AnonymBruker Skrevet 19. november 2014 #1 Skrevet 19. november 2014 Jeg har et vondt minne som skjedde for 5 år siden. Helt fram til i høst har det gått greit, og jeg har bare kommet på det en sjelden gang. Nå i det siste så dukker det opp så ofte, men jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke noe spesielt jeg kan komme på som kan ha trigget det. Jeg husker bare små glimt fra hendelsen, fordi jeg er sikker på at jeg var lettere neddopet da det skjedde. Jeg vil så gjerne glemme det. Anonymous poster hash: 4d705...56e
AnonymBruker Skrevet 19. november 2014 #2 Skrevet 19. november 2014 Det høres mer ut som flashbacks enn fortrenging. Om man fortrenger, så husker man det ikke, men kan få ubehag uten at man skjønner hvorfor. Uansett er fortrenging en uhensiktsmessig forsvarsmekasme. Det beste for både fortrenging og flashbacks er å bearbeide dette med en psykolog og få andre måter å forholde seg til det vonde på.Anonymous poster hash: 682d4...234
AnonymBruker Skrevet 19. november 2014 #3 Skrevet 19. november 2014 Det høres mer ut som flashbacks enn fortrenging. Om man fortrenger, så husker man det ikke, men kan få ubehag uten at man skjønner hvorfor. Uansett er fortrenging en uhensiktsmessig forsvarsmekasme. Det beste for både fortrenging og flashbacks er å bearbeide dette med en psykolog og få andre måter å forholde seg til det vonde på.Anonymous poster hash: 682d4...234 Kanskje jeg formulerte meg litt utydelig. Jeg vet at jeg ikke har fortrengt dette, men jeg ønsker å fortrenge det. Anonymous poster hash: 4d705...56e
AnonymBruker Skrevet 19. november 2014 #4 Skrevet 19. november 2014 Kanskje jeg formulerte meg litt utydelig. Jeg vet at jeg ikke har fortrengt dette, men jeg ønsker å fortrenge det. Anonymous poster hash: 4d705...56e Jeg skulle ønsket det samme selv om visse ting i livet mitt. Men tror det er veldig vanskelig å gjøre dette bevisst. Og de som gjør det ubevisst/automatisk får ofte depresjon, angst og andre symptomer. Det eneste jeg kan gi av råd er en psykolog. Fastlegen er kanskje stedet å starte. Man kan forsone seg med visse ting i livet, men det kan ta tid. Anonymous poster hash: 682d4...234
Millimani Skrevet 19. november 2014 #5 Skrevet 19. november 2014 Jeg har et vondt minne som skjedde for 5 år siden. Helt fram til i høst har det gått greit, og jeg har bare kommet på det en sjelden gang. Nå i det siste så dukker det opp så ofte, men jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke noe spesielt jeg kan komme på som kan ha trigget det. Jeg husker bare små glimt fra hendelsen, fordi jeg er sikker på at jeg var lettere neddopet da det skjedde. Jeg vil så gjerne glemme det. Anonymous poster hash: 4d705...56e Du må finne noen å snakke med om det. Fortrenge er å glemme, men det vil som oftest sitte i bevisstheten likevel. Jeg vil si at jeg fortrengte en gang en hendelse som skjedde da jeg var 18 år, denne hendelsen hadde forbindelse med noe jeg opplevde i tiende klasse. Men det dukket opp med jevne mellomrom, helt til jeg ikke klarte mer da jeg var 24 år. Da måtte jeg søke hjelp, og fortelle det til noen. Jeg hadde mange gode personer rundt meg som kunne hjelpe, derfor holdt det for meg å snakke med noen kjente. Jeg kontakta ikke psykolog. Ting som trigger kan være noe du ikke kan komme på ja. Men det har gjerne skjedd ett eller annet som trigger det for deg, selv om du ikke skjønner hva. Når mitt tilfelle kom opp igjen var det som følge av noe som delvis hadde en "forbindelse" til hendelsen, men det må ikke nødvendigvis være sånn
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #6 Skrevet 20. november 2014 Når en får snakket om det med en person som du er trygg på tåler det og er raus med deg så kan vi "glemme" det igjen i den forstand at det ikke er like vondt å tenke på det og det dukker ikke lenger opp i tide og utide. Enn så lenge så banker det på døren titt og ofte fordi det har sterk betydning for deg men du orker ikke forholde deg til det. Anonymous poster hash: f47ab...34e
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #7 Skrevet 20. november 2014 Kanskje jeg formulerte meg litt utydelig. Jeg vet at jeg ikke har fortrengt dette, men jeg ønsker å fortrenge det. Anonymous poster hash: 4d705...56e Selv om du klarer det vil det jo ligge i underbevisstheten å skurre. Det beste, tror jeg, er å bearbeide hendelsen. Det å kunne snakke høyt om, og sette ord på, noe som er vanskelig kan hjelpe så utrolig mye. Anonymous poster hash: 25f86...225
Millimani Skrevet 20. november 2014 #8 Skrevet 20. november 2014 Kanskje jeg formulerte meg litt utydelig. Jeg vet at jeg ikke har fortrengt dette, men jeg ønsker å fortrenge det. Anonymous poster hash: 4d705...56e Selv om du klarer det vil det jo ligge i underbevisstheten å skurre. Det beste, tror jeg, er å bearbeide hendelsen. Det å kunne snakke høyt om, og sette ord på, noe som er vanskelig kan hjelpe så utrolig mye. Anonymous poster hash: 25f86...225 Ja, hvorfor ønske å fortrenge? Det å fortrenge er noe av det dummeste du gjør. Da kan det alltid komme til å plage deg, og du blir aldri ferdig med det fordi du stenger det inne i deg selv. Du må bearbeide det. Slike følelser trenger å bli satt ord på, og vil gjøre det bedre for deg senere. Slike følelser er noe man først og fremst skal dele med sine nærmeste, og det er den beste måten å komme videre på. Jeg snakker av erfaring.
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #9 Skrevet 20. november 2014 Det hjelper litt å røyke gress mot traumer. Anonymous poster hash: 4e3ad...6f3
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #10 Skrevet 20. november 2014 Det hjelper litt å røyke gress mot traumer. Anonymous poster hash: 4e3ad...6f3 Nei. Anonymous poster hash: 6cfb1...3f5
Minya Skrevet 20. november 2014 #11 Skrevet 20. november 2014 Jeg vet ikke om man viljestyrt kan fortrenge et vondt minne, men det er jo noen tilfeller hvor enkelte fortrenger en hel episode og glemmer at det har skjedd. Jeg har skikkelig angst for store hunder og ante aldri hva det kom av. I starten av tjueåra nevnte jeg tilfeldig for pappa at jeg var så redd for store hunder, og da kom det "Jo nå skal du høre.." Da jeg var sju var vi på skitur en vinterferie eller påske, og en golden retriever hadde gått løs sammen med eieren sin. Pappa sa han burde ha hunden i bånd, men eieren kom med klassikeren "Neida, han er så snill så.." Jeg gikk et stykke foran alle de andre på smørefrie ski (bråkete ski) så jeg hørte jo ingenting annet. Hunden hadde satt etter meg og gjorde en krapp og brå U-sving og hoppet opp i ansiktet mitt for å hilse på meg ved å slikke meg i ansiktet. Pappa sa at det var et under at jeg ikke både spøy og dreit på meg på en gang, så høyt hylte jeg. Dette kan jeg ikke huske for mitt bare liv, så jeg har sannsynligvis fortrengt hele hendelsen og i stedet utviklet angst for hunder over en viss størrelse.
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #12 Skrevet 20. november 2014 Nei. Anonymous poster hash: 6cfb1...3f5 Har du prøvd? Snakk for deg selv. Anonymous poster hash: 4e3ad...6f3
AnonymBruker Skrevet 20. november 2014 #13 Skrevet 20. november 2014 Du vil nok aldri klare å glemme denne hendelsen, men om du får hjelp, og får jobbet med det, så kan du finne måter å leve med det på. Det vil slutte å gjøre så vondt å ubehagelig. Det liksom bare er der. Dette kan fastlegen din hjelpe deg med. eller en psykolog. Anonymous poster hash: 63caf...e39
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå