskje uttrykkes i anonyme internettfora) bebreider seg selv for å ha mange sexpartnere, ikke vellykkes som tradisjonell mor eller la seg forfalle fysisk. Vi har våre egne biologiske oppfatninger av hva våre roller er, og som regel har dette rot i hvilken posisjon vi best fyller innad en familie og hva menn/kvinner ser etter hos en partner.

Diverse kvinner på KG kan si at menn må bli flinkere til å åpne seg. Avisene skriver om at menn skal komme i kontakt med sin feminine side. Leger er pliktige å hjelpe alle, og sitter kun og venter på at noen skal troppe opp og be om henvisning til psykolog. Likevel vil de fleste menn ikke be om hjelp. De vet selv - personlig - at psykisk sykdom er et tegn på svakhet og svakhet er ikke attraktivt for kvinner. Så de avventer.

Ingenting av dette er unaturlig. Kvinner skyr unna menn de oppfatter som svake, og det er et faktum. Men sykdom er som regel ikke permanent og alle har sine dårlige perioder. Og alle er tjent med at mennesker hjelper seg selv fremfor å ignorere problemet.

Som sagt, det er alltid rom for forbedring i "samfunnet". Vi kan endre hva som er politisk korrekt, eller vi kan oppfordre mennesker til å ignorere det og presse igjennom.

Men til tross for at vi lever i et kompelkst samfunn, er vi individer av natur. Du vil ikke hjelpe andre mer enn du hjelper deg selv. Det er der du starter.

Hadde jeg tatt hensyn til hva "samfunnet" mener om alle min valg, hadde jeg hatt et miserabelt liv. Det er formeninger om mange av valgene jeg har tatt, hvilket jeg kaster på båten. Og dersom en ung og relativt spedbygd kvinne fra en skjermet bakgrunn kan klare det, så kan de fleste. Det er klart at mitt innstinkt er å oppfordre andre til å hjelpe seg selv fremfor å plassere skyld, rette pekefinger og sitte på stumpen og vente på resultater.

Anonymous poster hash: d42cb...a8b

Det du ikke forstår er at jeg ikke mener at alle i et samfunn er like, men det er flertallet som blir oftest hørt. Og selv om jeg personlig er uenig i at det er tegn på svakhet å søke hjelp, så virker det som om det fremdeles er tabu i samfunnet, fordi flertallet mener det. Eller er du uenig? mener du at det er helt akseptabelt for menn å søke hjelp?

Og det er nettopp det du sier at vi må endre på hva som er politisk korrekt og at depresjon ofte ikke er permanent.

Jeg føler at du legger for mye ansvar på den som eventuelt tar selvmord, når han i utgangspunktet ikke hadde noe form for støtteapparat. Altfor få som blir hørt, altfor lange ventelister og kvinner vil ikke anse deg som seksuell partner(som du sier det), men all ansvaret ligger på offeret?

[AmandaVI]

Hvorfor?

Hvorfor ble du deprimert så ung?!

Anonymous poster hash: dc0a9...75a

Lang historie.

[Gjest stian86]

Ska mer til for at en mann søker profesjonell hjelp enn kvinner gjør. Så vi menn har mye og lære der

[AnonymBruker]

Det er ingen som tar selvmord, man begår selvmord.

Anonymous poster hash: 57d48...452

[OPIgirl]

Nei. Det er ikke korrelasjon og kausalitet mellom bedre helse og levetid. Du må også vite at en kan fint være frisk hele arbeidslivet og deretter bli syk i gammel alder. Du ser sammenhenger der de ikke finnes.

Det siste du påstår er også motbevist - det er liten forskjell mellom kvinner som er gravide/har barn og de som ikke er det. Økningen er også like stor i begge grupper. Det er også ikke snakk om få prosenter med svært stor forskjell.

Hvor jeg har det fra? Vel fra SSB blant annet. Eller mener du virkelig at menn idag gjør like lite husarbeid som for eksempelvis 30 år siden?

Jeg har hørt mye vas men.. Det virker som du sier meg i mot bare for å si meg i mot. Kanskje det er du som ser sammenheng der det ikke finnes? Kanskje jeg har livserfaring. Noe jeg tviler på at du har. Siden majoriteten her inne er mellom 20- 30 år. Menn gjør mindre husarbeid enn kvinner. Det har ikke forandret seg så mye på 30 år. Jeg mener også bestemt at kvinner er bedre til å ta vare på egen helse, med trening, sunt kosthold og å gå til lege når det er nødvendig. Du kan si meg imot så mye du vil, men jeg kommer ikke til å være enig med deg. Høres ikke ut som SSB er særlig seriøst heller.

[MrSmith]

I 2013 tok 569 mennesker i Norge livet sitt, hvorav 387 menn og 180 kvinner. Dette er en betydelig forskjell, hva er grunnen?

http://www.nettavisen.no/nyheter/dette-ville-vrt-utenkelig-for-30-ar-siden/8514222.html

Anonymous poster hash: a2404...094

Menn er mer impulsive, handlekraftige, utålmodige, stolte, og har et sterkere temperament. Dette kombinert med svakere sosialt nettverk, gjør at flere menn generelt sett har lettere for å ty til vold, også mot seg selv.

[AnonymBruker]

Noe av svaret, mener jeg å ha lest, er at menn bruker mer voldsomme selvmordsmetoder. Kvinner tar ofte en pilleoverdose eller kutter seg, men mange overlever dette. Menn bruker mer metoder som skyting, trafikk"ulykke" eller henging.

Anonymous poster hash: 8d08b...331

[OPIgirl]

Selv kvinner som ikke har barn har mer fravær enn menn.

Anonymous poster hash: 92e62...a1a

Link?