Hvordan er ditt arbeidsmiljø?

[AnonymBruker]

Har jobbet på to ulike steder. Det ene var som å gå på skolen med sine beste venner. Det var latter og glede med fredagspils, fester i helger hvor alle ble bedt. Jeg ble bedt i bryllupp til to av mine kollegaer og vi fikk fri for å dra på firmaturer med mye hygge og gøy. Et annet sted jeg jobbet var alle veldig anonyme og vi ble aldri kjent. Alt var overfladisk og det var ikke mye latter eller kaffeslabras. Hvordan er det der du jobber?

Anonymous poster hash: de35c...e93

[AnonymBruker]

Et godt miljø, hadde det ikke vært for daglig leder. Hun titulerer seg selv som sjef hele dagen

I en diskusjon....: Det ville bli noen ulemper for oss på jobben,kan ikke komme inn på hva det var. Vi var sterkt uenig i dette. Vi spør hvorfor det var avd oss som måtte få dette hver gang

Da uttaler hun For det er der3e som er nederst på rangstigen..

Anonymous poster hash: 43662...444

[Gjest Thessie!]

Jeg har tre jobber. På to av stedene er miljøet helt fantastisk. Vi er venner så og si hele gjengen og finner på ting på fritiden også. Vi kan snakke om alt mulig og vet det meste om hverandre. På den siste jobben er det et helt Okei miljø. Det er et par som tydeligvis ikke kommer overens. Men jeg jobber heldigvis ikke samtidig som dem. Der kommer jeg overens med alle og det gjør de andre også (bortsett fra de to..), men det er ikke på samme måte som på de to andre arbeidsstedene mine.

[Gjest Kaffelattn]

Har jobbet på to ulike steder. Det ene var som å gå på skolen med sine beste venner. Det var latter og glede med fredagspils, fester i helger hvor alle ble bedt. Jeg ble bedt i bryllupp til to av mine kollegaer og vi fikk fri for å dra på firmaturer med mye hygge og gøy. Et annet sted jeg jobbet var alle veldig anonyme og vi ble aldri kjent. Alt var overfladisk og det var ikke mye latter eller kaffeslabras. Hvordan er det der du jobber?

Anonymous poster hash: de35c...e93

Utenlandsreiser, middager, vin, hjemmekontor, avspasering og stor fleksibilitet. Aldri medarbeidersamtaler og ingen formelle budsjett vi opererer med annet enn når helt nødvendig. Alle jobber selvstendig med sitt men samarbeider ved behov. Privat sektor. Miljøet må bare bli bra.

[Anglofil]

Veldig bra. Jeg elsker arbeidsmiljøet på jobben min. Det er mange sosiale ting vi gjør sammen, det er alt fra hytteturer med hele jobben til sosiale ting med avdelingen som båtturer, matlaging, bowling osv. Det meste blir dekket av jobben. I tillegg får vi mange fine goder, flotte julegaver, bonuser, kaker med feiring og gaver ved store happenings/bursdager m.m.

Bedriften jeg jobber i har blitt ganske stor med årene, men til tross for dette så vet sjefen på toppen både fornavnet og etternavnet mitt, han er med på de sosiale happenings som han blir invitert med på, og det er liten forskjell på hvorvidt man er sjef eller en helt vanlig medarbeider. Og er det noe man lurer på så er det bare å gå bort og spørre på hvilken som helst avdeling - alle hjelper hverandre.

I tillegg er jobben svært støttende. De har vært fantastisk nå som jeg har gjort ferdig min masteroppgave. De har lagt til rette så mye som mulig, og de gir meg fri til å f.eks forsvare oppgaven min selv om jeg ikke har feriedager igjen.

Dessuten føler jeg at folk er stolte av å jobbe på min arbeidsplass, folk føler sterk lojalitet og at man gleder seg til å gå på jobb.

Jeg føler meg veldig heldig!

Mvh Yvonne

Endret 28. november 2014 av Yvonne

[Gjest Anastasia]

Verdens beste arbeidsmiljø. Artigste kollegene jeg har jobbet med ever, vi er mye sammen privat og har vært på noen turer sammen. I tillegg er humoren ganske barnslig så jeg trives! Synd jeg skal bytte avdeling nå, håper mine nye kolleger er like kule

[AnonymBruker]

Verdens verste sted. Hater hver dag der. Men man må ha jobb.

Anonymous poster hash: b7559...456

[Cata]

Bra. Vi gjør ikke så mye sammen på fritiden, men det skyldes nok at de fleste er familiefolk med andre prioriteringer. Vi har imidlertid mange gode replikker og latter som fyker rundt i korridorene, og prøver så godt som alltid å hjelpe hverandre når det er travle tider.

Hjelpen strekker seg for øvrig utover jobb også. Vi kan fint gi hverandre en hjelpende hånd utenom jobb også. Stakkars avdelingen min har f.eks hjulpet meg gjennom flere flyttesjauer .

Selv om vi ikke går mye ut sammen, er det alltid veldig hyggelig når vi først tar oss sammen og går ut. Opp gjennom årene har vi hatt blant annet "byvandring" ute i skauen og inne i byen, rakfisklag og bowlingkvelder.

[AnonymBruker]

Innenfor min avdeling er miljøet godt. Arbeider godt sammen, reiser av og til ut sammen, ingen baksnakking osv. I de andre avdelingene på jobb er det ikke så bra, men tror det har å gjøre med at de ikke lykkes i sine oppgaver.

Anonymous poster hash: bcb95...226

[AnonymBruker]

Veldig greit. Jeg ser på de som familie, og vi hjelper hverandre med det meste. Men som i Hotell Cæsar er det også intriger, maktspill og baksnakking "innad i familien". Folk setter hverandre opp mot hverandre osv.

Men alt i alt er jeg glad i de, og trives på arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: 48c25...71a

[AnonymBruker]

Første og andre stedet jeg jobbet var vi alle i 20- og tidlig 30-åra, så det ble mye fredagspils, fester og vi dro også på ferier sammen. En utrolig fin tid!

Så begynte jeg å jobbe i et lite firma hvor folk hadde jobbet sammen i årevis og det hadde vært lite utskiftinger. De hadde blitt en slags "klikk" og det var utrolig vanskelig å komme seg på innsiden og de holdt seg for seg selv. Sluttet etter bare et halvt år.

Nå jobber jeg i en avdeling med utrolig bra folk. Tror aldri jeg har ledd så mye på jobb før. Humoren kan være utrolig barnslig, men det passer meg bra De fleste har små barn, så det er ikke like mye sosialt etter jobben som de andre stedene jeg har jobbet.

Anonymous poster hash: 8b611...02c

[AnonymBruker]

Noen hyggelige folk men ellers pyton arbeidsmiljø og oppgaver. Begrunnelse: Man er alltid "på", ingen som har mine oppgaver i ferier. Har dermed endt opp med å være tilgjengelig hver eneste dag i 4-5 år nå. Telefonen er aldri avskrudd, selv ikke i ferier, for det dukker stadig opp små kriser som må løses der og da uavhengig når på året eller døgnet. Generelt veldig stressende arbeidsmiljø hele tiden.

Legg så til enkelte kolleger som sutrer for den minste lille ting og attpåtil jobber en del mindre enn meg totalt sett så er jeg vel bare der for pengenes skyld.

Anonymous poster hash: 9b77c...305

[Gjest Lillia]

Helt ræva.

[Knirke]

Helt ok. Jobber ved siden av studiene, og vet jeg ikke kommer til å bli "for alltid". Det er mye utskiftninger og vi ser hverandre skjeldent på fritiden.

Har også en sommerjobb der man er mer som en familie, på godt og vondt .

[Gjest Lillia]

Helt ok. Jobber ved siden av studiene, og vet jeg ikke kommer til å bli "for alltid". Det er mye utskiftninger og vi ser hverandre skjeldent på fritiden.

Samme greien her, derfor jeg har holdt ut så lenge

[AnonymBruker]

Tja, hvor skal jeg begynne?

Jeg har tatt meg et friår fra studiene og har tatt en deltidsjobb innenfor helsevesenet på hjembygda. Her er det en del spesielle folk. Først, folk er late, de sitter altfor mye. Baksnakking er det mye av, de har åpenbart mindreverdighetskomplekser som fører til latterliggjøring av andre.

Det spesielle er vel at de slemme på jobben min er alle i familie. Overvektige, late og utspekulerte. En av de skjelte ut en annen arbeidstaker fordi vedkommende fikk fulltidsstilling (den som fikk fulltidsstilling hadde jobbet der i 6 år, mens den som kjeftet hadde tatt ekstravakter i ett år). De er sikkert bitre, gud vet at de har mye å være bitter for, med tanke på hvilken livssituasjon de er i. Hun ene har truet med å drepe en annen, er snart femti, bleker håret platinalyst, har masse sminke og ser ut som en trailertrash, datter lider av fedme og er bitter på alle som er mer vellykket enn henne, altså gjelder det mange.

Også er det en annen "venninnegjeng", disse er også i familie, som vet ganske lite om... Alt. De kommer med bastante uttalelser fordi de "tror" noe, og det de tror er feil, noe som går utover pasientene. Her går det også i masse sminke, hår- og vippeforlengelse og null kunnskap.

OK. Ser det jeg nå har skrevet det, er slemt. Dette er ikke noe jeg går rundt og snakker om, har ikke nevnt dette til en sjel, men dette er altså mine opplevelser de siste månedene. Mye drittsekk-oppførsel på denne arbeidsplassen, mye indirekte tull og baksnakking.

Anonymous poster hash: 19f1c...12a

[AnonymBruker]

Vi har veldig bra arbeidsmiljø. Vi møtes ikke så mye på fritiden (jeg vet at noen gjør det), men det er perfekt for min del. Vi er mange på jobb som må samarbeide tett, så man kan ikke være bestevenner med alle. Men alle har noen de matcher perfekt med på jobb og alle kan samarbeide bra sammen. Vi er et godt team. Vi har også en god sjef, som er viktig for arbeidsmiljøet.

Anonymous poster hash: 3ea3f...9fb

[EnKoppTe]

Mitt arbeidsmiljø er både og. Jeg trives og har det bra, men kollegene mine er ikke venner eller "utvidet" familie for min del. De jeg jobber med forstår ikke at jeg er innadvendt, så jeg befinner meg ofte i situasjoner der jeg må "kjempe" for fritiden min eller ro rundt meg når jeg skal jobbe. Har lite til felles med de (de er 20-30 år eldre) og jeg sliter litt med å ha ting å snakke om i lunsjpauser osv. Det passer meg heller ikke å jobbe i et kontorlandskap.

Jeg tjener godt, har fleksitid, fått studiepermisjon og arbeidsoppgaver som passer meg godt. Jeg får også reise en del for å delta på seminarer, kurs og likn. Slike ting veier opp at det som ikke er like bra

[AnonymBruker]

Stort sett er det veldig greit. Jeg koser meg med de fleste, og skravla går løs. Noen få av de føler jeg likevel at jeg ikke kan stole på mtp videreføring av beskjeder til øvre hold. En annen igjen går jeg litt på "tå hev" for (føler jeg må tenke ekstra mye på hva jeg sier og gjør), mens en annen igjen er det kun platonisk forhold til. Men de som jeg har en god kontakt med overdøver heldigvis de som jeg ikke har så god kontakt med.

Anonymous poster hash: 4d005...8c4

[SøtMelon]

Trives ikke i jobben min i det hele tatt. Men lønna er god, og stillingsprosenten min er god (80%).

Har jobbet på stedet i ett år nå, og har erfart så langt at det er et konkurransemiljø.

Det er spesielt ei der som av og til maser om jeg skal ha flere barn eller ikke.

Selv om jeg lyver og sier nei, så ser hun ikke ut til å nøye seg med svaret. Og hun velger å prøve igjen senere etter noen måneder.

Vi er verken venner eller uvenner, men likevel stiller hun meg rare spørsmål.

Hun ville vite hvor jeg bor, og hvor man skal kjøre for å finne fram:P

Det er også flere på jobben som gjør alt de kan for å ta meg i feil.

Alle gjør jo feil i blandt, men mine feil blir satt veldig i fokus.

Dette har resultert i at jeg holder meg for meg selv, og forteller minst mulig om meg selv.

Liker ikke følelsen av at andre prøver å krype under huden på meg, og eller å få meg til å bli upopulær..

Noen som har gode råd til meg for hvordan jeg skal spille kortene mine riktige?

Både sjef og nestleder er ikke til å stole på, så dem kommer jeg ikke til å betro meg til.

Endret 31. juli 2015 av SøtMelon