tenåringsdatter

[AnonymBruker]

Enig i at mange av svarene her virker skremmende. Hive ut ungen?

Det er veldig vanskelig å gi noen råd når man vet så lite om jenta. Jeg prøver å tenkte litt alternativt her: Jeg har vært gjennom beintøffe perioder med et av mine barn. Barnet var da riktignok ikke tenåring, men mange av "symptomene" var like. Min erfaring er at kamper løser noe, men ikke alt. Av og til kan løsningen være å gi barnet ekstra doser med oppmerksomhet i positiv forstand; gjøre noe fint for henne, finne på noen sammen som hun liker, vise at du er glad i henne og bryr deg, vise interesse og respekt for valgene hennes (så fremst det ikke er farlige valg) osv.

Anonymous poster hash: b0fa8...7cd

[millenille]

Hun får ikke penger av oss så lenge hun ikke gjør pliktene sine..Har også slått av bruken av mobil og mobilnett i perioder når hun ikke svarer når vi prøver å få kontakt..

[AnonymBruker]

Broren min er slik, han er 16 nå. Mamma og pappa har lagt inn slik begrensning at nettet stenges kl 22 om kvelden for å tvinge han til nok søvn på en måte. De har også kjøpt vekkeklokke til han av den gamle sorten, så kl 22.30 må telefonen legges på kommoden i gangen. Dette har hjulpet veldig! Han sover lange gode netter og er virkelig den personen vi egentlig vet han her. Nå er han høfflig, hjelpsom og omsorgsfull. Vet du at hun får nok søvn? Dette spiller en veldig stor rolle.

Hun blir sikkert kjempesint og frustrert i begynnelsen, men hold ut så blir det kanskje MYE bedre!

Anonymous poster hash: 837eb...258

[FruRaeder]

Hormoner, trassalder, selvstendighet uten å være selvstendig. Det er ikke sikkert hun forstår selv hvor vanskelig hun er.

Flere ungdommer oppfører seg slik i tenårene. Det er normalt, men du må være forelder og du må være konsekvent i denne perioden.

[AnonymBruker]

Hun hadde samtaler med helsesøster og bup i vinter uten at d hjalp noe særlig..kan ikke hive henne ut, hvem skal da ta vare på henne? Hun har sine gode perioder, men d er tøft når d står på. Gleder meg til den dagen hun er blitt voksen og selvstendig. Føler nå at d er en hårfin balansegang der jeg på den ene siden står i fare for å miste henne.

Men må bo borte en periode fordi hun er så krenket over å bli kalt drittunge?!

Hun oppfører seg jo som en! Enig med de over: snurp igjen lommebok!

Anonymous poster hash: 888c9...208