arbeidsledig lenge, hvordan holde humøret oppe?

[AnonymBruker]

til dere som har vært arbeidssøkende i over 6 måneder, hvordan holder dere ut økonomisk og mentalt?

Trenger tips og råd, holder på å gå helt i kjelleren

Anonymous poster hash: b566a...68c

[AnonymBruker]

til dere som har vært arbeidssøkende i over 6 måneder, hvordan holder dere ut økonomisk og mentalt?

Trenger tips og råd, holder på å gå helt i kjelleren

Anonymous poster hash: b566a...68c

Begynn å jobbe som tilkallingsvakt på sykehjem eller i barnehage. Sitte hjemme er regelrett farlig for psyken.

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Hva slags stillinger søker du? Og hvor mange?

Jeg var ledig i 4 mnd, så jobbet jeg i 1 mnd. Deretter ledig i 4 mnd igjen og fått jobb i 1 mnd igjen. Dette er korte engasjementer men mye bedre enn om jeg skulle vært hjemme hele perioden. Dessuten får jeg et bein innenfor bedriften, og kan i tillegg se om dette er en bransje jeg trives i.

Føler med deg - det er vanvittig tungt å gå sånn

Anonymous poster hash: 553d9...76f

[AnonymBruker]

til dere som har vært arbeidssøkende i over 6 måneder, hvordan holder dere ut økonomisk og mentalt?

Trenger tips og råd, holder på å gå helt i kjelleren

Anonymous poster hash: b566a...68c

Var ledig i 7 måneder som nyutdannet. Økonomisk gikk det greit da jeg flytta inn på gutterommet igjen og hadde gratis mat og bolig.

Flytta ut igjen med en gang jeg fikk jobb.

Jeg hadde mye fritid den gangen. Jeg brukte tiden på å trene mye i tillegg til å lese mye. Mentalt var det vanskelig da jeg ble veldig sosialt isolert i den perioden.

Anonymous poster hash: d8672...89f

[AnonymBruker]

Var ledig i 7 måneder som nyutdannet. Økonomisk gikk det greit da jeg flytta inn på gutterommet igjen og hadde gratis mat og bolig.

Flytta ut igjen med en gang jeg fikk jobb.

Jeg hadde mye fritid den gangen. Jeg brukte tiden på å trene mye i tillegg til å lese mye. Mentalt var det vanskelig da jeg ble veldig sosialt isolert i den perioden.

Anonymous poster hash: d8672...89f

Søkte du på alt av butikkjobber + åpne søknader/ringe rundt til sykehjem og barnehage osv da? Ingenting å få på 7 mnd..?

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Jeg er der selv, er nuytdannet og er flyttet inn hjemme hos mamma i mellomtiden. Jeg har sagt meg frivillig hos Røde Kors, trener mye og går turer med hunden min. Det er lurt å trene da det er sunt både fysisk og psykisk, og da setter en seg gjerne mål man jobber mot. Gjør ting du liker, prøv å få en ny hobby.

Anonymous poster hash: 92d68...dc3

[AnonymBruker]

Jeg er der selv, er nuytdannet og er flyttet inn hjemme hos mamma i mellomtiden. Jeg har sagt meg frivillig hos Røde Kors, trener mye og går turer med hunden min. Det er lurt å trene da det er sunt både fysisk og psykisk, og da setter en seg gjerne mål man jobber mot. Gjør ting du liker, prøv å få en ny hobby.

Anonymous poster hash: 92d68...dc3

Har ikke du heller meldt deg som tilkallingsvikar på sykehjem, barnehage og skole?

Sånn generelt: Jeg begynner nesten å bli litt skeptisk til de som går hjemme fordi de ikke finner jobb. Jeg nekter å tro på det. Man finner alltids en eller annen jobb i Norge. Jeg fikk heller ikke jobb da jeg var nyutdannet, meldte meg på vikarbyrå og fikk noen kjipe vikariater, jobbet helger på sykehjem osv. Alt for å overleve. Vil ikke at samfunnet skal betale for meg så lenge ikke det er sykdom som holder meg hjemme..

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Har ikke du heller meldt deg som tilkallingsvikar på sykehjem, barnehage og skole?

Sånn generelt: Jeg begynner nesten å bli litt skeptisk til de som går hjemme fordi de ikke finner jobb. Jeg nekter å tro på det. Man finner alltids en eller annen jobb i Norge. Jeg fikk heller ikke jobb da jeg var nyutdannet, meldte meg på vikarbyrå og fikk noen kjipe vikariater, jobbet helger på sykehjem osv. Alt for å overleve. Vil ikke at samfunnet skal betale for meg så lenge ikke det er sykdom som holder meg hjemme..

Anonymous poster hash: 218f1...a45

Dette er fullstendig irrelevant, kom deg ut av tråden.

Og nei, det er ikke bare bare å få jobb idag, du får ta deg sammen og begynne å følge med i tiden. Det er langt tøffere å få jobb i dag enn for bare 5-10 år siden. Olja på vei ned, effektivisering her og der i mange sektorer, osv, gjør sitt til at det er færre arbeiesplasser per innbygger. Og denne utviklinga går fremover.

Anonymous poster hash: dee2b...33b

[AnonymBruker]

Dette er fullstendig irrelevant, kom deg ut av tråden.

Og nei, det er ikke bare bare å få jobb idag, du får ta deg sammen og begynne å følge med i tiden. Det er langt tøffere å få jobb i dag enn for bare 5-10 år siden. Olja på vei ned, effektivisering her og der i mange sektorer, osv, gjør sitt til at det er færre arbeiesplasser per innbygger. Og denne utviklinga går fremover.

Anonymous poster hash: dee2b...33b

Virkelig? Jeg har da skaffet meg flere vikariater de siste 5 årene både i Oslo og i mindre byer på østlandet, mens jeg ventet på "drømmejobben". Hvis man virkelig vil (og er normalt oppegående) så finner man en midlertidig jobb mens man venter på relevant jobb, men det nytter ikke å være kresen. Kanskje må man, i verste fall, jobbe som telefonselger i en liten periode.. Eller i barnehage.. Jeg mener det er mye bedre for helsa enn å gå hjemme hvertfall. Jeg har full forståelse for at noen går hjemme 1-3 mnd mens de søker jobb, men ikke 6 og 7 mnd som er blitt nevnt i denne tråden. Da har man rett og slett ikke prøvd hardt nok.

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Virkelig? Jeg har da skaffet meg flere vikariater de siste 5 årene både i Oslo og i mindre byer på østlandet, mens jeg ventet på "drømmejobben". Hvis man virkelig vil (og er normalt oppegående) så finner man en midlertidig jobb mens man venter på relevant jobb, men det nytter ikke å være kresen. Kanskje må man, i verste fall, jobbe som telefonselger i en liten periode.. Eller i barnehage.. Jeg mener det er mye bedre for helsa enn å gå hjemme hvertfall. Jeg har full forståelse for at noen går hjemme 1-3 mnd mens de søker jobb, men ikke 6 og 7 mnd som er blitt nevnt i denne tråden. Da har man rett og slett ikke prøvd hardt nok.

Anonymous poster hash: 218f1...a45

Nå er spørsmålet hvordan man holder ut økonomisk og mentalt, gitt at premisset er at en står uten jobb. Og om du mener at folk "ikke prøver hardt nok" har du ingen forutsetning for å si noe om, det er forskjeller på folk og man har forskjellige forutsetninger for å få jobb i det hele tatt. Så pell deg vekk.

Anonymous poster hash: dee2b...33b

[AnonymBruker]

Det er hardt å være arbeidsledig over lengre tid. For min del hjalp det litt for det mentale å kunne snakke med min far som jeg følte kom med konstruktive tilbakemeldinger. Jeg er gift, så økonomien gikk det greit med på den tiden også. Det var kanskje mest selvfølelsen det gikk på. Når man får hundre slag i trynet der alle går på det at man ikke har erfaring nok, derfor kan man ikke få jobben. Da blir man sliten psykisk. Jeg har gått til psykolog tidligere. Jeg har også som nevnt snakket med min far som kjente meg godt nok til å kunne si at nå måtte jeg ta en liten ferie fra jobbsøkingen da han merket at jeg var sliten og nedbrutt. Jeg har vært innom det jeg kan (altså, antall) av kurs og praksisplasser via NAV. Ikke at det hjalp meg noe særlig for selve jobbsøkingen egentlig. Det viktigste for meg har vært å melde seg på alle slags vikarlister som finnes i området.

Så er det viktig å huske på at du er god nok som person selv om du ikke har en jobb. Du har noe du kan bidra med et sted! Det gjelder bare å ikke gi opp, å finne det rette stedet!

Sånn ellers kan det være smart å prøve å gjøre en positiv ting for deg selv hver dag mtp det mentale. Enten det er å låne en film på biblioteket, eller hva det måtte være. En annen svært viktig ting er å gå på tur minst en halv time hver dag for å få i seg nok sollys. Det er faktisk direkte med på å hindre depresjon om man gjør det.

Anonymous poster hash: 27d1c...374

[AnonymBruker]

Nå er spørsmålet hvordan man holder ut økonomisk og mentalt, gitt at premisset er at en står uten jobb. Og om du mener at folk "ikke prøver hardt nok" har du ingen forutsetning for å si noe om, det er forskjeller på folk og man har forskjellige forutsetninger for å få jobb i det hele tatt. Så pell deg vekk.

Anonymous poster hash: dee2b...33b

Jeg skjønner ikke hvorfor du må være så frekk. "Pell deg vekk" liksom.. jaja.

Jeg mener det beste for helsa er Å SØKE jobber. Man må prøve hardt. Er det så utrolig? Det er ikke jeg som har funnet på at enkelte har litt lettere for å "nave" osv i dag.. Samfunnet er i endring. Mange unge har høye forventninger til sin første jobb, og det er jo en kjennsjerning at mange nekter plent å jobbe i barnehage eller på sykehjem mens de venter på drømmejobben.

Jeg mener ikke å være fæl, men jeg har inntrykk av at når man ikke klarer å skaffe seg jobb innen 6 mnd så har man ikke prøvd absolutt alt (dette forutsetter selvfølgelig at man er frisk og normal, noe jeg regner med er tilfelle hos ts siden hun ikke har sagt noe annet).

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Du har krav på en eller annen form for støtte økonomisk.

Mentalt er det tøft i lengden, tror nok det er viktig å trene, gå tur, komme seg ut, finne på hyggelige ting for å opprettholde en normalitet.

Kjenner på kjelleren selv i dag.

Anonymous poster hash: 48e92...849

[AnonymBruker]

Dere som tror at det er så lett å få seg jobb som ringevikar på sykehjem, dere bor kanskje ikke i Oslo eller andre byer? For her er det overflod av arbeidslystne innvandrere uten helseutdanning som gjerne jobber doble vakter og tar alt de får. Det er knallhard kamp om ledige vakter, og miljøet blir deretter. Er så lei av at ringevikar på sykehjem fremstilles som universalløsningen for alle arbeidsledige. Ta det fra en som er på innsiden av systemet: Det er ikke slik det funker.

Anonymous poster hash: a4d03...c9f

[AnonymBruker]

Dere som tror at det er så lett å få seg jobb som ringevikar på sykehjem, dere bor kanskje ikke i Oslo eller andre byer? For her er det overflod av arbeidslystne innvandrere uten helseutdanning som gjerne jobber doble vakter og tar alt de får. Det er knallhard kamp om ledige vakter, og miljøet blir deretter. Er så lei av at ringevikar på sykehjem fremstilles som universalløsningen for alle arbeidsledige. Ta det fra en som er på innsiden av systemet: Det er ikke slik det funker.

Anonymous poster hash: a4d03...c9f

Det er ikke univarsalløsning nei, men lett er det. Flytta til Oslo i 2012 og fikk jobb på er sykehjem og hjemmetjenesten innen 2 uker, og det er ikke noe spesielt med meg..

Flyttet nylig til en annen by på østlandet også, sykehjemjobb innen et par uker her også.. Ingen av venninnene mine, INGEN av dem har hatt problemer med å finne arbeid heller (enten det var rett fra vidregående eller nå). Nekter og tro at vi er 12-15 jenter med rein flaks. Jeg tror det er 80% innstilling og resten flaks..

Men det er nå min mening. :-)

Anonymous poster hash: 218f1...a45

[AnonymBruker]

Det er ikke univarsalløsning nei, men lett er det. Flytta til Oslo i 2012 og fikk jobb på er sykehjem og hjemmetjenesten innen 2 uker, og det er ikke noe spesielt med meg..

Flyttet nylig til en annen by på østlandet også, sykehjemjobb innen et par uker her også.. Ingen av venninnene mine, INGEN av dem har hatt problemer med å finne arbeid heller (enten det var rett fra vidregående eller nå). Nekter og tro at vi er 12-15 jenter med rein flaks. Jeg tror det er 80% innstilling og resten flaks..

Men det er nå min mening. :-)

Anonymous poster hash: 218f1...a45

Og fikk du jobbe mer enn en skarve helgevakt i ny og ne, eller fikk du en inntekt å leve av over tid? Der jeg jobber, får vi inn flere søknader i måneden. Det er alt fra studenter, innvandrere, sykepleiere som ikke får nok vakter andre steder, som søker. De fleste skriver at de vil jobbe så mye som mulig, og samtidig er det kamp mellom de som allerede har jobbet der en stund, for å få nok vakter til å leve av.

Anonymous poster hash: a4d03...c9f

[AnonymBruker]

Gikk galt i quotingen over her...

Anonymous poster hash: a4d03...c9f

[J_9]

For meg hjalp det å finne en serie som jeg kunne bli helt lost i! Det å bli hekta på serier er ekstremt tidsdrivende. Også dro jeg på besøk elns på kvelden da folk kom hjem fra arbeid

Jeg søkte på over 200jobber (er ikke tull) fikk bare en vaskejobb i 3uker før jeg nå er vikar som resepsjonist.

Spør ALLE du kjenner om du kan få en jobb igjennom de. Desverre er det få som egentlig får jobb av å søke, i og med at når du søker er det allerede kanskje 200stk med bedre kompetanse som har søkt før deg. Så jeg vil anbefale deg å spørre alle du kjenner om de kjenner noen som trenger hjelp eller noe. Prøv å få mest mulig på CVen! Et annet tips er å istedefor søke på nettet, besøk heller plassen som søker folk og vær det hyggeligste mennesket på jord, da vil de forhåpentligvis se et fatastisk potensiale i deg

Jeg har troen på at du vil finne deg en jobb etterhvert, du må bare smøre deg et fett lag med tålmodighet!

Lykke til

[Gjest Evans]

Jeg er i samme boks, og sliter med det selv. Er så mange som sier at denne perioden må jeg bare nyte, for jobbe skal jeg uansett gjøre resten av livet. Men fatter ikke hvordan jeg skal klare å nyte denne tilværelsene: så og si ikke noe penger, føler meg mislykket og orker ikke være sosial lenger.

Dagene mine går med til å skrive søknader, se etter jobber, forberede telefonsamtaler til aktuelle arbeidssteder. Ellers pusler jeg litt rundt i huset og går tur med hunden.

Ser ovenfor at det har tatt opp at vi som er arbeidsledige ”naver”. Jeg mottar ikke en krone fra NAV, og jeg er nok ikke den eneste. Ikke alle, så få som som går arbeidsledige har krav på noe fra NAV, eller søker om noe.

[AnonymBruker]

Jeg har riktignok bare vært arbeidsledig i fem måneder, men svarer likevel. Jeg overlever økonomisk med å studere videre ved universitetet mitt og dermed ha rett på mer studielån. Har heldigvis rett på tre år til med lån (inkludert inneværende semester), men vil helst ikke ha mer enn et år ekstra med gjeld da, så håper jeg klarer å få jobb innen sommeren. Ellers ville jeg slitt økonomisk, da jeg ikke har krav på penger fra NAV pga for lav inntekt som student.

Til tross for at jeg studerer videre sliter jeg også mye med motivasjonen. De fleste av studievennene mine har fått seg jobber, og merker at jeg er ganske misunnelig på dem som har gode lønninger i stedet for å måtte ha en ny eksamensperiode og mer lån.. Har heldigvis en kjæreste som er flink til å få opp motivasjonen min når jeg er demotivert og begynner å innbille meg at jeg aldri kommer til å få jobb. Hjelper også på humøret å bruke mye tid med venner, og har også sett mye på diverse morsomme serier (som Entourage, Modern Family, New Girl osv.). Hjalp også en del på motivasjonen at jeg endelig fikk masterkarakteren min, og at den var svært bra.

Lykke til til alle andre som er på jobbjakt! Håper vi snart får oss jobb!

Anonymous poster hash: c741c...f20