Angst for å jobbe

[AnonymBruker]

Ja, la oss alle tenke sånn, så får vi se hvor lenge velferdsstaten består.

Velferdsstaten kommer til å opphøre uansett. Når oljen tar slutt og vi tar over alle millionene av innvandrere som Sverige slapp inn..

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

[AnonymBruker]

Jeg har skikkelig angst for å begynne å jobbe. Har mange hull i CV og ikke jobbet på noen år, er 30 år, og har kun generell studiekompetanse. Jeg tenker på at jeg gjerne vil jobbe, og skal søke nå. Men hører det er vanskelig å få seg jobb, og nå som jeg egentlig ikke har jobbet på lenge er jeg redd for intervju. Ikke har jeg spesielt med referanser. Hatt endel uflaks i arbeidslivet og har slutta i jobbene jeg har hatt... Grunnen til at jeg ikke har jobbet er fordi jeg har hatt en tøff periode privat... Og har vanskelig for å komme meg på jobb når jeg først har en.

Om vinteren fryser jeg så fælt og gruer meg til å gå ut døra. Sist jeg jobbet om vinteren fikk jeg lungebetennelse rett før jul. Men nå sier økonomien at jeg må ha en jobb...hva skal jeg gjøre..,

Anonymous poster hash: ff90e...417

du har opprettet nesten samme tråd før, å som sagt fikk du råd om å søke lette jobber eks.butikk og med kulde må du bare komme over. du går vel i butikken? da kan du gå til bussstoppet også og ha en "inne" jobb.

Anonymous poster hash: f23e7...ccc

[AnonymBruker]

du har opprettet nesten samme tråd før, å som sagt fikk du råd om å søke lette jobber eks.butikk og med kulde må du bare komme over. du går vel i butikken? da kan du gå til bussstoppet også og ha en "inne" jobb.

Anonymous poster hash: f23e7...ccc

ops samme tråd

Anonymous poster hash: f23e7...ccc

[AnonymBruker]

Vi har ikke alle sosial angst.

Sosial angst kan kureres hvis man er villig til hard innsats fra egen vilje, som all annen angst. Det er IKKE grunn til å ikke jobbe resten av livet, det er faktisk bare latskap. Har hatt det selv, og kjenner angsten kryper på rimelig kjapt om jeg ikke presser meg selv til å være sosial. Det er tøft, men å påstå at man er så syk at man burde uføretrygdes er et hån mot de som er så alvorlig syke at de bokstavelig talt ER uføre til å fungere i samfunnet.

Denne offermentaliteten og sykeliggjøringen vi har her i landet er en skam, og du viser deg som et klassisk eksempel på de som gir uføretrygdede et dårlig bilde.

Anonymous poster hash: c1256...29e

[Okapi]

Jeg viser meg som et klassisk eksempel? Hva i all verden mener du med det?

[AnonymBruker]

De aller fleste som sliter med ALVORLIG sosial angst har blitt slik fordi de gjennomgikk mobbehelvete i grunnskolen. En skole de ikke hadde noe annet valg enn å gå på, i motsetning til i det ordinære arbeidslivet hvor man har masse rettigheter.

Mange skoler gjør heller ikke en dritt for å bedre situasjonen for de som blir mobbet. Så barnet må faktisk bare stå i den psykiske torturen. Etter år med mobbehelvete er nervene så tynnslitte ovenfor andre mennesker at det skal godt gjøres å fungere normalt i arbeidslivet.

Staten har seg selv å takke da. Det er deres verk. Så da får de ta ansvar og gi dem uføretrygd. Vel fortjent!

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

[~white lady~]

Ikke gi opp så lett. Verden skylder deg ingenting, så å legge seg til en offerrolle er bare patetisk. Vil du ha noe, får du kjempe for det. Vil du oppnå noe, får du kjempe for det også.

Den beste måten å bli kvitt angst og andre fobier er å eksponere seg for det. De fleste har opplevd en eller annen form for mobbing i oppveksten og/eller på arbeidsplassen, man kan ikke bare legge seg ned og dø for det.

Jeg gjentar; eksponer deg for det du er redd for. En fantastisk kur. Selverfart.

[Normandie]

Selvdiagnostisering på andre og seg selv er jo en gjenganger her inne. Lidelser som psykopati og sosial angst florerer og er ofte forklaringer og rettferdiggjøring av atferd. Jeg har vanskelig for å tro at samtlige av individen her inne som påberoper seg lidelsen sosial angst, faktisk har den og har fått den diagnostisert.

Det later til at sosial angst har blitt en slags allmenn unnskyldning for ikke å delta i fornuftige virksomheter som arbeid og utdanning.

Tilfellet er jo at det er et markant skille mellom det å isolere seg, ikke aktivisere seg og motta penger fra staten uten å gjøre noe, og det å ha en faktisk lidelse som hindrer individet å fungere på viktige arenaer i livet. Klart terskelen blir høyere, og lysten lavere for å arbeide når man har har gått i lengre perioder uten å gjøre noe fornuftig, men dette er ikke synonymt med psykisk lidelse. Uten personlige prosjekter å strekke seg etter, mister mennesker noe grunnleggende som er nødvendig for sunn fungering.

[AnonymBruker]

Selvdiagnostisering på andre

Skjønner hva du mener, men denne var litt fin.

Anonymous poster hash: 2b6a9...dd1

[AnonymBruker]

Selvdiagnostisering på andre og seg selv er jo en gjenganger her inne. Lidelser som psykopati og sosial angst florerer og er ofte forklaringer og rettferdiggjøring av atferd. Jeg har vanskelig for å tro at samtlige av individen her inne som påberoper seg lidelsen sosial angst, faktisk har den og har fått den diagnostisert.

Det later til at sosial angst har blitt en slags allmenn unnskyldning for ikke å delta i fornuftige virksomheter som arbeid og utdanning.

Tilfellet er jo at det er et markant skille mellom det å isolere seg, ikke aktivisere seg og motta penger fra staten uten å gjøre noe, og det å ha en faktisk lidelse som hindrer individet å fungere på viktige arenaer i livet. Klart terskelen blir høyere, og lysten lavere for å arbeide når man har har gått i lengre perioder uten å gjøre noe fornuftig, men dette er ikke synonymt med psykisk lidelse. Uten personlige prosjekter å strekke seg etter, mister mennesker noe grunnleggende som er nødvendig for sunn fungering.

...sier folk som vanligvis aldri har opplevd noe slikt på kroppen.

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

[Okapi]

...sier folk som vanligvis aldri har opplevd noe slikt på kroppen.

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

Hun har jo et vesentlig poeng da. Det er fryktelig mange som ikke oppsøker lege for slike ting, men bare bestemmer seg for at de har den eller den lidelsen. Det er bemerkelsesverdig mye sosial angst, dysleksi, asbergers og ME ute og går for tida (og for all del, kan godt være det er snakk om en reell økning), men det er ganske viktig å faktisk få det undersøkt og behandlet.

På den annen side, jeg har knapt hørt om et menneske som påberoper seg sosial angst som faktisk fungerer helt fint sosialt. Stort sett er det ikke jobb som er hovedproblemet her, men alle former for grupperelasjoner.

[AnonymBruker]

...sier folk som vanligvis aldri har opplevd noe slikt på kroppen.

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

Jeg har sosial angst, men vet at jeg må presse meg i situasjoner som føles ubehagelige, slik som jobb og skole. Noe av det verste man kan gjøre når man har (sosial) angst er å isolere seg.

Normandie mente vel heller ikke å bagatellisere diagnosen, men at det muligens er folk som sier at de har sosial angst når de egentlig ikke har det bare for å slippe å jobbe... Og det synd for samfunnet, og for oss som faktisk sliter med det på ordentlig fordi det kan føre til mistenkeliggjøring og at folk tror at vi også bare "later som"..

Anonymous poster hash: 21daa...886

[AnonymBruker]

Hun har jo et vesentlig poeng da. Det er fryktelig mange som ikke oppsøker lege for slike ting, men bare bestemmer seg for at de har den eller den lidelsen. Det er bemerkelsesverdig mye sosial angst, dysleksi, asbergers og ME ute og går for tida (og for all del, kan godt være det er snakk om en reell økning), men det er ganske viktig å faktisk få det undersøkt og behandlet.

På den annen side, jeg har knapt hørt om et menneske som påberoper seg sosial angst som faktisk fungerer helt fint sosialt. Stort sett er det ikke jobb som er hovedproblemet her, men alle former for grupperelasjoner.

De fleste snakker ikke høyt om at de har en psykisk lidelse, som feks angst eller spiseforstyrrelse, og det er ikke lett å se hvem som sliter utad. Mange tilsynelatende velfungerende mennesker som har sosial angst, det er faktisk mange ledere og folk som ser ut til å ikke ha problemer med å snakke for en stor forsamling som har sosial angst.

Selv fungerer jeg fint i visse sosiale situasjoner, men synes det er spesielt vanskelig i skole (og jobbsammenheng). Jeg er med venninner på shopping, kafè, treningssenteret osv, så klarer meg fint sosialt sånn sett, mens andre med sosial angst synes nettopp dette kan være vanskelig, men klarer seg kanskje fint på skolen.

Anonymous poster hash: 21daa...886

[AnonymBruker]

Virker forøvrig ikke ut som Ts har sosial angst ut i fra det h*n har skrevet her! Angst for å gå på jobb er ikke det samme som sosial angst, og man bør ikke drive med slik "diagnostisering" over nett, særlig med tanke på at dere som svarer her sannsynligvis ikke er psykologer/psykiater og derfor ikke har kompetanse til det.

Tror de fleste hadde grudd seg litt til å søke på jobb når man har gått arbeidsledig så lenge. Det er helt naturlig. Et jobbsøkerkurs kunne sikkert vært nyttig, ts. Og kjøp en god og varm jakke og ullundertøy!

Anonymous poster hash: 21daa...886

[Normandie]

...sier folk som vanligvis aldri har opplevd noe slikt på kroppen.

Anonymous poster hash: 9d399...bdf

Virkelig? Jeg sliter enda etter en rekke svært traumatiske hendelser. Jeg opplever angst daglig, og det har jeg gjort i fire år nå. Tidvis var det så ille at jeg tilbragte deler av arbeidsdagen på toalettet der jeg kastet opp. Jeg satt i kassen på Rema med jagende brystsmerter, og rødmet bare folk pratet til meg. Kaldsvetting, spenningshodepiner, magebesvær, brystsmerter og kvalme.

Jeg møter fremdeles til forelesning, og jobber selvfølgelig ved siden av. Det har bidratt til betydelig bedre helse.

[Normandie]

Skjønner hva du mener, men denne var litt fin.

Anonymous poster hash: 2b6a9...dd1

tihi

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å få jobb med hull i CV`en, disse "forsvinner" igjen når du har kommet deg inn og jobbet et par år. Det finnes arbeidsgivere der ute som har forståelse for at man i perioder kan ha stått utenfor arbeidslivet av ulike grunner

Anonymous poster hash: 8298a...b67