Homofil?

[AnonymBruker]

jeg er en mann som kun har fantasier om samme kjønn. Har aldri fantasert om kvinner noen gang. Jeg har kvinnelig kjæreste og når vi har sex, må jeg bruke fantasier om menn for å bli tent.

Ute i den " virkelige" verden ser jeg ikke på menn og tenker at han eller han var fin. På den andre siden, har jeg heller ikke opplevd den tenningen med kvinner heller.

Jeg føler at jeg tenner seksuelt på menn, men har ikke opplevd å bli forelsket. Må legge til at jeg aldri heller har hatt ett fast/langvarig forhold til en mann. Tidligere har jeg hatt erfaring i tenårene, som mange andre har. Har også hatt en erfaring med en mann i senere tid, men det opplevdes som noe ubehagelig pga settingen og mangel på kjemi.

Er det andre som har opplever det samme som jeg, at det å forelske seg og det at seksualiteten retter seg mot samme kjønn?

Og du som definerer deg som homofil, hva er det som gjør at du setter den merkelappen på deg selv. Og opplevde du tenning på menn før du hadde et seriøst forhold til en mann. Altså at du kunne føle mer enn "bare" en seksuell tenning?

Håper det er noen som har lyst å svare

Anonymous poster hash: 4f648...476

[Gjest Coolaid]

Nå er jeg ikke i målgruppen som du kanskje ønsker svar fra, men har litt synspunkter likevel.

For meg virker det som om du tiltrekkes av menn og burde utforske dette mer. Det virker også som om du er avhengig av kjemi, setting, trygghet, gjensidig kjærlighet osv. Det er kanskje forklaringen på at du ikke syns din homofile erfaring ikke var så vellykket. Jeg tror at det er like viktig uansett om man er heterofil eller homofil.

Det viktigste for deg bør være at du har det bra. Da lurer jeg litt på forholdet til din kvinnelige kjæreste, hvordan oppleves det for deg ? Må du skjule hvem du egentlig er? I så fall kan det ikke være bra for hverken deg eller kjæresten din.

Håper du finner ut hvem og hva du er, slik at du får best mulig livskvalitet. Kanskje LLH har forum hvor du kan prate med mennesker som går igjennom det samme som du gjør? Du er garantert ikke alene.

Lykke til

[kristinej]

Hei! Jeg er biseksuell, men ikke bifil. Så jeg ser litt samme greia som hos deg. Jeg synes at samme kjønn er seksuelt tiltrekkende, men har aldri vært forelsket/hatt følelser for noen av samme kjønn. Du trenger nødvendigvis ikke å være homofil fordi at du blir seksuelt tiltrukket av samme kjønn, men om du er homofil så er det ikke noe problem det heller. Det er utrolig vanskelig å definere seksualitet, fordi det finnes så mange underkategorier. Meg foreksempel, jeg er heterofil, men biseksuell, hva kaller man det liksom?

Enig i det personen ovenfor her sier også. Lykke til

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke i målgruppen som du kanskje ønsker svar fra, men har litt synspunkter likevel.

For meg virker det som om du tiltrekkes av menn og burde utforske dette mer. Det virker også som om du er avhengig av kjemi, setting, trygghet, gjensidig kjærlighet osv. Det er kanskje forklaringen på at du ikke syns din homofile erfaring ikke var så vellykket. Jeg tror at det er like viktig uansett om man er heterofil eller homofil.

Det viktigste for deg bør være at du har det bra. Da lurer jeg litt på forholdet til din kvinnelige kjæreste, hvordan oppleves det for deg ? Må du skjule hvem du egentlig er? I så fall kan det ikke være bra for hverken deg eller kjæresten din.

Takk for fint svar:) alle som vil må gjerne svare.

Ja, tiltrekkes menn og lurer vel på hvor mye det betyr for meg. For min del høres det spennende ut å ha et forhold til en mann og kunne føle det samme som heterofile, nemlig nærhet og det å føle seg oppriktig glad i noen. Når jeg tenker på det, betyr ikke kjønn noe i den sammenheng, så lenge jeg får muligheten til å kjenne på dette.

Min kjæreste er vel klar over min "krise" og jeg har vært ærlig og åpen helt fra starten. Jeg har i lang tid tenkt på at jeg bifil og ikke homofil. men når jeg analyserer meg selv nærmere, finner jeg ut at det kun er menn som tenner meg seksuelt. Det som er litt pussig er at det har jo alltid vært slik at jeg har fantasert om samme kjønn og når andre i fellesskap har sett "den" fine damen, har ikke jeg nødvendigvis opplevd det samme. Samtidig som at dette har vært normalen, har jeg på samme tid undertrykt eller hatt en distanse til det at det ikke har vært tilgjengelig på et bevisst nivå. Tidligere har jeg faktisk ikke stilt spørsmål ved min egen seksualitet.

Tanken på å bryte ut av forholdet ser jeg ikke lett på. Vi har vært sammen i lang tid. Det å bryte ut av et forhold er ikke lett, særlig mtp på en blir bundet til sin partner uansett om det er på godt eller vondt.

Skulle gjerne truffet andre i samme situasjon og hørt hvordan de fant seg selv:) Noen er jo så heldig at de ikke stiller spørsmål ved sin egen seksualitet, om de er homofil eller hetero. Litt misunnelig på de nå kjenner jeg.

Anonymous poster hash: 4f648...476