En students tanker

[AnonymBruker]

Studiet jeg går på har en veldig god blanding av veldig motiverte studenter, og studenter som.. er en smule umodne i visse sammenhenger.

Jeg selv er en faglig sterk elev, med god oversikt over pensum, men også gode kunnskaper og ferdigheter i det å skrive innleveringer og prosjekter som passer etter rammen "hva en lærer ser etter". Jeg er flink til å filtrere informasjon og anvende den, ikke minst skjønne hva oppgaven faktisk sier. (Hva læreren ser etter i oppgaven)

I dag ble vi satt i grupper for å skrive et prosjekt om et frivillig tema fra pensum.

Det var jeg, en venninne av meg (middels kompetanse innen faget, engasjert i det som interesserer henne, ikke fått med seg mer enn det overfladiske av det andre. God til å skildre, men dårlig på fagspråk og begreper, lar ofte følelsene ta overhånd ift diskusjoner osv), og en gutt (innrømmer at han ikke har lest noe særlig, har dårlig oversikt over pensum. Er ellers flink til å diskutere, og kommer med gode synspunkter når han faktisk setter seg inn i ting. Dårlig til å systematisere og sette sammen ting, alt fra notater til prøver, innleveringer osv).

Oppgaven lød som følger: Velg en gruppeleder (mye av pensum er om ledere og lederstiler), og velg et tema fra pensum dere skal holde en presentasjon om x dato.

Gutten sier en gang jeg bør være leder, og sier eplekjekt at "du liker jo å være leder, ha styringen og sånt". Jenta sier seg noenlunde enig.

Jeg sier ifra at jeg tror ikke det er en god ide. Jeg er flink til å lede selve prosjektet å få ting gjort, men jeg har ingen lederstil som faller i smak hos folk, og vil derfor avstå fra å være gruppeleder pga dette. Det blir ofte dårlig stemning.

Jeg er selv klar over dette og ønsker sjeldent å være leder. Selv om jeg har størst tro på meg selv til å være leder i mange situasjoner, ønsker jeg gruppas vel og ve over meg selv som leder. Mange "faglig svake" elever (egentlig bare elever som ikke er selvdrevne, men i mangel på bedre ord) opplever meg som autoritær og lite medgjørlig. Det er absolutt ikke det som er tilfellet, men det er slik jeg blir oppfattet.

Det er mange "svakere" (Jeg mener virkelig ikke svakere, jeg bare finner på død og liv ikke et bedre ord å bruke) elever som ikke forstår hvordan sine ideer vil fungere i praksis, og som leder må man ta en sjefsavgjørelse for å få ting gjort. Jeg lytter til alle ideer, og kan gjerne gå med på noen andres idé, så lenge den er praktisk lur i forhold til det arbeidet som skal gjøres.

Uansett.

Etter litt press sier jeg at ja vel, jeg kan være leder, men ber de ha det jeg har sagt i bakhodet. "Null problem", sier gutten.

Vi setter oss ned for å finne noe til å skrive prosjektet/fremføringen om. Jeg foreslår (okei, egentlig sier at "sånn blir det") at vi velger et tema fra det pensumet vi allerede har gått igjennom. Det er tungt stoff, og det vil bare gjøre arbeidsmengden enda tyngre om vi må lese oss opp på et tema vi ikke skal ha om før på slutten av året. Det vil ta mye tid og krefter, og det er tid og krefter vi ikke har å bruke innen den tidsrammen vi er gitt.

Gutten foreslår etter et par minutter at vi skal ta temaet i det siste kapitlet i læreboken. Jenta nikker ivrig (dette temaet er noe som engasjerer henne). Jeg sier det jeg skrev ovenfor om at det var upraktisk ift oppgaven og at jeg foreslår at vi holder oss til pensum vi allerede har hatt.

Gutten blir tydelig irritert, og sier "Det temaet kan jeg om, og det kan "jente" også!".. Ja, sier jeg, men at man har et personlig forhold til et tema betyr ikke at man har kunnskap om all fagterminologien og og detaljene rundt det. Det er et fint tema, og jeg forstår at de syntes det er interessant, men det er irrelevant akkurat nå.

"Du trenger ikke være frekk" sier han, i en ekstremt spydig tone. "Jeg utnevner "Jente" til leder isteden." Jeg blir paff.. Ja, vel, sier jeg. Det er greit. Jeg ser hun føler seg en smule stolt fordi hun ble leder, men også utilpass fordi hun ser jeg blir oppgitt. Hun velger derfor et tema vi allerede har hatt om, for å "tilfredsstille" meg (vil jeg anta), men det hun ikke forstår er at temaet hun har valgt er veldig snevert og kommer på ingen måte til å oppfylle tidskravet til presentasjonen. Jeg lar det ligge.

Resten av timen sitter jeg stille og jobber med mitt tema jeg får utdelt. Jeg blir paff, jeg blir oppgitt, ikke minst frustrert. Jeg misliker sterkt å være leder i grupper fordi man alltid må ta stilling til andres meninger. Det blir særlig komplisert når deltakerne i gruppen har et sterkt ønske om å komme med innspill, men ikke forstår den praktiske betydningen av det de ønsker. Jeg føler de tar det jeg sier som at jeg sier det bare for å være autoritær og ikke la de slippe til, men det er jo langt ifra det.

Jeg er stolt så lenge alle gjør en innsats og viser god samarbeidsvilje, men igjen..

På slutten av forelesningen, etter gutten har gått, sier jenta "du er egentlig fortsatt leder altså", klapper meg på skulderen og går.

Jeg blir så sliten av gruppearbeid. Av at folk misforstår mine intensjoner... Blæ.

Anonymous poster hash: aa6ee...b13

[Gjest Herr Heftig]

Det er enda ikke for sent å bytte tema.

Gitt det temaet dere har, har dere en gylden mulighet til å gå utenfor pensumliteraturen, ved for eksempel å se på praktisk froskning.

[AnonymBruker]

Det er enda ikke for sent å bytte tema.

Gitt det temaet dere har, har dere en gylden mulighet til å gå utenfor pensumliteraturen, ved for eksempel å se på praktisk froskning.

Neida, det er ikke for sent å bytte tema, jeg bare orker ikke krangle og skape unødig stemning.

Det var egentlig ikke poenget heller.. Kjenner bare på frustrasjonen av å bli misforstått fordi de andre ikke klarer (eller vil?) å sette seg inn i hvorfor visse avgjørelser blir tatt.. Det er frustrerende. Særlig når man forklarer i klartekst hvorfor det er "lurest", og de likevel ikke forstår hvorfor man ikke kan ha om "x", fordi "det er jo så interessant". Ja, det er det, jeg er 100% enig. Men jeg kan ikke akkurat si til ham "Du klarer ikke å få med deg det vi har om når vi har flere forelesninger i uken, engang, så jeg tviler på at du klarer å lese deg opp på en av de største temaene vi skal ha om på et par dager og skrive en faglig god oppgave om temaet etterpå"..

Så jeg sier jo at, som sant er, er det pensum vi ikke har gått igjennom og ikke har tid til å lese oss opp på, men neida...

Anonymous poster hash: aa6ee...b13