Kan jeg ha et fosterbarn?

[AnonymBruker]

Før jeg blir slaktet her, jeg har ikke satt meg inn i dette, og dette er det første stedet jeg ber om informasjon.

Jeg er en enslig dame på 32 år. Eier egen leilighet i 4-mannsbolig med 3 soverom og hage. Er for tiden arbeidsledig, men mottar ikke støtte da jeg har en god del penger (vant en stor sum penger). Har verdens herligste familie boende i samme by, bror med egne barn og mine egne foreldre som er supre besteforeldre.

Har sett en del saker i media om barn som trenger et hjem, og lurer på om jeg hadde vært aktuell? Ser for meg et barn i grunnskolealder (6-15 kanskje), kjønn spiller ingen rolle. Har ingen utdannelse eller jobberfaring med barn, men synes jeg er en god tante for min brors barn, de er ofte på overnattingsbesøk, vi drar i svømmehallen, går turer i skogen og koser oss hjemme med baking/matlaging og en hel del andre ting jeg regner med slektninger gjør med sine barnebarn/tantebarn.

Har ikke lyst på egne barn (jeg er livredd for alt som har med graviditet og fødsel å gjøre da jeg mistet et barn i 7. mnd for mange mange år siden), men jeg tror jeg kunne vært en god fostermamma. Jeg kan hjelpe med lekser, lese godnatt historier, stelle i stand bursdagsfeiringer, stille opp på sport/idretter, kjøre til og fra hva det skulle være, frokost/middag sammen samt kvalitetstid er viktig for meg, julefeiring har vi hos min bror hvert år, er også glad i et aktivt liv med turer i skog og mark, ja egentlig alt som en "vanlig norsk" familie gjør.

Jeg har aldri prøvd narkotika, har ingen psykiske lidelser, jeg røyker desverre men det er kanskje ikke verdens ende? (Jeg røyker aldri inne eller i bilen, kun ute og er ingen storrøyker). Har det pent og rent hjemme, og tror jeg kan gi et veldig godt hjem til et barn som har behov for det - tror også det ville betydd mye for meg selv

Noen som vet om enslige kan være fosterforeldre? Kanskje noen her er det selv, og kan fortelle litt?

Anonymous poster hash: 5061e...9be

[mijaa]

Så flott at du kunne tenke deg å være fosterforelder!

Det høres også ut som du kan tilby et trygt og stabilt hjem, og det er noe av det viktigste. Det som er viktig å huske på er at det fort er mer jobb med fosterbarn enn biologiske barn, da mange har vært gjennom for eksempel et traume og sliter pga det. Anbefaler å Google litt om det, da det antageligvis er mer informasjon å finne der enn her. Det er masse krav og mye jobbing for å bli fosterforelder, men det beste er nok å ta kontakt med de som har ansvaret for det.

Men hvis det er noe du har veldig lyst til; stå på! les deg opp, gå på kurs og sett deg godt inn i hva det innebærer

[Gjest Badabing]

Det har etter hvert blitt mer vanlig med fosterhjem der den ene er enslig.

Som fosterbarn selv synes jeg det høres ut som du er en super kandidat! Lykke til

[umwar]

Du kan jo lese gjennom regjeringens generelle krav

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/barnevern/retningslinjer-for-fosterhjem/5.html?id=415704

Hvert tilfelle vurderes individuelt og kan alltids avvike, men retningslinjene de følger er som gitt ovenfor.

[AnonymBruker]

Her står alt du trenger å vite:

http://www.bufdir.no/Fosterhjem/hvem/

Anonymous poster hash: af321...391

[AnonymBruker]

Jeg kjenner enslige (damer) som fungerer som fosterhjem eller er godkjent som fosterhjem. Det er uansett snakk om en intensiv matching-prosess for å finne riktig fosterhjem til hvert enkelt barn, så hvis de finner ut at du passer vil du bli forespurt. Så vidt jeg vet er du da ikke kandidat til de aller minste barna, eller barn med veldig store hjelpebehov. Men det finnes jo alle mulige fosterbarn, så du har absolutt noe å bidra med

Anonymous poster hash: 25ff4...d86

[AnonymBruker]

Kjenner ikke reglene, men altndu beslriver du kan er det positive, natta historie, lekser og fritidsaktiviteter.

Hva med 8 åringen som roper "pul deg", 13 åringen som slår hull i veggen fordi han ikke får se mamma som ruser seg og er redd for at mamma tar overdose, hva med 6 åringen som totalt avviseg deg og unngår å snakke i lang tid og i alle fal ikke ønsker natta historie eller hjelp til lekser, hva med den depresive 9 åringen som ikke vil spise, ikke får venner oå ny skole, ikke vil på fritidsaktiviteter etc?

Å være fostermamma er ikke det samme som å ta med tantebarn på overnatting og kino. Det innebærer å ta seg av barn som ikke frivillig vil bo hos deg, som har en mamma og pappa (som kanskje har slått dem, rusa seg etc) som de likevel elsker. De har en bgage som gjør at de trenger noe ganske annet enn det dine tantebarn gjør og dette nå du tenke over før du vurderer en slik oppgave. Du skal ta i mot et barn som ikke har fått en normal oppvekst eller oppdragelse, som kan ha store emosjonelle sår som kan viser seg med sinne, tristhet og engstelse, avvisning og atferdsvansker.

Anonymous poster hash: ff846...509

[AnonymBruker]

Kjenner ikke reglene, men altndu beslriver du kan er det positive, natta historie, lekser og fritidsaktiviteter.

Hva med 8 åringen som roper "pul deg", 13 åringen som slår hull i veggen fordi han ikke får se mamma som ruser seg og er redd for at mamma tar overdose, hva med 6 åringen som totalt avviseg deg og unngår å snakke i lang tid og i alle fal ikke ønsker natta historie eller hjelp til lekser, hva med den depresive 9 åringen som ikke vil spise, ikke får venner oå ny skole, ikke vil på fritidsaktiviteter etc?

Å være fostermamma er ikke det samme som å ta med tantebarn på overnatting og kino. Det innebærer å ta seg av barn som ikke frivillig vil bo hos deg, som har en mamma og pappa (som kanskje har slått dem, rusa seg etc) som de likevel elsker. De har en bgage som gjør at de trenger noe ganske annet enn det dine tantebarn gjør og dette nå du tenke over før du vurderer en slik oppgave. Du skal ta i mot et barn som ikke har fått en normal oppvekst eller oppdragelse, som kan ha store emosjonelle sår som kan viser seg med sinne, tristhet og engstelse, avvisning og atferdsvansker.

Anonymous poster hash: ff846...509

Ikke alle fosterbarn er sånn da. Det er ikke sånn at barnevernet bare velger første og beste fosterhjem til et barn, iallefall ikke et barn med slike utfordringer som du skisserer her. Dessuten får man vite en del om barnet på forhånd, slik at man kan ta en avgjørelse på om dette er noe man kan stå i over tid. jeg synes iallefall ikke det skader å forhøre seg og evt gå på PRIDE-kurs.

Anonymous poster hash: 25ff4...d86

[AnonymBruker]

Ikke alle fosterbarn er sånn da. Det er ikke sånn at barnevernet bare velger første og beste fosterhjem til et barn, iallefall ikke et barn med slike utfordringer som du skisserer her. Dessuten får man vite en del om barnet på forhånd, slik at man kan ta en avgjørelse på om dette er noe man kan stå i over tid. jeg synes iallefall ikke det skader å forhøre seg og evt gå på PRIDE-kurs.

Anonymous poster hash: 25ff4...d86

Jeg sa jo bare at det er noe å være klar over, og måtte ta stilling til. Alle fosterbarn har en ekstra baggage, alle fosterbarn savner foreldrene sine, og alle fosterbarn er i starten plassert mot sin vilje. De fleste fosterbarn er rehet vekk fra sitt nettverk, sin skole, sine venner og sin familie med allt det savn det vil innebære. Alle fosterbarn må flytte til en ukkjent hoksen, sove på et ukjennt rom og de fleste må flytte til en ukjennt skole. Det er uansett en enorm omveltning som gjør at barnet trenger mer enn nattahistorier, leksehjelp og fritidsaktiviteter. De fleste fosterbarn har en vond histoeie med seg som unsett vil prege dem. Dette må man ta stilling til når man vurderer å bli fosterforeldre.

Anonymous poster hash: ff846...509

[AnonymBruker]

Jeg sa jo bare at det er noe å være klar over, og måtte ta stilling til. Alle fosterbarn har en ekstra baggage, alle fosterbarn savner foreldrene sine, og alle fosterbarn er i starten plassert mot sin vilje. De fleste fosterbarn er rehet vekk fra sitt nettverk, sin skole, sine venner og sin familie med allt det savn det vil innebære. Alle fosterbarn må flytte til en ukkjent hoksen, sove på et ukjennt rom og de fleste må flytte til en ukjennt skole. Det er uansett en enorm omveltning som gjør at barnet trenger mer enn nattahistorier, leksehjelp og fritidsaktiviteter. De fleste fosterbarn har en vond histoeie med seg som unsett vil prege dem. Dette må man ta stilling til når man vurderer å bli fosterforeldre.

Anonymous poster hash: ff846...509

Ja, og dette får man masse tid til å tenke på underveis hvis man går kurs og i samtaler med bufetat når det skal utarbeides en rapport. Men den absolutt beste "terapien" for barn i en slik situasjon er nettopp det helt vanlige og normale, de trenger faktisk nattahistorier og leksehjelp og fritidsaktiviteter og voksne som er interesserte og som følger opp. Det trenger de mer enn å bli behandlet som ofre med stor bagasje.

Anonymous poster hash: 25ff4...d86

[AnonymBruker]

Dette fikk meg til å tenke på den lille jenta i beredskapshjem som skrev hva hun ønsket seg av fosterforeldrene, på lista sto blant annet at de sier god natt hver kveld og at de ikke blir sinte når hun tisser i senga.

Ingen fosterforeldre vil være perfekte, men det er likevel dumt å skremme vekk de som vil være gode nok ved å skissere "worst case" scenario. Man kan være gode fosterforeldre selv om man ikke har kompetanse til å takle barn med store problemer, da får man bare ikke fosterbarna med verst baggasje.

Anonymous poster hash: af321...391

[AnonymBruker]

Ja det kan du :-)

Anonymous poster hash: a84c8...3f9

[AnonymBruker]

Om du ikke kvalifiserer som fostermor, kan du sikkert være avlastningshjem f.eks. Det er mange som trenger det, over kortere og lengere perioder. Vil anbefale deg å ta kontakt med kommunen og sjekke ut mulighetene i hvertfall.

Anonymous poster hash: 37782...11a

[AnonymBruker]

Du kan fint bli kvalifisert som fostermor. Det noen skriver her, at fosterbarn har mye i ryggsekken sin, det stemmer. Ikke alle barna, men de fleste. Så du må påregne å åpne hjemmet ditt for barnevernet, BUP, PPT, barnets foreldre og familie, stille i ulike møter og ansvarsgrupper osv.

Med mange fosterbarn er det mye jobb. Enkelte barn har aldri opplevd nærhet og du kan bli avvist av barnet. Det er store barn som bæsjer seg ut, som har store adferdsproblemer, som er totalt ukristiske til andre, som hele tiden må bli bekreftet osv. I tillegg har mange av barna medfødte eller påførste diagnoser.

Det er viktig at du går inn i dette med et realistisk syn. Har man det så er sjangsen mindre for at man sier opp fosterbarnet. De som tror at nattahistorier og klemmer fikser ting er de som ikke takler det å ha et fosterbarn, og de sier opp.

Gå PRIDE-kurs og ta det derfra.

Anonymous poster hash: b72d0...9e6

[Gjest bustyvel]

Det er mange barn som sårt trenger et hjem, så meld din interesse du

[AnonymBruker]

Enslige kan fint være fosterforeldre

Lykke til - kjempefint engasjement og intiativ du viser.

Anonymous poster hash: 74d95...065