Hva er normalt? Barn med groteske utsagn

[Anciol]

Oi er det nabogutten min det er snakk om? Han sa forleden at han skulle skyte katten min med armbrøst , og når har han faktisk fått armbrøst! Så jeg holder pus inne!

[AnonymBruker]

Barnet kaller meh ved navn eller "kjæresten til pappa" så ingen bruker stemor, så derfor anser jeg meg vel ikke som det. Dessuten heter det ikke stemor på Kvinneguiden

Far bruker plenty tid på gutten. De stikker ut og gjør mye når gutten er hos oss. Så gutten får mye oppmerksomhet og alenetid med far. Skjønner at det er lett å tenke sånn, da...at han muligens får for lite oppmerksomhet

Anonymous poster hash: 40217...269

Hehe, du virker ikke som den skarpeste kniven i skuffen.

Når ikke faren er bekymret, som kjenner barnet sitt beste så har vel ikke du noen grunn til å være bekymret heller. Han forstår vel at guttens utsagn er en reaksjon på dette fellesbarnet.

Anonymous poster hash: d536d...d7e

[veraa94]

Strengt tatt så får mor/fars nye ektefelle status som "stemor/stefar" bare hvis "ekte" mor/far er død. For enkelhets skyld så brukes disse tittlene likevel, noe jeg synes er veldig greit. Mye enklere å snakke om "stemor" enn å snakke om "den nye kona til pappa".

De første utsagnene til gutten reagerte jeg ikke så veldig pås, men skjønner godt at du ble skremt av de siste! Tror likevel det bare er et resultat av sjalusi. Har du tatt opp dette med far?

Endret 18. november 2014 av veraa94

[Engel]

Gutten er nok litt sjalu. Det er ikke alltid så lett å plutselig få en liten søster å dele oppmerksomheten med, og selv om dere voksne mener han får mye oppmerksomhet (nok oppmerksomhet) så er det ikke sikkert gutten føler det. Han merker nok at du/dere reagerer på det når han sier sånt. Selv om han oppnår negativ oppmerksomhet er det også oppmerksomhet. Men høyst sannsynlig er det bare en fase han går gjennom. Dere kan være litt bevisste på å gi masse oppmerksomhet til han når han ikke sier slike ting, og heller overse han når han snakker sånn. Bare si enkelt: "slikt er ikke pent å si" og begynn å snakk om noe annet. Og om han er opptatt av kjøtt, hvor det kommer fra m.m. så ta en skikkelig prat om det utenom middagen da vel. Kanskje kan han få lov til å være med å skjære opp kjøtt til middag en gang? Og kanskje kan du involvere han mer når det gjelder babyen? Gi han ansvar for å "passe henne" en liten stund mens du er i et annet rom? La han være med å bade henne? Inkluder han i det dere gjør. Og kanskje kan dere to også ha litt alenetid sammen, ikke bare han og faren. Du er jo bonusmamma.

Men jeg ville spurt moren om han snakker sånn hjemme hos henne også, og tatt en vurdering på hva gutten ser på tv/film/spill. For det kan også høres ut som han har sett eller hørt ting han ikke burde sett som 7-åring. Utover det tror jeg ikke du trenger være bekymret for at han skal skade babyen.

[AnonymBruker]

Jøss, har han fått med seg at kjøtt kommer fra dyr? Skremmende.

De to siste utsagnene var muligens litt creepy, men resten kunne du spart deg for.

Anonymous poster hash: 4e3e9...801

[AnonymBruker]

Jeg har en 7 åring selv, og synes ikke det høres helt normalt ut.

Anonymous poster hash: 5f67f...8a2

[AnonymBruker]

Nei, vet dere hva..
Jeg blir skremt av å lese denne tråden, jeg.

Det er snakk om en syvåring. En gutt i andre, eller tredjeklassen. Det er ikke uvanlig at unger sier mye rart, merkelig, groteskt og sprøtt. Å fortelle stemor at dere "ville vært ekstra bekymret om natten" og at "dette ikke høres normalt ut", minner meg om bygdesladring. En fjær blir til tusen høns.

Guttungen kommer ikke til å skade babyen din. Ta det med ro. Det er en fase. Alle unger er forskjellige, og dette er tydeligvis noe han har en fascinasjon for om dagen. Døden og makabre ting kan fort bli veldig interessant om man er i den rette alderen. Spesielt om man får beskjeden om at det er tema som er "off limits". Det betyr ikke at han kommer til å drepe hunden til naboen, eller skade søsteren sin. Bruk nå heller denne gyldne muligheten til å snakke skikkelig med stesønnen din om dette.

Mine beste tips:

Besøk en bondegård med levende dyr og forklar at dyrene blir til maten vi spiser. Evt. avtal å komme innom en slakter som kan fortelle litt om jobben sin til gutten. Man kan man også se på epletrær, potetåkre eller andre steder som produserer mat. Dette er gode verktøy som kan være med på å svare de 1000 spørsmålene han har omkring dette. Det er aldri en god idé å legge lokk på de temaene dere som foreldre syntes er ubehagelige, selvom det er temaer han har gnaget på i flere måneder. Det er sånn det er å være forelder.

Når det kommer til spørsmål om å skade andre, så kan dere forklare at når noen blir slått, dyttet, sparket eller "får hodet knust" (bruk gjerne samme ordlyd som han selv bruker) så gjør det vondt. Om det bare gjør litt vondt så får man røde merker eller blåmerker (det har han sikkert fått selv, og kan relatere til). Og om det gjør veldig vondt, så må man til sykehuset. Om man får hodet knust så kan det være veldig farlig, for i hodet ligger hjernen og hjernen gjør at vi kan leve. Derfor må vi passe på hodet, som jo er grunnen til at vi for eksempel bruker hjelm når vi sykler.

Ta spørsmålene til barnet på alvor, og svar skikkelig. Ikke fortell han at det han spør om er galt eller feil. Det er på ingen måte fordelsaktig for noen av dere.

Hilsen barnevernspedagogen.

Anonymous poster hash: 06c31...548

[AnonymBruker]

Herregud!! Jeg har en stemor og en stefar, oppvokst med begge to, kjempe glad i begge, men har jo aldri ropt "stemor" når jeg lurer på hvor hun er i huset feks. Ikke heter stefar stefar på telefonen min. Jeg introduserer de som ste foreldrene mine, for det er det de er!! Men jeg har alltid kalt de navnene dems

Anonymous poster hash: 0219d...09a

Ro ned nå.. Gutten roper ikke stemor til meg heller, når noen spør hvem jeg er svarer han "Hun er kjæresten til pappa". Når jeg skal hente han, har han fortalt at kjæresten til pappa kommer og henter han. Han kaller meg ved navn når han henvender seg til meg. Skjønte du hva jeg mente nå? Dessuten var jo dette en enorm digresjon, eller hva?

Anonymous poster hash: 40217...269

[AnonymBruker]

Javel så er jeg stemor da!!! Tente jeg skulle unngå å bruke dette begrepet om meg selv i denne tråden, i frykt for en enorm avsporing om at "det heter ikke stemor når barnets mor ennå lever", har nemlig fått med meg noen stakkars brukere som har fått huden full fordi de skriver ord som stemor eller bonusmor. Har fått med meg at det er fy-fy på KG, derfor gjorde jeg dette bevisst. Kan vi legge det bak oss nå? Hvis det blir bedre at av jeg skriver stemor, så okei for meg, bare det ikke skaper unødig avsporing om temaet her.....

Hehe, du virker ikke som den skarpeste kniven i skuffen.

Når ikke faren er bekymret, som kjenner barnet sitt beste så har vel ikke du noen grunn til å være bekymret heller. Han forstår vel at guttens utsagn er en reaksjon på dette fellesbarnet.

Anonymous poster hash: d536d...d7e

Fin hersketeknikk; du sier jeg ikke virker som den skarpeste kniven i skuffen, når jeg uttrykker bekymring ovenfor gutten og deretter for babyen. Hørt om morsinstinkt?

De første utsagnene til gutten reagerte jeg ikke så veldig pås, men skjønner godt at du ble skremt av de siste! Tror likevel det bare er et resultat av sjalusi. Har du tatt opp dette med far?

Ja, som sagt har jeg tatt opp dette med far til gutten

Og om han er opptatt av kjøtt, hvor det kommer fra m.m. så ta en skikkelig prat om det utenom middagen da vel. Kanskje kan han få lov til å være med å skjære opp kjøtt til middag en gang? Og kanskje kan du involvere han mer når det gjelder babyen? Gi han ansvar for å "passe henne" en liten stund mens du er i et annet rom? La han være med å bade henne? Inkluder han i det dere gjør. Og kanskje kan dere to også ha litt alenetid sammen, ikke bare han og faren. Du er jo bonusmamma.

Men jeg ville spurt moren om han snakker sånn hjemme hos henne også, og tatt en vurdering på hva gutten ser på tv/film/spill. For det kan også høres ut som han har sett eller hørt ting han ikke burde sett som 7-åring. Utover det tror jeg ikke du trenger være bekymret for at han skal skade babyen.

Gutten er med og handler, skjærer opp og lager middag. Gjort i mange år. Det jeg stusser på her er at han har alltid snakket sånn om maten, så lenge jeg har kjent han. Når han har fått beskjed om at det er ikke god bordskikk/høflighet å snakke om slike ting når vi spiser, men at vi kan ta det etterpå/før, så undres jeg over at han fremdeles snakker om det. Han merker liksom ikke at vi andre rundt bordet reagerer, så han respekterer ikke at "nå er det nok", det er ikke bare jeg som reagerer her altså, så han har ganske kraftfulle utsagn rundt matbordet...

Jeg har ikke lyst til å la han "passe" babyen. Jeg stoler jo ikke på han, derfor! Han har vært med og bada baby, men plutselig gjorde han noe på henne som gjorde meg sint og sjokkert, så det har jeg nødig lyst til noe mer! Jeg orker ikke gå inn på hva det var han gjorde, men la oss si det sånn at det var upassende og på grensen til overtramp av intimsoner!

Har gjort masse sammen jeg og han. Jeg har kjent gutten i flere år nå.

Jeg og far er jo litt oppgitt over at han får sitte og spille diverse spill hjemme hos mor, som har aldersgrense langt over hva som er lov for gutten. Men hva kan vi gjøre annet ennå ikke la han spille det når han er hos oss...

Jøss, har han fått med seg at kjøtt kommer fra dyr? Skremmende.

De to siste utsagnene var muligens litt creepy, men resten kunne du spart deg for.

Anonymous poster hash: 4e3e9...801

Kan jeg bare få si til slutt at la oss ikke glemme alle de barna som ble oversett når de hadde en litt merkelig oppførsel. La oss ikke glemme Anders B.B og de glippene som ble gjort da han var barn. Å ikke bry seg er noe av det verste som kan skje et barn! At jeg bryr meg om gutten fordi jeg reagerer på oppførselen hans, syns jeg er selvfølgelig, jeg har ikke noe lyst til at det skal skje han noe ille!

Og barn har da vel skadet andre barn før. Ikke ofte det skjer, men det skjer. Se bare på denne saken ( http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/10/17/har-fortalt-hvorfor-han-drepte-fosterbroren-3 ) hvor en 13-åring drepte sin 3 år gamle fosterbror. Hvem vet om noen ikke oppfattet signalene til gutten her heller? Selvfølgelig bare synsing, men når sånt skjer syns jeg alle bør være på vakt ovenfor barna sine! Det nytter ikke å rope høyt etter noe har skjedd, men heller være var på oppførsel og ting i forkant, det gjelder jo slike ting som mobbing også.

Anonymous poster hash: 40217...269