Jeg har fire dater til helgen...what to do?!

[Gjest Minesveiper]

Hehe, ja, det er mulig å snuble i slike situasjoner. Det hadde holdt å si «Jeg er veldig opptatt for tiden.»

Sant, det tenkte jeg også den gangen. Tenkte uansett at hun bare var høflig. Hun hadde nok spurt om å finne på noe på et senere tidspunkt om det hun sa faktisk stemte

En annen ganske hyggelig måte å avvise på er å si at man har noe på gang. Da unngår du at den andre ringer deg, og vedkommende vil neppe oppfatte det sårende at det er en annen som har kommet henne i forkjøpet. Da handler avvisningen ikke lenger om henne, men om at du på sett og vis ikke er så singel likevel. Uten at du trenger utdype det.

Jeg synes det er litt vanskelig med jenter. Har opplevd et par som bare går rundt grøten og som prøver "å føle ut" hvor jeg står hen. De tør liksom ikke å ta risikoen fult ut med å spørre meg ut. Det er litt vanskelig å avise noen på den måten når de ikke har spurt om vi skal finne på noe Uansett, erfaringen er vel at de slutter å ta kontakt etterhvert som jeg ikke tar initiativ til å prate med dem. Om jeg ikke handler på at de gjør seg tilgjengelig gir de opp. Noe som egentlig er veldig greit for da slipper jeg å avise dem direkte.

Det er litt lettere å dra den som du nevnte over når de faktisk spør deg ut. Forrige gang jeg aviste så dro jeg en "er veldig opptatt for tiden". Brukte samme som hun som jeg skrev om over, minus dette med et annet tidspunkt Jeg aviser nok bare på den måten du vente om jeg faktisk har noe på gang med en annen. Ærlig sjel sån sett..

Endret 27. november 2014 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Her må jeg si jeg er litt enig med Cuntzilla. Det å vise interesse for et annet menneske krever ikke alltid så mye mot, men av og til gjør det det, og derfor er det greit å kunne omgås hverandre med en viss takt og tone. Å si nei til «Ta en kaffe en dag» virker litt unødig krasst, måten jeg gjør det på er akkurat den samme, la være å ta kontakt selv, og sørge for å være opptatt hvis hun ringer. Det holder som regel. Vi tar sånne små hint, de fleste av oss. Ærlighet er vel og bra, men det kan overdrives. Hvis en kvinne viser meg malerier hun har laget og jeg ikke har sans for det jeg ser, trenger jeg ikke si det, det går an å finne et par hyggelige ord å si likevel. Uten å gå så langt som å late som man er interessert i å kjøpe. Livet er fullt av situasjoner der tilværelsen blir litt hyggeligere av en snev høflig uærlighet.

Dette har de faktisk akkurat forsket på, og resultatet var det motsatte av det du tror. De som brukte slike hinteteknikker var mer konfliktsky enn andre. I tillegg ble de som avviste eller slo opp på en vennlig og samtidig ærlig måte, i større grad respektert og snakket godt om i ettertid av alle dem de avviste.

Det stemmer egentlig godt med min antakelse og egne tanker, og jeg er slik selv når jeg avviser noen.

Nå er jeg nok mest vant til å avvise selv, men jeg vet av den minimale erfaringen jeg selv har med avvisning at det er stoltheten som får seg en midlertidig knekk og at jeg takler det fint etter et par dager.

Det jeg derimot ikke takler spesielt pent er å bli behandlet som en idiot, eller antas å være en sart og tander person som ikke tåler sannheten.

Anonymous poster hash: 340d7...416

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg endte opp med å sende en melding til to av de tre "beilerne" og sa at jeg var opptatt med jobb den aktuelle helgen og derfor ikke fikk tid til å gjøre noe sosialt. Det var vel delvis fordi jeg ikke visste hvordan det kom til å gå på daten med han ene jeg ville treffe den helgen og ja, da holdt jeg jo de to andre litt på gress for å være ærlig. De datet nok andre de også vil jeg tro.

Jeg bor i Oslo, som må være verdens minste by jeg klarte selvsagt å møte på den ene fyren jeg hadde avlyst med mens jeg var på daten.. Dét var passe pinlig.. både for meg, han og for daten min.

Anonymous poster hash: 7a3fe...127

[Cuntzilla]

Dette har de faktisk akkurat forsket på, og resultatet var det motsatte av det du tror. De som brukte slike hinteteknikker var mer konfliktsky enn andre. I tillegg ble de som avviste eller slo opp på en vennlig og samtidig ærlig måte, i større grad respektert og snakket godt om i ettertid av alle dem de avviste.

Det stemmer egentlig godt med min antakelse og egne tanker, og jeg er slik selv når jeg avviser noen.

Nå er jeg nok mest vant til å avvise selv, men jeg vet av den minimale erfaringen jeg selv har med avvisning at det er stoltheten som får seg en midlertidig knekk og at jeg takler det fint etter et par dager.

Det jeg derimot ikke takler spesielt pent er å bli behandlet som en idiot, eller antas å være en sart og tander person som ikke tåler sannheten.

Anonymous poster hash: 340d7...416

Interessant. Har du kilde på den forskningen?

Ingen situasjon er jo lik, alle har i ryggmargen at det liksom er en stor verdi i å alltid være ærlig og at dette er det riktige svaret på det meste i livet, men sannheten er jo som Cuckold er inne på at hvite løgner er en viktig del av den sosiale omgangen oss mennesker mellom.

Skjønner du at noen er forelsket, så gjør du jo kort prosess. Er de åpne, ærlig og direkte, så kan man være det samme tilbake. Men når noen bare dypper tåen i vannet og tar den vage, forsiktige tilnærmingen med å sende SMS og spørre om man skal ta en kaffe, så er et svar om at man er opptatt akkurat da - uten å si at det hadde vært hyggelig en annen dag - nok nei for de som kan ta et hint. Når de sender melding og spør en gang til, så har de egentlig skjønt at jeg ikke er så ekstremt interessert i den kaffen, men de tenker at de ikke har noe å tape på å lufte det en gang til, kanskje jeg plutselig følte meg litt ensom eller impulsiv denne gang.

Jeg trodde egentlig litt av greia med å spørre om å ta en kaffe var å unngå direkte avvisninger, man legger seg ikke så veldig utpå og vil heller aldri få en direkte slag i trynet tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg endte opp med å sende en melding til to av de tre "beilerne" og sa at jeg var opptatt med jobb den aktuelle helgen og derfor ikke fikk tid til å gjøre noe sosialt. Det var vel delvis fordi jeg ikke visste hvordan det kom til å gå på daten med han ene jeg ville treffe den helgen og ja, da holdt jeg jo de to andre litt på gress for å være ærlig. De datet nok andre de også vil jeg tro.

Jeg bor i Oslo, som må være verdens minste by jeg klarte selvsagt å møte på den ene fyren jeg hadde avlyst med mens jeg var på daten.. Dét var passe pinlig.. både for meg, han og for daten min.

Anonymous poster hash: 7a3fe...127

Oi, klein situasjon... hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 2b561...f9b

[AnonymBruker]

Hei! Akkurat samme erfaring har jeg! Han fyren jeg er blitt glad i, er nok litt konfliktsky. De gangene jeg har tatt opp ting med han, kan det gå lang tid før han svarer veldig lang tid altså.Når han først svarer, så har jeg fått et meget ordentlig og ærlig svar.

I starten når vi ble kjent, var han også sjenert. Han tok initiativ til og møtes, men på en meget diskre måte. Typ "Si i i fra hvis du vil treffes" "Jeg blir her til over helgen" "Kanskje vi sees da"? Han var sjeldent direkte.. Han var nok litt usikker..

Dette har de faktisk akkurat forsket på, og resultatet var det motsatte av det du tror. De som brukte slike hinteteknikker var mer konfliktsky enn andre. I tillegg ble de som avviste eller slo opp på en vennlig og samtidig ærlig måte, i større grad respektert og snakket godt om i ettertid av alle dem de avviste.

Det stemmer egentlig godt med min antakelse og egne tanker, og jeg er slik selv når jeg avviser noen.

Nå er jeg nok mest vant til å avvise selv, men jeg vet av den minimale erfaringen jeg selv har med avvisning at det er stoltheten som får seg en midlertidig knekk og at jeg takler det fint etter et par dager.

Det jeg derimot ikke takler spesielt pent er å bli behandlet som en idiot, eller antas å være en sart og tander person som ikke tåler sannheten.

Anonymous poster hash: 340d7...416

Anonymous poster hash: baece...6b6

[Cuckold]

Dette har de faktisk akkurat forsket på, og resultatet var det motsatte av det du tror. De som brukte slike hinteteknikker var mer konfliktsky enn andre. I tillegg ble de som avviste eller slo opp på en vennlig og samtidig ærlig måte, i større grad respektert og snakket godt om i ettertid av alle dem de avviste.

Det stemmer egentlig godt med min antakelse og egne tanker, og jeg er slik selv når jeg avviser noen.

Nå er jeg nok mest vant til å avvise selv, men jeg vet av den minimale erfaringen jeg selv har med avvisning at det er stoltheten som får seg en midlertidig knekk og at jeg takler det fint etter et par dager.

Det jeg derimot ikke takler spesielt pent er å bli behandlet som en idiot, eller antas å være en sart og tander person som ikke tåler sannheten.

Anonymous poster hash: 340d7...416

Dette handler vel ikke om å være konfliktsky, men om å utvise normal sosial intelligens. Jeg tror ikke folk som kjenner meg vil karakterisere meg som konfliktsky, jeg tar gjerne en debatt om sak og trives godt med å ha meninger som skiller seg ut, jeg er heller ikke svak og unnvikende overfor det annet kjønn, men hvis noen viser meg sitt nye hjem sier jeg ikke rett ut at jeg synes stuen er forferdelig smakløst innredet, jeg sier ikke at en venns nye kjæreste er lite pen. Jeg sier ikke til en kunstner jeg blir presentert for at hans/hennes bilder er uinteressante.

Endret 28. november 2014 av Cuckold

[Gjest Dude91]

Heisann Jeg er ei jente som for 2 mnd siden kom ut av et forhold. Etter jeg ble singel kom beilerne som bestilt. Jeg har pratet en del med forskjellige menn etter jeg ble singel og det har endt i alle tilfeller med at de nå vil møte meg for å gå på date.

Så har det seg at disse fire forskjellige mennene har ´´mast`` om å treffe meg, men jeg har egentlig ikke vært klar før nå. Jeg har hele tiden kommet med unnskyldninger, men vet nå at jeg ikke kan dikte opp noe mer. Jeg tenker at tiden er inne for å faktisk treffe en eller flere av dem.

Så problemet er vel at jeg ikke vet hva jeg skal si til de andre jeg ikke velger å møte denne helgen? Skal jeg si at jeg er på date med en? Alle vet at jeg skal ut i helgen, og alle er fra denne byen. Kjenner jeg er litt redd for å møte flere av dem tilfeldig på samme tid. Hvor klein hadde ikke det vært hvis de bare ´´skal du også møte henne?``

Gud av meg, hva har jeg rotet meg borti! I starten var det jo bare uskyldig flørting, og nå har jeg faktisk lovet dem et lite treff hele gjengen!

Anonymous poster hash: b5fcc...827

Die löse Tös

[AnonymBruker]

Die löse Tös

Men herregud, hva er problemet ditt?

Anonymous poster hash: e98da...dda

[AnonymBruker]

Die löse Tös

Og du hadde stygt hår. Ha deg vekk herfra! Makan. Blir flau av deg

Anonymous poster hash: baece...6b6

[AnonymBruker]

Die löse Tös

(Sier han som viser kroppen frem til halve Norge )

Herregud! Man er ikke løs selv om man dater flere på en gang? Har ikke hatt sex med noen av dem

Anonymous poster hash: b5fcc...827

[Christiania_Oslo]

Gangbang er løsningen!

[Teddybjørn]

All verdens gode råd hjelper ikke for dumskap. Jeg sier det med en munter tone da situasjonen du har stelt i stand er temmelig komisk for alle unntatt mennene du flørter med. Det er jo sånt som kan skje når man mister litt bakkekontakten. Du må nesten avgjøre om du vil komme ut av det med alle gutta fortsatt på slep eller værlig ærlig og mest sannsynlig se flere av dem miste interessen.

Uansett blir det morro å følge med, jeg håper du holder oss oppdatert!

Endret 29. november 2014 av Teddybjørn

[AnonymBruker]

La meg oppdatere dere

Jeg sendte melding til tre av dem og fortalte at jeg hadde møtt en annen og at møte ikke lenger var aktuelt. De tok det alle pent. Så gikk jeg ut med nr. 4 idag Vi gikk på resturant og så hjem til meg for å se film. Hadde det kjempe stas!!

TS

Anonymous poster hash: b5fcc...827

[FruRaeder]

Bruker å være slik. Ofte viser alt for mange interesse på en gang, og når plutselig har ledig tid til overs så er det ingen der.

Kos deg, sier jeg!