AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #1 Skrevet 17. november 2014 Det er en gutt på 7 år, som jeg ikke vet om jeg skal være på vakt ovenfor eller bare tenke "sånn er barn".. Det er summen av disse tingene som gjør at jeg er bekymret. Han kan si ting som: - Kan vi se på video på youtube hvordan man slakter en gris? - Er dette låret til kua? Bare skjærer de det av? (mens vi spiser) - Tar de og knekker nakken av når de dreper kyllingen? (mens vi spiser) (og lignende utsagn, dere skjønner tegninga) - Hva skjer hvis vi knuser hodet til Victoria(baby)? - Hva skjer hvis vi bare slenger Victoria i veggen? - (til baby): Pass deg hvis ikke kommer mamma og dreper deg! Altså, jeg blir helt sjokkert, gutten blir snakket til om at sånn sier vi ikke, det er ikke lov å si sånt, men det bare fortsetter jo, og gutten er nå langt over 7 år. Jeg har dessverre ingen andre barn på samme alder å sammenligne med, men er dette vanlig?!? Forelderen sier at "sånn er barn, de er nysgjerrige på ting". Jeg sier jeg stoler ikke et sekund på han når det gjelder babyen, når han sier sånne ting så har han det jo tydeligvis som et bilde i hodet! Gutten er forøvrig glad i babyen, så det virker ikke som det er noe fiendtlig sånn sett? Hilsen skremt involvert Anonymous poster hash: 40217...269
WubWub Skrevet 17. november 2014 #2 Skrevet 17. november 2014 Hørtes ikke helt vanlig ut nei. Men men, kanskje han vil bli slakter når han blir stor? 3
Gjest Gurgemeie Skrevet 17. november 2014 #3 Skrevet 17. november 2014 Du er ikke forelder i denne sammenhengen? Da jeg var yngre, hadde foreldrene mine et vennepar som hadde noen (uoppdragne) unger. Han ene, trykket på lysbryteren av og på, og sa "jeg skal BRENNE ned huset deres!!!" og "jeg skal drepe dere i søvne!!" for meg som ikke var så mye eldre enn han, ble jo vettskremt. Dette er ikke bare skremmende for voksne, men for andre barn også. Tenk på hva han sier i forbindelse med andre barn. Barns oppførsel reflekterer på foreldrenes oppdragelse. Dette venneparet av foreldrene mine, er jo så distré begge to, og de var så "fine på det". Jeg mener han gjør dette for oppmerksomhet, men det er ikke greit noen av delene. At foreldrene gir manglende oppmerksomhet, og at guttungen sier sånne ting. Hadde det gjeldt barna til noen jeg kjente, hadde jeg faktisk sagt i fra.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #4 Skrevet 17. november 2014 Du er ikke forelder i denne sammenhengen? Da jeg var yngre, hadde foreldrene mine et vennepar som hadde noen (uoppdragne) unger. Han ene, trykket på lysbryteren av og på, og sa "jeg skal BRENNE ned huset deres!!!" og "jeg skal drepe dere i søvne!!" for meg som ikke var så mye eldre enn han, ble jo vettskremt. Dette er ikke bare skremmende for voksne, men for andre barn også. Tenk på hva han sier i forbindelse med andre barn. Barns oppførsel reflekterer på foreldrenes oppdragelse. Dette venneparet av foreldrene mine, er jo så distré begge to, og de var så "fine på det". Jeg mener han gjør dette for oppmerksomhet, men det er ikke greit noen av delene. At foreldrene gir manglende oppmerksomhet, og at guttungen sier sånne ting. Hadde det gjeldt barna til noen jeg kjente, hadde jeg faktisk sagt i fra. Jeg er mor til baby i denne sammenhengen. Han gutten du snakker om, hørtes skikkelig skummel ut ja.... Jeg skal innrømme at jeg er ekstra på vakt om natta, jeg ser for meg at han kan gå i søvne (for det gjør han av og til) og gå inn til baby og gjøre henne noe, kanskje ubevisst, hvem vet hva han har i hodet egentlig, med slike groteske utsagn? Hva skal man egentlig si/gjøre her? Anonymous poster hash: 40217...269
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #5 Skrevet 17. november 2014 Da kan vi vel trygt gå ut i fra at du er stemoren til denne gutten og du har nettopp fått ditt første felles barn med mannen? Anonymous poster hash: d536d...d7e 6
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #6 Skrevet 17. november 2014 Da kan vi vel trygt gå ut i fra at du er stemoren til denne gutten og du har nettopp fått ditt første felles barn med mannen? Anonymous poster hash: d536d...d7e Ja det stemmer Jeg er egentlig ikke stemor da, da gutten allerede har en mor Anonymous poster hash: 40217...269
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #7 Skrevet 17. november 2014 Du som er bekymret trenger hjelp til å håndtere barnet på en bedre måte enn du nå gjør og å lære hvordan du svarer tilbake. Barnet har tydeligvis oppdaget hvor maten kommer fea og at mennesker kan gå i stykker. Vanligvis lærer de dette tidligere....Anonymous poster hash: 373d0...f17
frøkna Skrevet 17. november 2014 #8 Skrevet 17. november 2014 Barn i den alderen utforsker mye ting, og stiller mange spørsmål. I tillegg har barn en underutviklet empati som gjør at barn sier og gjør ting de fleste voksne syns er slemt og grusomt. Min første tanke er at det nettopp er gått opp for han at kjøtt faktisk kommer fra dyr, og at de må drepes for at han skal spise de, og det fører jo til spørsmål som du kanskje reagerer på. At det er mens dere sitter å spiser tenker han ikke over, for når barn først får et spørsmål i hodet er det ikke snakk om å vente til det er passende. Jeg skjønner du er utrygg i forhold til babyen, men tror heller ikke det er grunn til å tro at han kommer til å gjøre noe, men aldri dumt å være forsiktig! Kanskje han er sjalu på oppmerksomheten babyen stjeler fra han? 7
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #9 Skrevet 17. november 2014 Du som er bekymret trenger hjelp til å håndtere barnet på en bedre måte enn du nå gjør og å lære hvordan du svarer tilbake. Barnet har tydeligvis oppdaget hvor maten kommer fea og at mennesker kan gå i stykker. Vanligvis lærer de dette tidligere....Anonymous poster hash: 373d0...f17 Ja, det er derfor jeg lufter litt her om dette er normalt i denne alderen eller om jeg har grunn til å reagere Anonymous poster hash: 40217...269
Gjest Gurgemeie Skrevet 17. november 2014 #10 Skrevet 17. november 2014 Jeg er mor til baby i denne sammenhengen. Han gutten du snakker om, hørtes skikkelig skummel ut ja.... Jeg skal innrømme at jeg er ekstra på vakt om natta, jeg ser for meg at han kan gå i søvne (for det gjør han av og til) og gå inn til baby og gjøre henne noe, kanskje ubevisst, hvem vet hva han har i hodet egentlig, med slike groteske utsagn? Hva skal man egentlig si/gjøre her? Anonymous poster hash: 40217...269 Okei, Victoria? Hvor gammel er denne babyen? Gratulerer uansett (hehe). Så det er faren som har guttungen, ja. Okei. Vel, jeg har et vennepar hvor mannen har ei 6 år gammel jente fra før av, og det har vært endel problemer med henne etter de fikk en baby sammen. Hun utagerte fordi hun følte at pappaen og stemoren ikke viste nok oppmerksomhet. Men skummelt at dere har denne gutten i samme hus, når han sier sånne ting. Tviler dog på at han kommer til å skade henne, men allikevel ville jeg tatt dette opp med faren (altså din samboer/mann). Dette er uakseptabel oppførsel i mine øyne. Jeg har ikke barn selv, så jeg uttaler meg egentlig fra mitt eget synspunkt i denne saken (uten spesiell erfaring). Men barn trenger omsorg og oppmerksomhet. Kanskje dette er litt vrient når det har kommet et nytt familiemedlem, men jeg ville nok tenkt det samme som deg - at det er skremmende. Du er sikkert veldig glad i gutten, men til syvende og sist, er det ditt eget barn han truer. Men et spørsmål, har du snakket med faren til gutten om dette? Hva sier han? Han hører jo det han sier han også, vel.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #11 Skrevet 17. november 2014 Selvfølgelig har barnet en mor, men da du er sammen med faren så er du stemor, det vet du vel. Tenker at barn nummer 1 reagerer på at far har fått seg en ny familie. Kan vær far kan tilbringe litt ekstra tid med barn 1 slik at han ikke føler seg forlatt og oversett. Anonymous poster hash: d536d...d7e 4
Gjest Gurgemeie Skrevet 17. november 2014 #12 Skrevet 17. november 2014 Og sånn for å bare nevne det, så endte det veldig bra med han gutten jeg snakket om! Han har vokst seg til å være en høflig og snill gutt. Det er jo mulig at dette er en fase, det er jo vanskelig å si, men i dagens samfunn hvor barn har tilgang til det ene og det andre, så må jeg si at det er litt ekkelt.
minister-mio Skrevet 17. november 2014 #13 Skrevet 17. november 2014 Er baby og 7-åringen søsken? 7-åringen høres sjalu ut. 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #14 Skrevet 17. november 2014 Okei, Victoria? Hvor gammel er denne babyen? Gratulerer uansett (hehe). Så det er faren som har guttungen, ja. Okei. Vel, jeg har et vennepar hvor mannen har ei 6 år gammel jente fra før av, og det har vært endel problemer med henne etter de fikk en baby sammen. Hun utagerte fordi hun følte at pappaen og stemoren ikke viste nok oppmerksomhet. Men skummelt at dere har denne gutten i samme hus, når han sier sånne ting. Tviler dog på at han kommer til å skade henne, men allikevel ville jeg tatt dette opp med faren (altså din samboer/mann). Dette er uakseptabel oppførsel i mine øyne. Jeg har ikke barn selv, så jeg uttaler meg egentlig fra mitt eget synspunkt i denne saken (uten spesiell erfaring). Men barn trenger omsorg og oppmerksomhet. Kanskje dette er litt vrient når det har kommet et nytt familiemedlem, men jeg ville nok tenkt det samme som deg - at det er skremmende. Du er sikkert veldig glad i gutten, men til syvende og sist, er det ditt eget barn han truer. Men et spørsmål, har du snakket med faren til gutten om dette? Hva sier han? Han hører jo det han sier han også, vel. Victoria, fiktivt navn selvsagt. Ser ikke helt hva alder på baby har med saken å gjøre men... Gutten får nok oppmerksomhet når han er her, og hos sin mor er det bare mor og han så jeg antar han får mye oppmerksomhet der også. Som sagt, sier faren at "sånn er bare barn i den alderen" og han tror ikke han mener noe med det. Anonymous poster hash: 40217...269
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #15 Skrevet 17. november 2014 Selvfølgelig har barnet en mor, men da du er sammen med faren så er du stemor, det vet du vel. Tenker at barn nummer 1 reagerer på at far har fått seg en ny familie. Kan vær far kan tilbringe litt ekstra tid med barn 1 slik at han ikke føler seg forlatt og oversett. Anonymous poster hash: d536d...d7e Barnet kaller meh ved navn eller "kjæresten til pappa" så ingen bruker stemor, så derfor anser jeg meg vel ikke som det. Dessuten heter det ikke stemor på Kvinneguiden Far bruker plenty tid på gutten. De stikker ut og gjør mye når gutten er hos oss. Så gutten får mye oppmerksomhet og alenetid med far. Skjønner at det er lett å tenke sånn, da...at han muligens får for lite oppmerksomhet Anonymous poster hash: 40217...269
Gjest Gurgemeie Skrevet 17. november 2014 #16 Skrevet 17. november 2014 Victoria, fiktivt navn selvsagt. Ser ikke helt hva alder på baby har med saken å gjøre men... Gutten får nok oppmerksomhet når han er her, og hos sin mor er det bare mor og han så jeg antar han får mye oppmerksomhet der også. Som sagt, sier faren at "sånn er bare barn i den alderen" og han tror ikke han mener noe med det. Anonymous poster hash: 40217...269 Åja, hehe. Tenkte ikke over det, men. Syns fremdeles det er rart at han sier sånne ting. Barn har for øvrig ingen spesielle hemninger når det gjelder ting de sier, da snakker de som regel rett fra levra. Prøv å uttrykk bekymring ovenfor barnefaren, og ikke la han blåse det vekk som at "barn er sånn i den alderen".
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #17 Skrevet 17. november 2014 Er baby og 7-åringen søsken? 7-åringen høres sjalu ut. Søsken ja Nja...men han virker jo gla i babyen Anonymous poster hash: 40217...269
minister-mio Skrevet 17. november 2014 #18 Skrevet 17. november 2014 Søsken ja Nja...men han virker jo gla i babyen Anonymous poster hash: 40217...269 Han er nok glad i babyen, men før babyen kom var det kanskje han som var midtpunktet. Og nå er han i en ny rolle og er kanskje usikker på om babyen har tatt hans plass og om pappaen er like glad i han nå som han er så opptatt med babyen osv.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2014 #19 Skrevet 17. november 2014 Jeg hadde ikke blitt bekymret avd et du beskriver her. Barn lurer på de merkeligste ting og får fort veldig mange assosiasjoner til alt. Men jeg hadde tatt meg tid til å snakke ordentlig med han om det han lurer på, og samtidig gjerne veilede han i hva som ikke er ok å si/ hvorfor det blir for grotesk. Og, selvfølgelig, hvis du føler for det, passer du ekstra godt på babyen. Anonymous poster hash: 0b46c...189 2
AnonymBruker Skrevet 18. november 2014 #20 Skrevet 18. november 2014 Barnet kaller meh ved navn eller "kjæresten til pappa" så ingen bruker stemor, så derfor anser jeg meg vel ikke som det. Dessuten heter det ikke stemor på Kvinneguiden Far bruker plenty tid på gutten. De stikker ut og gjør mye når gutten er hos oss. Så gutten får mye oppmerksomhet og alenetid med far. Skjønner at det er lett å tenke sånn, da...at han muligens får for lite oppmerksomhetAnonymous poster hash: 40217...269 Herregud!! Jeg har en stemor og en stefar, oppvokst med begge to, kjempe glad i begge, men har jo aldri ropt "stemor" når jeg lurer på hvor hun er i huset feks. Ikke heter stefar stefar på telefonen min. Jeg introduserer de som ste foreldrene mine, for det er det de er!! Men jeg har alltid kalt de navnene dems Anonymous poster hash: 0219d...09a 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå