Hva 2 åringer sier

[AnonymBruker]

Er det uvanlig at 2 åringer sier mye rart. Også ting som nødvendigvis ikke stemmer eller er tatt ut av sammenheng.

Mitt barn sa noe i barnehagen i dag, om at mamma var sint. Og barnehagetanta måtte bare si det til meg det første da jeg kom. Ikke om barnet hadde hatt det bra eller om det hadde vært noe spesielt, nei måtte først nevne at barnet hadde sagt at mamma'n var sint.

Nå er jeg usikker på hvilken sammenheng osv, men han har jo veldig fokus på lei seg, sint osv og det er ikke bestandig han sier riktig (ikke alltid folk er triste og ikke alltid folk er sinte selv om de sier nei feks), jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Men har tenkt litt på reaksjonen på barnehagetanta som om dette var det viktigste som hadde skjedd mitt barn den dagen.

Men er det så rart at en toåring sier sånne ting? Jeg var jo ikke sint før jeg leverte og har aldri vært sint ved levering eller henting, så litt usikker usikker på hvorfor det ble sagt. Men en to åring kan si så mye rart at jeg egentlig ikke tenker noe særlig på alt..

Hadde dere reagert på dette?

Anonymous poster hash: d15de...ea7

[AnonymBruker]

Mener du reagert på at mammaer eller pappaer kan bli sint? Hehe Nei, det hadde jeg ikke reagert på. De aller fleste mødre og fedre er mennesker, ikke roboter, og det er helt greit å vise alle følelsene til barna, også sinne.

Hadde ikke tenkt noe videre over det. Om barnet sier at mamma / pappa alltid er sint og barnet viser frykt for foreldrene så er det en helt annen sak. Hverdagssinne er ikke farlig. Tvert imot så kan det hjelpe barnet å naturlig regulere sitt eget sinne.

Anonymous poster hash: a4a38...e40

[Gjest Wei Wei]

Nei, bare overse det. Men pass på hvordan gutten kan oppleve humøren din i fremtiden.

[AnonymBruker]

Nei, bare overse det. Men pass på hvordan gutten kan oppleve humøren din i fremtiden.

Nei, jeg har ikke ustabilt humør. Men han sier mamma sint hvis jeg sier nei til noe feks. Sjeldent jeg ER sint. Og samme gjelder faren.. Men vi har selvfølgelig vært sinte på han. Men det er jo ikke hver dag... Og jeg har ikke problemer med Ås i at jeg kan være sint pø barnet mitt. Synes det er spesielt at man aldri er sint på noen man er så nære?

Men det var måte barnehagetanten reagerte på. Nesten som om det var det så ille at det måtte være det første hun sa da jeg kom.. Han har aldri sagt noe sånt før og han Har gått der i over ett år.

Men han er i tillegg opptatt av sint/lei seg/glad osv om dagen. Så vi har jo sagt at ja, den var sint (feks tv) og sagt at hvis du slår så blir de lei seg/sint e.l.

TS

Anonymous poster hash: d15de...ea7

[AnonymBruker]

Mener du reagert på at mammaer eller pappaer kan bli sint? Hehe Nei, det hadde jeg ikke reagert på. De aller fleste mødre og fedre er mennesker, ikke roboter, og det er helt greit å vise alle følelsene til barna, også sinne.

Hadde ikke tenkt noe videre over det. Om barnet sier at mamma / pappa alltid er sint og barnet viser frykt for foreldrene så er det en helt annen sak. Hverdagssinne er ikke farlig. Tvert imot så kan det hjelpe barnet å naturlig regulere sitt eget sinne.

Anonymous poster hash: a4a38...e40

Nei, barnet vil stort sett alltid være med Mamma/pappa hjem når vi leverer og løper mot oss hver gang vi kommer og henter. Har vært kjent trassanfall da vi kommer fordi vi tok på feil Lue/votter osv, men aldri redsel altså..

TS

Anonymous poster hash: d15de...ea7

[Gjest Wei Wei]

Jeg sa ikke at du har ustabilt humør. Selv mener jeg man kan oppføre seg som man vil. Det jeg ville ha reagert er at barnehageansatte påpeker noe om min humør fordi de hører dette fra barnet. Barn kan ikke begreppene så godt i den alderen, men Barnevernet kan jo vurdere det forskjellig, hvis barnehagen melder fra. Så mitt råd var å passe på hvordan man oppfører eg i nærheten av barnet, nemlig for å unngå misforståelser fra både barnet og barnehagen.

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at du har ustabilt humør. Selv mener jeg man kan oppføre seg som man vil. Det jeg ville ha reagert er at barnehageansatte påpeker noe om min humør fordi de hører dette fra barnet. Barn kan ikke begreppene så godt i den alderen, men Barnevernet kan jo vurdere det forskjellig, hvis barnehagen melder fra. Så mitt råd var å passe på hvordan man oppfører eg i nærheten av barnet, nemlig for å unngå misforståelser fra både barnet og barnehagen.

Er det grunn til å melde i fra til barnevern? Fordi barn har sagt en dag at mor er sint og barnet er to år?! :O

Anonymous poster hash: d15de...ea7

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at du har ustabilt humør. Selv mener jeg man kan oppføre seg som man vil. Det jeg ville ha reagert er at barnehageansatte påpeker noe om min humør fordi de hører dette fra barnet. Barn kan ikke begreppene så godt i den alderen, men Barnevernet kan jo vurdere det forskjellig, hvis barnehagen melder fra. Så mitt råd var å passe på hvordan man oppfører eg i nærheten av barnet, nemlig for å unngå misforståelser fra både barnet og barnehagen.

Men skal jeg stoppe helt med irettesetting av barnet fordi han ikke skal misforstår, sånn at barnehagen misforstår, slik at de ikke melder til barnevern? Altså..

Anonymous poster hash: d15de...ea7

[minister-mio]

Jeg har hørt mange 2-åringer si at mamman er sint.

Jeg tenker at det ofte har vært en hendelse hvor mammaen har vært sint (som alle blir av og til) og så har det gjort litt inntrykk.

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at du har ustabilt humør. Selv mener jeg man kan oppføre seg som man vil. Det jeg ville ha reagert er at barnehageansatte påpeker noe om min humør fordi de hører dette fra barnet. Barn kan ikke begreppene så godt i den alderen, men Barnevernet kan jo vurdere det forskjellig, hvis barnehagen melder fra. Så mitt råd var å passe på hvordan man oppfører eg i nærheten av barnet, nemlig for å unngå misforståelser fra både barnet og barnehagen.

Nå må du gi deg. Unødvendig å skape frykt på den måten!

Anonymous poster hash: 59049...613

[Vera Vinge]

Jeg vet ikke noe om den ansattes motivasjon for å si dette, men ansatte i vår barnehage referer ofte ting gutten vår har sagt med en gang jeg kommer, fordi de kommer på det da og syns det er morsomt.

Min gutt hadde også en periode hvor han var veldig opptatt av følelser. Nå er han snart tre og er ennå opptatt av det, men han kunne også fint ha sagt til noen andre at noen var sinte eller lei seg fordi han husket en konkret episode. Tviler på at det er noe ansatte hever øyenbrynene over, da det etter mine begreper er helt vanlig for barna å snakke sånn.

Jeg kan ikke heller si jeg skammer meg over at noen får vite at jeg er sint på barnet mitt i blant. Noen ganger blir jeg for sint og har da sagt unnskyld, andre ganger er det helt på sin plass. Barn i den alderen kan virkelig tøye strikken også, da, så ikke rart man mister besinnelsen i blant.

[Vera Vinge]

Sønnen min er for øvrig helt ram på å fortelle usanne historier generelt om dagen. Han er for liten til å forstå at han ikke skal lyve, men stor nok til å ofte skjønne at han finner på. Og det regner jeg med at barnehageansatte er vant til, både av barna bevisst forteller feil, at de misforstår, overdriver osv.

En er inne på å unngå misforståelser for barnets del. Ja, man må jo bare prøve å kommunisere tydelig, såklart, men man kan jo ikke la være å irettesette f.eks, i frykt for at noen kan tro man er alt for sint.

[Miss moneypenny]

Min sønn på snart 3 har en tendens til å slå meg når han ikke får viljen sin. Når jeg sier "slutt å slå meg", så svarer han "nei DU må slutte å slå MEG". Jeg har aldri lagt en finger på ungen, og kommer heller aldri til å gjøre det så ja, de sier jo mye rart...

[miss behave]

De sier nok mye rart! Min datter ble klort i barnehagen her om dagen. I bilen hjem spurte jeg hvem som hadde gjort det og da svarte hun navnet på en av de ansatte i barnehagen. Rimelig sikker på at det ikke var henne altså:-) spurte på nytt da vi kom hjem, da var det en annen ansatt som fikk skylden.

Jeg hadde ikke bekymret meg...

[AnonymBruker]

Ikke så rart at en 2 åring sier det. Mer rart at en voksen omtaler de ansatte i barnehagen som tanter.

Anonymous poster hash: 5019c...4d0

[AnonymBruker]

Jeg har hørt mange 2-åringer si at mamman er sint.

Jeg tenker at det ofte har vært en hendelse hvor mammaen har vært sint (som alle blir av og til) og så har det gjort litt inntrykk.

Ja, og når jeg har vært sint så er det gjerne pga ting som er ille. Som feks da han prøvde slå katten med en spade (!). Ellers blir jeg stort sett bare "irritert" og sier ifra uten å heve stemmen eller å høres sint ut, men jeg skal innrømme at tålmodigheten blir borte etterhvert når man har sagt nei til samme tingen 20 ganger.

Og jeg har aldri tenkt tanken på at ingen skal få vite at jeg har vært sint/irritert på barnet mitt, da dette er noe alle er til tider.

Men jeg reagerte fordi det virket som det var det viktigste i verden, før jeg hadde omtrent fått kommet inn døren.

Men det kan jo være at hun synes det var en rar kommentar eller morsom, men det var bare at det var det første hun sa.

Selv har jeg et tantebarn som sa at faren hennes slo henne, det ble bare sagt en gang. Men fortsatt ganske drøyt da..ingen som tenkte barnevernet da heller tror jeg.. Ikke at jeg mener man aldri skal ta barn alvorlig, men at små barn kan si ting som ikke er sant, eller i sammenhenger som er rare osv. Jeg har jo ikke vært sint på han på lenge, så jeg vet ikke hvorfor han sa det da det evt må være lenge siden.

Men det kan vel også være at han er sint på meg da han sier det samme hvis han er sint. Og han ville ikke i barnehagen i dag og var sint da vi kjørte inn på parkeringen.

Men jeg blir jo litt satt ut da folk tenker barnevern fordi en toåring sier at mamma/pappa er sint.

Anonymous poster hash: d15de...ea7