Angst og hverdagen min

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg oppretter dette innlegget. Kanskje mest for litt støtte, andres erfaringer og noen råd.

Jeg vet at det til syven og sist kun er jeg som må gjøre noe aktivt her nå, men jeg bare klarer det ikke av en eller annen grunn.

Jeg har i en lengre periode slitt med angst. Jeg vil ikke si at det er på et veldig voldsomt nivå for tiden, men jeg merker angsten daglig, den ligger der liksom hele tiden. Det eneste stedet jeg føler meg rolig eller nærmest angstfri er hjemme.

Jeg har akkurat begynt å studere, og det går fint. Har fått gode karakterer. MEN jeg er hjemmme HELE tiden. Jeg har mye angst i forbindelse med at jeg skal legge meg. Sovner ofte veldig sent, og våkner sent. Dagen blir derfor hjemme hvor jeg leser, lager mat, og kommer meg ikke ut. Ideelt sett vil jeg jo ha en hverdag hvor jeg står opp går på lesesal og forelesninger, trener, møter venner osv. Men jeg er i en ond sirkel nå hvor jeg er stuck her hjemme. Mye tid går med på pc, og jeg merker jeg blir flau når jeg tenker på hvor inaktiv jeg er, dette føles ikke som meg. Jeg møter venner i helgene og bor i et sosialt kollektiv, så noe får jeg jo, men jeg har mange mål og planer for livet, og vil jo også gjerne møte nye mennesker. Slik det er nå gjør jeg jo ikke det.

Jeg har bestemt meg nå for å snu alt opp ned, en skikkelig omveltning. Men jeg sliter med å finne ut hvor jeg skal starte. Søvnen jobber imot meg og jeg kan være veldig inspirert til å legge opp dager med aktiviteter og planer, men når det kommer til å utføre de føler jeg meg urolig, og litte viljesterk, og trekker meg fort.

Blir veldig glad om noen vil komme med noen oppmuntrende ord eller råd?

Anonymous poster hash: c9764...b6e

[AnonymBruker]

kan legge til at jeg sliter liksom med å balansere mellom å "ta et skritt av gangen", og det at jeg faktisk må gjøre noen store forandringer for å få det bra. Jeg vil ikke ta på meg for mye på en gang, men samtidig føles det som at det er det som må til for at jeg skal kunne snu alt i en positiv retning.

-TS

Anonymous poster hash: c9764...b6e

[AnonymBruker]

ingen?

-ts

Anonymous poster hash: c9764...b6e

[Gjest Vevila]

Jeg tror ikke jeg ville tatt en så stor omvending i første omgang, det kan fort skje at du blir utslitt og ikke klarer å gjøre noe i det hele tatt. Hva med å begynne med en ting om gangen i et par uker for så å øke etterhvert. Kanskje du kan begynne å trene noen ganger i uka f.eks? Ellers når du legger deg, har du prøvd å kjenne på hva som gir deg angst? Hvis det er konkrete bekymringer kan du skrive dem ned for å se på den neste dag i stedenfor. På den måten kan du få lagt dem bort å slippe at det ligger å kverner.