Lærerstudent og tidligere mobbeoffer

[AnonymBruker]

Opp gjennom hele grunnskolen ble jeg mobbet + fikk ikke ordentlig oppfølging hjemme. Jeg studerte en bachelor etter vgs og har nå begynt på PPU. Problemet mitt er at jeg får helt angst i praksis, alle minnene jeg trodde jeg var ferdig med kommer tilbake og jeg kjenner det knyter seg i magen. Er pga mobbingen veldig selvkritisk og har dårlig selvtillit. Trodde virkelig ikke det var så ille, men møtte virkelig meg selv i døra i praksis.
Er det noen andre som har lignende erfaringer? Jeg prøver så godt jeg kan å fullføre, men vet ikke om jeg greier

Anonymous poster hash: e0c35...051

[AnonymBruker]

Jeg har blitt alvorlig psykisk syk av traumer etter mobbing. Dette oppsto i møte med skole (som elev) og jeg går nå på tilrettelagt skole.

Har du mulighet til å ta kontakt med sosiallærer eller helsesøster på skolen du jobber eller evt. psykolog eller lignende som du kan prate med?

Anonymous poster hash: 9ee1a...d66

[AnonymBruker]

Kanskje det hadde hjulpet å snakke med en psykolog? Mange barn lukter jo sånn usikkerhet på mils avstand dessverre(jeg hadde sikkert blitt slaktet første dagen selv ), så er kanskje greit å bare røske opp i det en gang for alle og ikke la denne delen av fortiden din definere deg:)

Anonymous poster hash: 6cb22...973

[AnonymBruker]

Jeg droppet ut av lærerutdanningen på grunn av det der. Sånt er ikke for alle.

Anonymous poster hash: 210fe...282

[AnonymBruker]

Jeg går lærerstudiet, og ble mobbet hele barneskolen også. Sånt sitter i, men jeg velger å ikke la dette ødelegge. Stå i det, hold ut! Du blir vant med lærersituasjonen etterhvert, og vil vokse og bli tøffere! Ikke gi opp. Læreryrket er ett av de tryggeste yrkene på andre måter.

Anonymous poster hash: ded51...e5c

[AnonymBruker]

Jeg har blitt alvorlig psykisk syk av traumer etter mobbing. Dette oppsto i møte med skole (som elev) og jeg går nå på tilrettelagt skole.

Har du mulighet til å ta kontakt med sosiallærer eller helsesøster på skolen du jobber eller evt. psykolog eller lignende som du kan prate med?

Anonymous poster hash: 9ee1a...d66

Jeg tror det skal være en rådgiver på høgskolen som kan litt om psykiske utfordringer. Er kanskje lurt å snakke med ham. Takk for forslaget, jeg har ikke engang tenkt på det.

Kanskje det hadde hjulpet å snakke med en psykolog? Mange barn lukter jo sånn usikkerhet på mils avstand dessverre(jeg hadde sikkert blitt slaktet første dagen selv ), så er kanskje greit å bare røske opp i det en gang for alle og ikke la denne delen av fortiden din definere deg:)

Anonymous poster hash: 6cb22...973

Tror jeg kanskje bør snakke med noen, ja. Er slitsomt å ha det sånn, føle at man er mindre verdt... Tror faktisk ikke elevene merket noe, de var veldig greie sånn sett. Merket bare selv at jeg var veldig anspent og kvapp til når de begynte å tulle på typisk ungdomsvis.

Jeg droppet ut av lærerutdanningen på grunn av det der. Sånt er ikke for alle.

Anonymous poster hash: 210fe...282

Jeg kommer nok aldri til å jobbe som lærer, nei. Så vondt vil ikke jeg meg selv. Vil likevel forsøke å fullføre, sånn at jeg kanskje kan bruke utdannelsen til noe annet. Tror ikke jeg kan bruke bacheloren til så mye annet, dessverre. Har bachelor i språkfag.

Jeg går lærerstudiet, og ble mobbet hele barneskolen også. Sånt sitter i, men jeg velger å ikke la dette ødelegge. Stå i det, hold ut! Du blir vant med lærersituasjonen etterhvert, og vil vokse og bli tøffere! Ikke gi opp. Læreryrket er ett av de tryggeste yrkene på andre måter.

Anonymous poster hash: ded51...e5c

Takk for det Det er i det minste en trøst å vite at man ikke er alene

Anonymous poster hash: e0c35...051

[Noope]

De som har blitt mobbet selv har jo også en innebygget innsikt til å se når et barn i klassen ikke har det godt selv, tenker jeg. Det er fordeler ved alt!

Jeg har hatt så mange ulike typer lærere at, vel, det er vanskelig å beskrive hvor ulike de var. Alt fra rocka mann til streng gammel dame til super-blond ung jente. Man venner seg til alle.

Endret 29. november 2014 av Noope

[Gjest Lillia]

[AnonymBruker]

De som har blitt mobbet selv har jo også en innebygget innsikt til å se når et barn i klassen ikke har det godt selv, tenker jeg. Det er fordeler ved alt!

Jeg har hatt så mange ulike typer lærere at, vel, det er vanskelig å beskrive hvor ulike de var. Alt fra rocka mann til streng gammel dame til super-blond ung jente. Man venner seg til alle.

Til ts:

Det kan være du blir en lærer som kan gjøre stor forskjell i en persons liv på grunn av dine erfaringer.

Anonymous poster hash: 9ee1a...d66

[rillemille]

Send meg gjenre en PM om du ønsker det Jeg går lærerstudiet nå og ble mobbet i 11 år, så jeg vet hvor vanskelig det kan være.

[AnonymBruker]

Læreryrket er ikke for alle dessverre... Synes du bør tenke nøye gjennom om du klarer å være profesjonell nok. Elever fortjener lærere som er sterke psykisk og som er en tydelig leder.

Dessverre så er det sånn i dag at mange som sliter psykisk blir rådet til å jobbe med barn og ungdom (fordi det skal være "tryggere"). Dette mener jeg er 100% feil. Er du ikke trygg i deg selv vil du bli spist levende av elevene (satt litt på spissen, og det varierer jo litt fra klasse til klasse).

Tenk svært nøye over om du har det som skal til. Elevenes beste skal alltid komme først. Ønsker deg masse lykke til vidre, du har selvinnsikt som skriver dette og det er positivt :-)

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

[Noope]

Læreryrket er ikke for alle dessverre... Synes du bør tenke nøye gjennom om du klarer å være profesjonell nok. Elever fortjener lærere som er sterke psykisk og som er en tydelig leder.

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

Altså, gjennom de 50(?) lærerne jeg har hatt gjennom skolen har det kanskje vært 1 som har utmerket seg som en veldig profesjonell psykisk sterk person & leder. De andre har vært alt mulig rart.

Selvsagt kan man være lærer så lenge skolen og elevene ikke klager. Hvis noe er galt så sier jo folk ifra.

Det er vel mangel på lærere også, så læreryrket kan ikke få alle samfunnets supermenn og leder-personligheter.

Den supermann-personligheten du beskriver, en psykisk sterk og tydelig leder-skikkelse, ville vel uansett valgt en annen utdanning innen ledelse in the first place.

Når 50% av befolkningen har en klinisk psykisk lidelse i løpet av livet, så sier det seg selv at mange psykisk syke statistisk sett jobber med barn, helse og omsorg.

Å vente noe annet er urealistisk.

Så hvis du tror at alle lærere er supermenn: nei, det er de ikke, og det er de færreste her i samfunnet.

Endret 30. november 2014 av Noope

[Gjest Seajewel]

Læreryrket er ikke for alle dessverre... Synes du bør tenke nøye gjennom om du klarer å være profesjonell nok. Elever fortjener lærere som er sterke psykisk og som er en tydelig leder.

Dessverre så er det sånn i dag at mange som sliter psykisk blir rådet til å jobbe med barn og ungdom (fordi det skal være "tryggere"). Dette mener jeg er 100% feil. Er du ikke trygg i deg selv vil du bli spist levende av elevene (satt litt på spissen, og det varierer jo litt fra klasse til klasse).

Tenk svært nøye over om du har det som skal til. Elevenes beste skal alltid komme først. Ønsker deg masse lykke til vidre, du har selvinnsikt som skriver dette og det er positivt :-)

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

Eh, lærere er mennesker de også, på lik linje med andre. Man MÅ ikke være supermann eller superkvinne for å bli lærer. Skoleflink ja, og dyktig i sine fag, men de lærer pedagogikk og profesjonalitet gjennom pedagogikk og alt det innebærer, og gjennom praksisen de har. Så, det er ikke helt feil å jobbe med barn og unge, kan gi selvtillit (og økt personlig vekst) det, har du tenkt på det? Så, jeg syns ikke at noen som tidligere har blitt mobbet, skal la være å gå lærerstudiet om de ønsker det. De har med seg kvaliteter som andre ikke har igjen, på lik linje med andre som har med seg andre livserfaringer. Lærerstudiet er ikke bare for de som bare har svevd gjennom livet på ei rosa sky heller. Akkurat som i alle yrker. En sykepleier kan ikke la være å studere til å bli sykepleier fordi hun har vært syk en gang før. Samme som en tannlege, kan bli tannlege fordi om han har en rotfylt tann... Syns det blir helt feil å si at tidligere mobbeofre ikke skal bli lærere, de kan faktisk bli en bedre lærer enn en som ikke har hatt slike erfaringer.

[AnonymBruker]

En sykepleier kan ikke la være å studere til å bli sykepleier fordi hun har vært syk en gang før. Samme som en tannlege, kan bli tannlege fordi om han har en rotfylt tann... Syns det blir helt feil å si at tidligere mobbeofre ikke skal bli lærere, de kan faktisk bli en bedre lærer enn en som ikke har hatt slike erfaringer.

Eksemplene dine er ikke sammenlignbare, du ser det? Mobbeofrene kan slite med mange ting psykisk, er vel derfor ts nå lurer på om hun klarer å fullføre? Sykepleiern og tannlegen du nevner har gått igjennom noe "alle" går gjennom en eller annen gang i livet.

Du sa også at man kan vokse som person av å jobbe ned unge - ja, det er rolig det, men du må være på er viss punkt før du begynner. Barna skal ikke være prøvelsene. Elevenes beste skal settes først, ser at mange i denne tråden er uenig dessverre :-(

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

[AnonymBruker]

Skulle stå; ja, det er sant det (ikke rolig!) og prøvekaniner (ikke prøvelser) forrige innlegg. Mobilen endrer på orda...!

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

[AnonymBruker]

Altså, gjennom de 50(?) lærerne jeg har hatt gjennom skolen har det kanskje vært 1 som har utmerket seg som en veldig profesjonell psykisk sterk person & leder. De andre har vært alt mulig rart.

Selvsagt kan man være lærer så lenge skolen og elevene ikke klager. Hvis noe er galt så sier jo folk ifra.

Det er vel mangel på lærere også, så læreryrket kan ikke få alle samfunnets supermenn og leder-personligheter.

Den supermann-personligheten du beskriver, en psykisk sterk og tydelig leder-skikkelse, ville vel uansett valgt en annen utdanning innen ledelse in the first place.

Når 50% av befolkningen har en klinisk psykisk lidelse i løpet av livet, så sier det seg selv at mange psykisk syke statistisk sett jobber med barn, helse og omsorg.

Å vente noe annet er urealistisk.

Så hvis du tror at alle lærere er supermenn: nei, det er de ikke, og det er de færreste her i samfunnet.

Det er veldig synd at du kun har hatt en lærer du anser som en tydelig leder. Selv om det kanskje gikk bra med deg, så er det vel ikke å anbefale? At du har hatt alt mulig rart som lærere betyr ikke at det funker bra på andre skoler. Vi burde ha profesjonelle lærere! (Med varme og omtanke for elevene).. Det sier jo litt at personlighetstrekk jeg opplever som et minstekrav, for deg danner et supermenneske.

Jeg er en slik tydelig leder, og ja, jeg kunne selvfølgelig jobbet andre steder enn skolen, men vet du hva? Jeg har valgt helg selv å jobbe der! Fordi jeg liker det :-)

Jeg sier bare at å jobbe som lærer er tøft. Man burde ha en normal sterk selvtillit i bånn. Man må være i stand til å løse vanskelige, sosiale problemer og man skal tåle at foreldre noen ganger blir sinte på deg. Innimellom er det stygge saker med barnevernet involvert og ofte er da læreren barnets talerør (fordi barnet ofte åpner seg for lærer først). I sånne stunder må man psykisk tåle å stå i hardt vær.

Jeg håper du Ts skjønner at jeg ikke skriver dette for å være slem mot deg :-)

Det er ikke bare å sparke en dårlig lærer heller. De fleste i kommunal sektor har ganske sterkt stillingsvern dessverre...

Mange

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

[Gjest Seajewel]

Det er veldig synd at du kun har hatt en lærer du anser som en tydelig leder. Selv om det kanskje gikk bra med deg, så er det vel ikke å anbefale? At du har hatt alt mulig rart som lærere betyr ikke at det funker bra på andre skoler. Vi burde ha profesjonelle lærere! (Med varme og omtanke for elevene).. Det sier jo litt at personlighetstrekk jeg opplever som et minstekrav, for deg danner et supermenneske.

Jeg er en slik tydelig leder, og ja, jeg kunne selvfølgelig jobbet andre steder enn skolen, men vet du hva? Jeg har valgt helg selv å jobbe der! Fordi jeg liker det :-)

Jeg sier bare at å jobbe som lærer er tøft. Man burde ha en normal sterk selvtillit i bånn. Man må være i stand til å løse vanskelige, sosiale problemer og man skal tåle at foreldre noen ganger blir sinte på deg. Innimellom er det stygge saker med barnevernet involvert og ofte er da læreren barnets talerør (fordi barnet ofte åpner seg for lærer først). I sånne stunder må man psykisk tåle å stå i hardt vær.

Jeg håper du Ts skjønner at jeg ikke skriver dette for å være slem mot deg :-)

Det er ikke bare å sparke en dårlig lærer heller. De fleste i kommunal sektor har ganske sterkt stillingsvern dessverre...

Mange Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

Ja, eksemplene mine var elendige, men du skjønte vel hva poenget med de var?

Og er du klar over at du faktisk kan ta motet fra en kommende lærer med disse innleggene dine? Fremstiller deg selv som perfekt, mens du tar motivasjonen fra andre? Som lærer burde du heller vite bedre.

[Gjest Seajewel]

Det er veldig synd at du kun har hatt en lærer du anser som en tydelig leder. Selv om det kanskje gikk bra med deg, så er det vel ikke å anbefale? At du har hatt alt mulig rart som lærere betyr ikke at det funker bra på andre skoler. Vi burde ha profesjonelle lærere! (Med varme og omtanke for elevene).. Det sier jo litt at personlighetstrekk jeg opplever som et minstekrav, for deg danner et supermenneske.

Jeg er en slik tydelig leder, og ja, jeg kunne selvfølgelig jobbet andre steder enn skolen, men vet du hva? Jeg har valgt helg selv å jobbe der! Fordi jeg liker det :-)

Jeg sier bare at å jobbe som lærer er tøft. Man burde ha en normal sterk selvtillit i bånn. Man må være i stand til å løse vanskelige, sosiale problemer og man skal tåle at foreldre noen ganger blir sinte på deg. Innimellom er det stygge saker med barnevernet involvert og ofte er da læreren barnets talerør (fordi barnet ofte åpner seg for lærer først). I sånne stunder må man psykisk tåle å stå i hardt vær.

Jeg håper du Ts skjønner at jeg ikke skriver dette for å være slem mot deg :-)

Det er ikke bare å sparke en dårlig lærer heller. De fleste i kommunal sektor har ganske sterkt stillingsvern dessverre...

Mange Anonymous poster hash: 8b62a...ceb

Nei, jeg sier ikke at grunnleggende personlighetstrekk som er minstekrav, danner et supermenneske... Slutt å vri på det jeg skriver, du skaper jo din egen virkelighet her.

Jeg skrev at man må ikke være supermenneske, med det mente jeg at man må ikke være perfekt (ingen er det, ikke engang du, selv om det virker som at du tror det) og alle har noen feil. Å ha blitt mobbet, er ikke grunn til å ikke bli lærer, man vokser inn i rollen, ts trenger bare å bli vant med situasjonen, og jeg er sikker på at hun med tid vil bli en flink lærer, som samtidig har empati, og ekstra tyngde når det gjelder å angripe og forhindre mobbing i klassemiljøer. Innen pedagogikken lærer man nettopp dette, å være en tydelig klasseleder. Å holde struktur, regler og å skape ro og orden og dermed trygghet for elevene. Man trenger ikke være supermenneske for å klare det. Vanskelig å forstå hva jeg mente fortsatt?

[Mulancholy]

Det at du møtte deg sjølv i døra kan være ein bra ting, nå kan du begynne å bearbeide det du opplevde da du gjekk på skulen. Når du har fått bearbeide hendelsene vil ikkje det lenger være ein begrensing, men ein erfaring. Begynn å arbeide med deg sjølv og med å bearbeide dei vonde minnene med ein gang, så er du kanskje klar til studiet er over.

[AnonymBruker]

Ja, eksemplene mine var elendige, men du skjønte vel hva poenget med de var?

Og er du klar over at du faktisk kan ta motet fra en kommende lærer med disse innleggene dine? Fremstiller deg selv som perfekt, mens du tar motivasjonen fra andre? Som lærer burde du heller vite bedre.

Jeg blir litt overrasket over den småfrekke tonen din, jeg har absolutt ikke framstilt meg selv som perfekt. Jeg har prøvd å komme med et saklig innlegg i en debatt som er høyaktuell. Læreres profesjonalitet har alttid vært et hett tema. Jeg tar heller ikke motivasjonen fra henne, jeg realitetetsorienterer på generelt grunnlag ovenfor de som kanskje ikke arbeider i skolen. Ts virker oppegående så tviler ikke på at hun finner ut av det :-)

Nei, jeg sier ikke at grunnleggende personlighetstrekk som er minstekrav, danner et supermenneske... Slutt å vri på det jeg skriver, du skaper jo din egen virkelighet her.

Jeg skrev at man må ikke være supermenneske, med det mente jeg at man må ikke være perfekt (ingen er det, ikke engang du, selv om det virker som at du tror det) og alle har noen feil. Å ha blitt mobbet, er ikke grunn til å ikke bli lærer, man vokser inn i rollen, ts trenger bare å bli vant med situasjonen, og jeg er sikker på at hun med tid vil bli en flink lærer, som samtidig har empati, og ekstra tyngde når det gjelder å angripe og forhindre mobbing i klassemiljøer. Innen pedagogikken lærer man nettopp dette, å være en tydelig klasseleder. Å holde struktur, regler og å skape ro og orden og dermed trygghet for elevene. Man trenger ikke være supermenneske for å klare det. Vanskelig å forstå hva jeg mente fortsatt?

Det var ikke meningen å vri på det du sier, men det virker da virkelig som du mente at det jeg skrev om å være prosfesjonell og en tydelig leder var et supermenneske. Det var jo kun disse egenskapene jeg dro frem, så da må det jo være det du sikter til? Eller?

Og hvor virker det som at jeg tror jeg er perfekt? Uthev gjerne det. Beklager hvis noen tror at jeg tror det. Og hvorfor himler du med øynene? Nei, du virker ikke hyggelig

Anonymous poster hash: 8b62a...ceb