Unaturlig at noen mor misliker sitt barn?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gått rundt med den tanken om at den dagen jeg får mine barn, vil jeg elske de over alt på vår lille jord. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ville dra mine barn opp, istedenfor å bryte de ned hele tiden.

Det er nemlig slik min mor behandler meg. Jeg har vokst med en voldelig far, og gjennom hele barndommen tenkt at dette sikkert er normalt. Minnene ble fortrengt, og man skulle trodd at fordi man ikke har tenkt på noe på en stund, er problemet borte. Men i det siste har minnene kommet tilbake, og jeg er hele tiden sint, på mamma, for at hun lot pappa røre henne og oss, og på pappa, for å aldri ha engang sagt unnskyld. Når jeg da prøver å forklare dette til mamma, forstår hun ikke. Hun blir heller sint på meg for at jeg tar det opp og vil få svar på hvorfor de ødela barndommen min på den måten, og hvorfor de fortsetter å gjøre ting verre nå. Siden jeg slet når jeg var yngre og ikke har klart å fullføre VGS for å starte på høyere utdanning har nå pappa fraskrevet meg fra datterskap. Så lenge jeg ikke studerer vil han altså ikke regne meg som sitt barn. Han har til og med sagt at han ikke hadde brydd seg om jeg døde, fordi jeg ikke har studert, og da har jeg ingen verdi for han. Mamma sa senere at han bare tullet .. men hvem faen sier sånt?

Min mor har bursdag. Hun har et par venninner, men hun er tydeligvis ikke glad i disse vennene. Tror hun er mer pliktvenn. Jeg har i tre uker planlagt hennes bursdag, for jeg skulle overraske henne, og i dag fant hun det ut, og var sint på meg ´´Jeg vet ikke hva du planlegger, men ikke engang faen VÅG å invitere ****, jeg orker ikke at hun skal komme og ødelegge hele dagen min, bare ikke gjør en dritt!´´. Jeg ble faktisk så såret. Her har jeg gått og bestilt kake, planlagt, ringt rundt, styrt, kjøpt gave og alt .. også kommer hun med det der.

Er det virkelig sånn det skal være? Er jeg hysterisk? Eller hadde du også reagert på det?

Anonymous poster hash: f5b01...bf6

[Japp]

Det skal ikke være sånn Det er ikke slik en mamma og pappa skal behandle barnet sitt

Hadde jeg vært deg hadde jeg hatt minimal med kontakt med foreldrene mine dersom de hadde behandlet meg sånn. Voldelige foreldre er ikke greit. Foreldre skal bygge opp barna sine, ikke kjøre de ned i søla.

Har du søsken som du kan støtte deg på? Eller venner? Noen å prate med tror jeg hadde vært fint

[AnonymBruker]

Det skal ikke være sånn Det er ikke slik en mamma og pappa skal behandle barnet sitt

Hadde jeg vært deg hadde jeg hatt minimal med kontakt med foreldrene mine dersom de hadde behandlet meg sånn. Voldelige foreldre er ikke greit. Foreldre skal bygge opp barna sine, ikke kjøre de ned i søla.

Har du søsken som du kan støtte deg på? Eller venner? Noen å prate med tror jeg hadde vært fint

Jeg jobber veldig hardt for å skaffe meg fast jobb så jeg kan flytte ut.

Jeg har jo venner, men liker ikke veldig godt å snakke om mine problemer. Føler ikke helt at det løser noe. Fordi selv om folk sier at de er der for deg uansett hva, er de ikke det. Og da bare føler meg meg veldig masete

Anonymous poster hash: f5b01...bf6

[Japp]

Jeg jobber veldig hardt for å skaffe meg fast jobb så jeg kan flytte ut.

Jeg har jo venner, men liker ikke veldig godt å snakke om mine problemer. Føler ikke helt at det løser noe. Fordi selv om folk sier at de er der for deg uansett hva, er de ikke det. Og da bare føler meg meg veldig masete

Anonymous poster hash: f5b01...bf6

Jeg håper du får deg fast jobb snart!

Og jeg håper du tørr å åpne deg for venn. Jeg hadde satt pris på om en venninne hadde betrodd det til meg. Det er jo ikke godt å gå med dette alene. Har du vurdert å ta en tur til fastlegen? Etter slik oppvekst kan det være ting og tang å bearbeide

[TheComet]

Tror kanskje foreldrene dine også skulle snakket med noen! De også trenger tydeligvis hjelp, når de oppfører seg sånn og behandler barnet sitt på den måten.

Blir helt sjokkert. Ingen skal fortjene å ha det sånn

Håper du får en bra samtalepartner/psykolog. Eller så har de jo familievernskontor overalt, hvis det er et alternativ at både du, pappaen og mammaen din kan dra dit og snakke.

Og etter alt du har opplevd tenker jeg at du kommer til å bli en bedre mamma enn noen gang!

[Isabell1996]

Kjære deg! Ufattelig trist å lese om slikt, en mor skal overhodet ikke vær slik.

En mor skal være like glad i deg uansett, støtte deg gjennom vanskelige tider og ikke minst lytte. En mor skal være der for deg når du trenger henne, uansett.

Får så innmari vondt av å lese slik, er mor selv til en datter på 5mnd og jeg kommer alltid til å støtte dattera mi uansett hva som skjer.

Om hun kommer og forteller meg at hun er født i feil kropp, eller ikke fullfører vgs er jeg jo selvsagt like glad i henne uansett. Det er selvfølgelig viktig med utdanning, men det er aldri for sent uansett. Det fins nettstudier idag, du kan arbeide noen år og dermed jobber deg opp til studiekompentanse f.eks.

Poenget mitt er, en mor skal være like stolt av barnet sitt uansett!

Synes det er fint å høre at du har forstått noe som foreldrene dine tydligvis ikke har. Når du får din egen familie, kan du gi barna dine noe du aldri fikk.

Jeg er 18år, har hatt mine kamper i livet men har da klart meg fint uansett! (Nå hørtes jeg ut som ei dame på 60år, "hatt mine kamper i livet og er bare 18",hehe.) Det jeg mener er at jeg har hatt mine problemer fram til nå. Men kom noe godt utav det. Det er jeg sikker på at du og kommer til å klare.

Stå på! Synes det er fint at du prøver å gjøre noe fint for moren din, om hun ikke setter pris på det så har du i hvertfall gjort en god gjerning. Det er det som tells

Endret 28. november 2014 av Isabell1996