AnonymBruker Skrevet 25. november 2014 #41 Skrevet 25. november 2014 (endret) ^ Trykket litt for fort der. Jeg var hos politiet den morgenen og fortalte hva som hadde skjedd. De spurte om jeg ville anmelde det, men jeg sa nei fordi jeg er redd for at siden jeg ikke har bevis, så kommer det til å slå tilbake på meg som om jeg kommer med løyner! For det snakket hun politidama om at alt måtte være sant og bla bla bla..... og hvordan kan jeg bare anklage en person for slike ting uten å ha bevis???? Hva tror dere? Jeg frykter å bli sittende der og høre at han nekter for alt, og så er det jeg som blir straffet! ((((((Anonymous poster hash: 91dc0...1ee Det er utrolig ergelig jeg forstår frustrasjonen.. Grunnen til at de er så strenge er fordi mange blir anklaget for voldtekt av tidligere partnere osv, for "hevn". Det finnes mange gale folk der ute.. Mange saker blir henlagt på grunn av manglende bevis.. Jeg anmeldte voldtekt 4 år etterpå og hadde ikke bevis, men han innrømte det og ble derfor straffet. straffen for voldtekt er alt for mild synes jeg, men da er det hvertfall ute av verden.. du får nesten føle på det og se hva du gjør. jeg tror hvertfall du har rett til gratis advokathjelp i slike tilfeller, kanskje du kan kontakte en advokat og se hva han eller hun sier om saken din? Anonymous poster hash: 9066a...0af Endret 25. november 2014 av pinar
pinar Skrevet 25. november 2014 #42 Skrevet 25. november 2014 Debatt og svar til innlegg om underforum er ryddet, og tråden flyttes til kropp og helse. pinar, mod.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2014 #43 Skrevet 25. november 2014 Jeg ble tatt på nedentil av pappa da jeg var ca 6-13 år. Det er så fryktelig å tenke på. Hvorfor sa jeg ingenting til noen Fortsatt er det ingen som vet det. Jeg vil ikke si noe, for da ødelegger jeg hele familien. Tanter, onkler, søskenbarn. Alle bursdager, høytider, alt. Jeg omgås pappa mye. Vi begge later som ingenting. Det er rart si det, og sikkert umulig for andre å forstå, men jeg er glad i han, og ønsker han ikke ut av livet mitt. Jeg har tatt utdanning, har jobb, fine venner. Lever tilsynelatende et godt liv. Og det gjør jeg forsåvidt også. Men jeg kommer alltid til å være litt ulykkelig og ha det litt vondt med meg selv. Og jeg kommer aldri til å bli den personen jeg var igjen før overgrepene. Anonymous poster hash: ed59e...e0e
AnonymBruker Skrevet 25. november 2014 #44 Skrevet 25. november 2014 Jeg har, av et familiemedlem over en periode på 3 år. Dette er 16 år siden. Jeg har hatt mange tøffe år, og alle mine forhold har ikke fungert på grunn av det. Men nå har jeg det bra, jeg begynner endelig å bli fornøyd med den jeg er. Selv om jeg fortsatt har problemer når jeg møter en gutt jeg liker, for da blir jeg livredd og oppfører meg veldig rart. Anonymous poster hash: 3bc40...27e
AnonymBruker Skrevet 25. november 2014 #45 Skrevet 25. november 2014 Kjære alle dere som har opplevd overgrep- jeg kan ikke få sagt det høyt og tydelig nok: SØK HJELP! Det dere har vært utsatt for mens dere var små er ikke noe mennesker er laget for å takle, det er slik som kan ødelegge et menneske- og det er noe man må ha profesjonell hjelp for å reparere.. Jeg ser at så mange av dere sliter med tillit og mistro, og det er en helt naturlig reaksjon når noen har utnyttet en på det groveste da man bare var et naivt, åpent, lite barn... Til deg som skrev at broren din ville ha sex med deg da du var liten og også var utsatt for pvergrep av en gammel mann: vær så snill å søke hjelp... Dette skal du ikke bære på og bale med alene! Du har "lært" at andre vil utnytte deg og tråkke over grensene dine, og du må bygge dem opp igjen, med støtte. Du har rett på et godt liv med en god psykisk helse, og det er legens plikt å hjelpe deg med henvisning om du bare klarer å be om hjelp... Du kan skive et kort brev og gi til legen når du kommer, og si at det er noe som er for vanskelig for deg å snakke om men at du vil be om henvisning for hjelp.. dette gjelder også andre av dere som har fått misbrukt tillit og kropp som barn. Til dere som opplevde misbruk fra far- ja, jeg skjønner deres redsel for å være "skyld" i å splitte en familie og ikke bli trodd.. Men hvem sin skyld var dette? Det var den voksne mannen som var så nedrig og syk at han forgrep seg på sin egen lille datter, et lite barn!! Det er KUN den voksnes feil, og den voksne bør stå til ansvar for dette. det er en krenkelse som barn må bære livet ut og har dere tenkt tanken at det er andre små jenter etter dere som må være ofre for disse fedrene, mennene, bestefedrene?? En ny niese, et barnebarn...? DERES døtre? Jeg sier vær så snill å anmelde, og hold barn unna disse mennene.. Varsle- ingen menn fortjener tilgivelse for dette. det viser dessverre bare hvor mye man blir brutt ned av slike erfaringer. Samfunnet burde vært beskyttet for slike mennesker, og ved å anmelde kan man i det minste medvirke til dette for en periode. De har selv forårsaket den ulykken og ødelagt andres liv... søk hjelp! Anmeld! håper ale får hjelp.. Anonymous poster hash: 4b8f3...acf 1
Gjest Christina146 Skrevet 26. november 2014 #46 Skrevet 26. november 2014 jupp. av min morfar, over flere år. vært gjennom rettsak, han har fått sin straff, og jeg har fått min erstatning. glad jeg har fått bearbeidet dette i ung alder, slik at jeg kan leve livet videre. nå lever jeg i beste velgående^^
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå