Sliter veldig med nærvær av gutter

[AnonymBruker]

Skriver dette her i håp om noen råd, eller noen som muligens har opplevd det samme som meg. Jeg er snart 17 år gammel, jente. Så jeg er ikke særlig gammel, og vennligst ikke gi meg noen lekse i at jeg er for ung osv osv .. Det som har skjedd har skjedd, og jeg kan ikke gå tilbake på det.

Før var jeg veldig festglad. Jeg festet stort sett vær eneste helg, og jeg hang med veldig mange gutter. Hadde kjempe mange guttevenner, og var ikke det minste redd for å være sammen med gutter. Verken alene, eller med andre inni bildet.

Men denne sommeren skjedde det noe jeg bare ikke klarer å komme over, som har ødelagt hele mitt syn på gutter, og kjærlighet og sex generelt. Jeg var utrolig mye sammen med en fyr. Han var veldig snill, og jeg ble utrolig forelsket. Vi var mye sammen, og kysset og gjorde det "vanlige" før man tar det siste steppet.

En dag jeg skulle være med han hjem prøvde han veldig hardhendt og hinte til at vi skulle ta det siste steget, men jeg følte meg ikke helt klar og avviste han. Han tok absolutt ikke nei for et nei, og det ble veldig dramatisk. Jeg skrek, han slo. Det har tatt tid å inrøme for meg selv, men jeg ble rett og slett voldtatt. Har ikke sagt det til NOEN. Absolutt ingen. Jeg bare klarer ikke.

Etter dette var jeg bare så knust, og redd. Jeg drakk meg bort, og jeg ville bare glemme det. Alt jeg forbandt med sex var bare den helt forferdelige hendelsen, så jeg tenkte som så at det beste å gjøre var å glemme han, ved å ha sex med noen andre. Det hørtes ut som en veldig god ide syntes jeg da, så det endte med 3-4 one night stands. Helt til jeg skjønte at det bare ble verre.

Nå spyr jeg rett og slett bare av tanken. Jeg tåler ikke se meg selv i speilet. Jeg føler meg ekkel. Jeg får gåsehud bare en gutt gir meg et blikk, eller bare en av mine nærmeste guttevenner legger en hånd på meg. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre. For å komme over det. Jeg føler meg ikke klar for å snakke om det, og velger derfor å ta det anonymt her.

Anonymous poster hash: e95f9...727

[AnonymBruker]

Men kjære vene, lille venn!
Jeg anbefaler å oppsøke en psykolog, og si ifra til dine nærmeste om det som har skjedd deg. Det er helt forferdelig, og gutten som har gjort dette mot deg må også anmeldes. For det er absolutt ikke greit! Voldtekt er straffbart.

Anonymous poster hash: e95f9...727

[Gjest Gurgemeie]

Først og fremst: INTERNETT-KLEM!

Du må huske på at dette ikke er din feil, det er hans og hans alene. Du er heller ikke alene om dette her, det finnes så mange jenter som har opplevd det du har opplevd. Prøv å åpne deg, forsiktig, til en du virkelig stoler på. Mor, far, venninne? Søsken? En eller annen. Eller dra til et krisesenter for jenter i din situasjon. Det finnes også telefonhjelp å få. Eventuelt kan du sende inn dette til Klaraklok.no

Men husk at du har tatt et steg nå. Du har åpnet deg om det, selv om det "bare" er på et forum. Jeg håper virkelig du kan komme deg gjennom denne tøffe perioden for deg, for jo - jeg forstår fullt og helt hvorfor du har utviklet det synet på gutter som du har. All verdens lykke til videre for deg, kjære TS. Håper du innser at du betyr noe, og du er ikke alene. Og en dag vil du kunne leve med det som har skjedd, og jeg tviler ikke på at du kan finne en gutt som vil behandle deg med respekt og godhet.

[AnonymBruker]

Jeg er en gutt (17), men kjenner ei jente på samme alder som har også gått igjennom kjipe ting.

Det var på en fest da hun var 14, hun var full og ble voldtatt der og da av noen eldre (tror 17-18). I løpet av et par dager visste alle om det. Istedenfor å bli åpenlyst deppe, ser det ut til at hun istedet har gått den andre veien helt. Hun sover med mange florskjellige gutter nå, og oppførere seg mer "slutty" kan man si. Hun slutter å bry seg i klassene, snakker kun med vennene. Jeg tror hun gjør dette for å sette opp et slags skjold, slik at det hun føler innenfor aldri blir vist. Jeg håper det går bra med henne fremover da, at hun ikke får noen sammenbrudd eller noe.

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å vente litt med å skaffe deg kjæreste. Følelsene dine er nok i kaos nå, så det beste er nok å vente bare. Med tanke på vennene dine, så kan det være lurt å bare la tiden gå så blir du eventuelt bedre til å snakke (og være med dem) med dem igjen.

Et tips bare, IKKE fortell noen av vennene dine om det som hendte deg, hvis du vil at det skal forbli hemmelig. Jenta jeg fortalte om fortalte en veninne (som hun trodde hun kunne stole på, på den tiden var de besteveninner), og vi ser hvordan det gikk...

Anonymous poster hash: c5f5e...da7

[AnonymBruker]

Skriver dette her i håp om noen råd, eller noen som muligens har opplevd det samme som meg. Jeg er snart 17 år gammel, jente. Så jeg er ikke særlig gammel, og vennligst ikke gi meg noen lekse i at jeg er for ung osv osv .. Det som har skjedd har skjedd, og jeg kan ikke gå tilbake på det.

Før var jeg veldig festglad. Jeg festet stort sett vær eneste helg, og jeg hang med veldig mange gutter. Hadde kjempe mange guttevenner, og var ikke det minste redd for å være sammen med gutter. Verken alene, eller med andre inni bildet.

Men denne sommeren skjedde det noe jeg bare ikke klarer å komme over, som har ødelagt hele mitt syn på gutter, og kjærlighet og sex generelt. Jeg var utrolig mye sammen med en fyr. Han var veldig snill, og jeg ble utrolig forelsket. Vi var mye sammen, og kysset og gjorde det "vanlige" før man tar det siste steppet.

En dag jeg skulle være med han hjem prøvde han veldig hardhendt og hinte til at vi skulle ta det siste steget, men jeg følte meg ikke helt klar og avviste han. Han tok absolutt ikke nei for et nei, og det ble veldig dramatisk. Jeg skrek, han slo. Det har tatt tid å inrøme for meg selv, men jeg ble rett og slett voldtatt. Har ikke sagt det til NOEN. Absolutt ingen. Jeg bare klarer ikke.

Etter dette var jeg bare så knust, og redd. Jeg drakk meg bort, og jeg ville bare glemme det. Alt jeg forbandt med sex var bare den helt forferdelige hendelsen, så jeg tenkte som så at det beste å gjøre var å glemme han, ved å ha sex med noen andre. Det hørtes ut som en veldig god ide syntes jeg da, så det endte med 3-4 one night stands. Helt til jeg skjønte at det bare ble verre.

Nå spyr jeg rett og slett bare av tanken. Jeg tåler ikke se meg selv i speilet. Jeg føler meg ekkel. Jeg får gåsehud bare en gutt gir meg et blikk, eller bare en av mine nærmeste guttevenner legger en hånd på meg. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre. For å komme over det. Jeg føler meg ikke klar for å snakke om det, og velger derfor å ta det anonymt her.

Anonymous poster hash: e95f9...727

få deg en psykolog du er blitt skadet, og anmeld voldtekten

Anonymous poster hash: 26b8c...6f6

[Guybrush]

Skriver dette her i håp om noen råd, eller noen som muligens har opplevd det samme som meg. Jeg er snart 17 år gammel, jente. Så jeg er ikke særlig gammel, og vennligst ikke gi meg noen lekse i at jeg er for ung osv osv .. Det som har skjedd har skjedd, og jeg kan ikke gå tilbake på det.

Før var jeg veldig festglad. Jeg festet stort sett vær eneste helg, og jeg hang med veldig mange gutter. Hadde kjempe mange guttevenner, og var ikke det minste redd for å være sammen med gutter. Verken alene, eller med andre inni bildet.

Men denne sommeren skjedde det noe jeg bare ikke klarer å komme over, som har ødelagt hele mitt syn på gutter, og kjærlighet og sex generelt. Jeg var utrolig mye sammen med en fyr. Han var veldig snill, og jeg ble utrolig forelsket. Vi var mye sammen, og kysset og gjorde det "vanlige" før man tar det siste steppet.

En dag jeg skulle være med han hjem prøvde han veldig hardhendt og hinte til at vi skulle ta det siste steget, men jeg følte meg ikke helt klar og avviste han. Han tok absolutt ikke nei for et nei, og det ble veldig dramatisk. Jeg skrek, han slo. Det har tatt tid å inrøme for meg selv, men jeg ble rett og slett voldtatt. Har ikke sagt det til NOEN. Absolutt ingen. Jeg bare klarer ikke.

Etter dette var jeg bare så knust, og redd. Jeg drakk meg bort, og jeg ville bare glemme det. Alt jeg forbandt med sex var bare den helt forferdelige hendelsen, så jeg tenkte som så at det beste å gjøre var å glemme han, ved å ha sex med noen andre. Det hørtes ut som en veldig god ide syntes jeg da, så det endte med 3-4 one night stands. Helt til jeg skjønte at det bare ble verre.

Nå spyr jeg rett og slett bare av tanken. Jeg tåler ikke se meg selv i speilet. Jeg føler meg ekkel. Jeg får gåsehud bare en gutt gir meg et blikk, eller bare en av mine nærmeste guttevenner legger en hånd på meg. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre. For å komme over det. Jeg føler meg ikke klar for å snakke om det, og velger derfor å ta det anonymt her.

Anonymous poster hash: e95f9...727

Dette bør du jobbe med sammen med noen som er profesjonelle og kan hjelpe deg behandle tankene dine. Jeg tror ærlig talt ikke anonyme mennesker på et diskusjonsforum er rett sted å gå i et så alvorlig tilfelle. Jeg sier alvorlig da det du beskriver er en svært velkjent reaksjon hos unge voldtektsoffre og mennesker som har blitt utsatt for andre former for vold i nære relasjoner.

Jeg håper du tar dette til ettertanke og får bearbeidet de vonde tankene. Ønsker deg lykke til - og husk igjen, det du opplever er ikke skamfullt eller unormalt.

[AnonymBruker]

Skriver dette her i håp om noen råd, eller noen som muligens har opplevd det samme som meg. Jeg er snart 17 år gammel, jente. Så jeg er ikke særlig gammel, og vennligst ikke gi meg noen lekse i at jeg er for ung osv osv .. Det som har skjedd har skjedd, og jeg kan ikke gå tilbake på det.

Før var jeg veldig festglad. Jeg festet stort sett vær eneste helg, og jeg hang med veldig mange gutter. Hadde kjempe mange guttevenner, og var ikke det minste redd for å være sammen med gutter. Verken alene, eller med andre inni bildet.

Men denne sommeren skjedde det noe jeg bare ikke klarer å komme over, som har ødelagt hele mitt syn på gutter, og kjærlighet og sex generelt. Jeg var utrolig mye sammen med en fyr. Han var veldig snill, og jeg ble utrolig forelsket. Vi var mye sammen, og kysset og gjorde det "vanlige" før man tar det siste steppet.

En dag jeg skulle være med han hjem prøvde han veldig hardhendt og hinte til at vi skulle ta det siste steget, men jeg følte meg ikke helt klar og avviste han. Han tok absolutt ikke nei for et nei, og det ble veldig dramatisk. Jeg skrek, han slo. Det har tatt tid å inrøme for meg selv, men jeg ble rett og slett voldtatt. Har ikke sagt det til NOEN. Absolutt ingen. Jeg bare klarer ikke.

Etter dette var jeg bare så knust, og redd. Jeg drakk meg bort, og jeg ville bare glemme det. Alt jeg forbandt med sex var bare den helt forferdelige hendelsen, så jeg tenkte som så at det beste å gjøre var å glemme han, ved å ha sex med noen andre. Det hørtes ut som en veldig god ide syntes jeg da, så det endte med 3-4 one night stands. Helt til jeg skjønte at det bare ble verre.

Nå spyr jeg rett og slett bare av tanken. Jeg tåler ikke se meg selv i speilet. Jeg føler meg ekkel. Jeg får gåsehud bare en gutt gir meg et blikk, eller bare en av mine nærmeste guttevenner legger en hånd på meg. Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre. For å komme over det. Jeg føler meg ikke klar for å snakke om det, og velger derfor å ta det anonymt her.

Anonymous poster hash: e95f9...727

1.Slutt å ha ONS.

ONS er for voksne eller sexuelt trygge mennesker,dersom man skal ha glede av det.

Du hadde ingen erfaring med sex da voldtekten skjedde.Dermed er du mer sårbar,enn andre voldtektsoffre,med solid og gode sexerfaringer bak seg,før voldtekten skjedde.Disse bearbeider det raskere og lettere,enn en jomfru som blir voldtatt,tror jeg....Dette var første møte med sex med en mann-og det ble en grusom skremmende og vond opplevelse.Dette har nok skadet deg mye mer avorlig,enn du tror selv...mange reaksjoner kan komme i ettertid og t.o.m år etterpå...

2.Prøv å bearbeid det ved å inngå en sunn og god og trygg relasjon til en du blir forelsket i.Til en du kan stole på og utforsk sex sakte men sikkert på nytt,i ditt eget tempo.Du trenger gode opplevelser-for å komme over den fæle opplevelsen du hadde...tror det er eneste måten å bearbeide det på.En psykolog kan bare snakke.Lite de kan gjøre egentlig..med en så fæl og traumatisk opplevelse.Du må forstå at denne mannen ikke var helt normal og god i hodet...Og jeg håper du får møte noen snille forståelsesfulle og tolmodige menn,som kan hjelpe deg litt med å få gode opplevelser med sex.Det er vell den enkleste måten å reparere skaden på...Men unngå ONS og useriøse menn.Prøv å finn deg et mer seriøst forhold.

Anonymous poster hash: 86195...47b

[AnonymBruker]

Ikke veldig lurt å prøve å glemme ved å ligge med flere gutter. Det må du legge fra deg med en gang!

Anonymous poster hash: e95f9...727

[Gjest brutal_mann]

Dette må du få delt med noen som står deg nær. Du må få hjelp til å forstå at dette ikke var din feil og at du ikke har noen grunn til å føle skam for det som skjedde. Oppsøk gjerne voldtektsmottaket for å få hjelp til å finne frem til dem som kan følge deg opp profesjonelt.

Forstår at du ikke føleer deg klar til å snakke om det, men det alene er en helt grei åpning i en samtale med noen som vil og kan hjelpe deg. Ta ting litt etter litt, bygg tillit og ha alltid i bakhodet, dette var IKKE din feil!

[NonJuan]

Hei TS!

Huff, håret reiser seg på ryggen her, dette var virkelig hardt å lese. At du sliter med tanker og hva du bør gjøre er veldig forståelig.

Som andre sier her, bør du ta kontakt med en psykolog, da de vet hvor de skal gå videre med dette. De har Taushetsplikt og det er rett og slett ingen skam å snakke med en psykolog. Mange blir redd bare av tanken å gå dit. Men dette må du ta opp med noen. Forteller du det til din far eller mor tar dem kanskje livet av denne karen.

Men snakk med en psykolog og hør hva du skal gjøre videre. Jeg sier ikke at du ikke skal snakke med dine foreldre. Men siden det allerede har gått en del tid..

Menn som dette bør få sin straff. Og siden han nå har sluppet "Unna" med dette, kan det hende han vil gjøre dette igjen, kanskje ikke bare med deg, men med andre jenter.

Jeg skal ikke gjøre ting verre for deg, men skjer dette igjen og du ikke har sagt fra om dette, er du egentlig litt skyldig i det, spør du meg. Så vær så snill, oppsøk noen, Fastlege eller psykolog.

Du er ei ung jente og har HELE livet foran deg, du skal føle deg trygg og ha det godt.

One Night Stand, er bare tull og hjelper ikke, så la det ligge til du føler deg trygg.

LYKKE TIL

Klem fra Non Juan

[AnonymBruker]

Hei TS!

Huff, håret reiser seg på ryggen her, dette var virkelig hardt å lese. At du sliter med tanker og hva du bør gjøre er veldig forståelig.

Som andre sier her, bør du ta kontakt med en psykolog, da de vet hvor de skal gå videre med dette. De har Taushetsplikt og det er rett og slett ingen skam å snakke med en psykolog. Mange blir redd bare av tanken å gå dit. Men dette må du ta opp med noen. Forteller du det til din far eller mor tar dem kanskje livet av denne karen.

Men snakk med en psykolog og hør hva du skal gjøre videre. Jeg sier ikke at du ikke skal snakke med dine foreldre. Men siden det allerede har gått en del tid..

Menn som dette bør få sin straff. Og siden han nå har sluppet "Unna" med dette, kan det hende han vil gjøre dette igjen, kanskje ikke bare med deg, men med andre jenter.

Jeg skal ikke gjøre ting verre for deg, men skjer dette igjen og du ikke har sagt fra om dette, er du egentlig litt skyldig i det, spør du meg. Så vær så snill, oppsøk noen, Fastlege eller psykolog.

Du er ei ung jente og har HELE livet foran deg, du skal føle deg trygg og ha det godt.

One Night Stand, er bare tull og hjelper ikke, så la det ligge til du føler deg trygg.

LYKKE TIL

Klem fra Non Juan

Takk for svar!

Jeg har vært hos psykolog nå, en time. Usikker på om jeg vil noe mer, for det gjorde egentlig bare ting verre. Altså, alle minnene kommer tilbake, og jeg bare spyr av tanken. Alle "tilbakeblikk" i hjernen bare gjør meg syk, og av å snakke om det med noen får jeg nok av de for å si det sånn. Og griner mer enn jeg snakker.

Psykologen anbefalte å si det til foreldrene mine, og også anmelde fyren for alt han har gjort. Men jeg bare tør ikke. Er så redd det skal komme ut, og folk skal få vite at jeg har blitt voldtatt av han ogsånt. Greia er at vi går på samme skole, og vi begge er ganske "høyt i vennerangen" om man kan si det sånn, så det hadde bare blitt helt krise.

Greia er at jeg tror bare ikke han bryr seg, eller eier noe som helst "skyldfølelse". Da han til og med har prøvd å snakke til meg etterpå, på melding som om ingenting har skjedd. En gang kom han bort til meg og mine venner i kantina, og bare slo av en prat som at alt var helt normalt, og jeg var tvunget til å bare smile og snakke med .. Det var helt jævlig.

Om jeg sier noe kommer det garantert ut, og det vil egentlig bli verre for begge to tror jeg.

Anonymous poster hash: e95f9...727

[NonJuan]

Takk for svar!

Jeg har vært hos psykolog nå, en time. Usikker på om jeg vil noe mer, for det gjorde egentlig bare ting verre. Altså, alle minnene kommer tilbake, og jeg bare spyr av tanken. Alle "tilbakeblikk" i hjernen bare gjør meg syk, og av å snakke om det med noen får jeg nok av de for å si det sånn. Og griner mer enn jeg snakker.

Psykologen anbefalte å si det til foreldrene mine, og også anmelde fyren for alt han har gjort. Men jeg bare tør ikke. Er så redd det skal komme ut, og folk skal få vite at jeg har blitt voldtatt av han ogsånt. Greia er at vi går på samme skole, og vi begge er ganske "høyt i vennerangen" om man kan si det sånn, så det hadde bare blitt helt krise.

Greia er at jeg tror bare ikke han bryr seg, eller eier noe som helst "skyldfølelse". Da han til og med har prøvd å snakke til meg etterpå, på melding som om ingenting har skjedd. En gang kom han bort til meg og mine venner i kantina, og bare slo av en prat som at alt var helt normalt, og jeg var tvunget til å bare smile og snakke med .. Det var helt jævlig.

Om jeg sier noe kommer det garantert ut, og det vil egentlig bli verre for begge to tror jeg.

Anonymous poster hash: e95f9...727

Hei TS

Vet du jeg er skikkelig stolt over deg!! Virkelig stolt!!! Du har tatt et STORT SKRITT og det er det respekt over. Jeg vet hvor mye det må ha kostet deg. Du er sterkere enn du tror!!

Ja, om psykologen sier du bør nevne dette for dine foreldre, er det rett. Du bør snakke med den du føler deg tryggest med. Og også fortelle dem hvor viktig dine tanker på hva som skal skje videre. Med tanke på rykter og lignende. At du forteller ikke de dette for at du skal få det verre, men for at du vil stole på dem og hjelpe deg igjennom dette. Du trenger støttespillere og ingenting er bedre enn sine egne foreldre egentlig. Har du fått noen ny time hos Psykologen?

Jeg er virkelig stolt av deg, det skal du vite. Utrolig sterkt gjort.

Da han ikke engang føler skyld i dette, er jeg redd det vil skje igjen. Ikke med deg, men med noen andre.

At du vil unngå at det skjer er også utrolig viktig her.

Men du MÅ tenke på deg selv.... Det er ditt liv. Det er du som skal ha et positivt bilde av menn og voksne handlinger.

Du får ikke lov å gå rundt og ha det vondt TS.

Jeg er her jeg... om du vil taste mer....

Bare ikke glem at du er sterk!! Mye sterkere enn du tror!