Så trist, sliten og fullstendig ensom

[AnonymBruker]

Det siste året har vært ekstraordinært tøft og vanskelig, men det er en lang historie...

Kommer meg på jobb(jobber heldigvis ikke full tid), kommer hjem og griner når jeg er alene, eller så er jeg for sliten til å en gang grine.

Det har seg slik at jeg ikke har en eneste ordentlig venn. Noen få bekjente, som jeg ikke kan eller vil plage med mine problemer. Skal sies at jeg er veldig introvert på en god dag, og har slitt med sterk angst i årevis, så det er en veldig stor kneik for meg å ta kontakt med noen.

Noen gode råd? Eller bare trøstens ord?

(Jeg er ganske sikker på at dette ikke er en vinterdepresjon, da jeg liker vinteren og pleier å få "påfyll" i førjulstiden.)

Anonymous poster hash: eb2af...4b7

[hjertesukka]

Sender deg en klem.

[AnonymBruker]

sender klem jeg og

Anonymous poster hash: 1b4dc...e32

[AnonymBruker]

Har du søkt behandling? Fastlegen kan henvise deg til DPS. Du kan selv søke om psykiatrisk sykepleier eller kontakte kommunens lavterskel-tilbud.

Anonymous poster hash: 0cbef...79c

[AnonymBruker]

Takk for klemmer!

Jeg har gått i terapi over en betydelig periode tidligere, men sluttet da jeg synes det hadde lite virkning på angsten over tid. Vil dermed ikke si at terapi ikke kan være virkningsfullt, da den typen angst jeg har er ganske komplisert og slitsom, og det kan hende jeg ikke har funnet rett behandlingsform.

Den beste behandleren jeg var hos er en lang togreise unna... Dessuten savner jeg det menneskelige som ikke er så lett å fylle med en psykolog-og-klient-situasjon. Noen å prate med, le sammen med, og kunne dra ut på ting sammen med...

Anonymous poster hash: eb2af...4b7

[AnonymBruker]

jeg veit akkurat hvordan du har det. jeg løser det ved å prøve å komme meg hjem til bygda hvor jeg har nettverket mitt. har du noe nettverk et eller annet sted? et sted hvor du har familie eller noe som du kan bygge nettverk på. ofte er det godt å kunne være sammen med mennesker som veit hvordan du har det.

sender deg en laaang bamseklem

Anonymous poster hash: d5bdd...675

[AnonymBruker]

Hvor bor du i landet?

Jeg er sånn " venneløs" kan man si. Mye selvvalgt. Etter en tøff periode, så isolerte jeg meg. Jeg trives i mitt eget selskap,men har oppdaget at jeg er veldig alene

Det har vært et annet menneske i min leilighet på to mnd.

Jeg går mye turer, snakker med folk i butikken osv

På jobb er jeg sosial, hørt at de liker meg godt osv. Så stopper det der

Anonymous poster hash: bc0f4...e2e

[Tibbie]

Jeg lurer også på hvor i landet du holder til

[AnonymBruker]

Du kan søke om støttekontakt.

Anonymous poster hash: 0cbef...79c

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Finnes mange her som veldig gjerne stille opp for å være med deg, og som selv føler seg ensom!

Anonymous poster hash: c6a78...4a0

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Jeg sliter også med angst. Jeg går i terapi og det gir meg innsikt og verktøy, men samtidig merker jeg at jeg får mye "gratis" bare jeg klarer å komme meg ut og prate med noen, omgås folk. Selv om det er en kamp frem til jeg slapper av i samtalen. Det gjør noe med sinnsstemningen å ha medmenneskelig kontakt og å snakke med noen på et annet nivå enn tarapeut-klient. Hvor i landet bor du?

Anonymous poster hash: 0b783...559

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen. Jeg har Unnvikende Personlighetsforstyrrelse (sterk sosial angst), og sitter også kun alene og er ensom og trist med mindre jeg besøker foreldrene mine og broren min, hvor jeg i det minste kommer meg litt ut.

Jeg og har gått til psykolog tidligere og følte liksom ikke det hjalp noe. Jeg har alle verktøyene, men det virker bare ikke noe bra for meg føler jeg. Nå har jeg akkurat begynt på medisiner(Fontex) og skal til psykolog igjen. Håper på en som har litt høyere kompetansenivå denne ganger.

Jeg er 22 og bor i Vestfold ihvertfall.

Anonymous poster hash: b3457...d37