Noen med laaaang utdannelse her? :)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg leverer bacheloren min i mai, og studerte to år før det igjen. Trives godt med studiene, og nå som jeg har fått endel alderspoeng på ryggen ser jeg at jeg antakeligvis kommer inn på drømmestudiet mitt til neste år (med litt flaks).

Dette blir da ytterligere 5 år med studier, noe jeg (i dette øyeblikk) er fullstendig villig til og gira på å gjøre.

Når jeg er ferdig, vil jeg ende opp med 10 år utdannelse, og jeg vil være 32 år gammel. Jeg har ingen barn eller kjæreste, og trives godt med meg selv og studiene.

Noen som har erfaring med dette? Jeg tenker på barn, økonomi, forhold...

Takker for alle svar!

Anonymous poster hash: b01e6...4a7

[AnonymBruker]

Har det sånn selv. Tar deltidstudie over nettet, tenkte å ta en høyere utdanning i 2016, som da varer i 4 år til. Bryr meg ikke, elsker å lære og studere, skal jobbe resten av livet mitt uansett ;-) Tenk på de som ikke en gang går på videregående og jobber på matbutikken resten av livet.

Anonymous poster hash: acd1e...c75

[Gjest Margit Spat]

En ting du må tenke på er at Lånekassen skrur igjen krana etter 8 år, så med mindre du enten har klart deg uten studielån i noen år før, eller kan klare det i forbindelse med drømmestudiet, så kan det bli krevende økonomisk.

Ellers er ikke alder noen hindring. Jeg har venner som har startet på lange og krevende utdannelser da de var eldre enn du vil være når du etter planen er ferdig med drømmestudiet ditt.

[Gjest daisydaisy]

Har det sånn selv. Tar deltidstudie over nettet, tenkte å ta en høyere utdanning i 2016, som da varer i 4 år til. Bryr meg ikke, elsker å lære og studere, skal jobbe resten av livet mitt uansett ;-) Tenk på de som ikke en gang går på videregående og jobber på matbutikken resten av livet.

Anonymous poster hash: acd1e...c75

Hva for en nedlatende kommentar er det?

[AnonymBruker]

Du bør vite litt om jobbmuligheter og lønn når du er ferdig. I allefall hvis du fullt studielån som skal tilbakebetales. En kan bli overkvalifisert også. 10 års studier er jo forholdsvis mye.

Hør med en studieveileder.

Anonymous poster hash: 07b3c...ed2

[globalagogo]

Hva for en nedlatende kommentar er det?

Jeg reagerte også på den der

[AnonymBruker]

Hvis du er klar for såpass mange år, synes jeg du skal gå for det. Hvis du kommer inn på drømmestudiet, bør du ikke la den ene muligheten gå fra deg. Hvis du skulle finne deg en partner og ønske barn, vil det enten kunne vente (32 er ingen alder i disse dager), ellers er det mange som faktisk klarer å kombinere studier og familieliv. Ikke la en hypotetisk situasjon ødelegge en faktisk mulighet. Følg drømmen din

Anonymous poster hash: b8f43...266

[Snow89]

Den 13.11.2014 at 22.20, AnonymBruker skrev:

 

Endret 7. mars 2016 av Snow89

[AnonymBruker]

Når jeg er ferdig, vil jeg ende opp med 10 år utdannelse, og jeg vil være 32 år gammel. Jeg har ingen barn eller kjæreste, og trives godt med meg selv og studiene.

Noen som har erfaring med dette? Jeg tenker på barn, økonomi, forhold...

Anonymous poster hash: b01e6...4a7

Jeg har vel til sammen 9,5 år etter VGS så jeg er ganske nær. (Ingeniør, siv.ing og til slutt dr. ing.)

Barn har jeg ikke, så der kan jeg ikke uttale meg. Hadde jeg vært i et forhold den gang, samt hatt lyst på barn ville det sannsynligvis vært mulig. Jeg vet flere som ble foreldre i løpet av dr. gradsstudiet og klarte begge deler fint.

Økonomien var stram. Jeg utdannet meg i flere runder så i første runde med ingeniørstudier merket jeg ikke så mye til det. Alle hadde det på samme måten og det var bare "slik det skulle være". Mellom ingeniør og siv.ing. jobbet jeg noen år, og jeg merket langt tydeligere at jeg hadde mindre penger mellom hendene da jeg begynte på siv. ing. Hell i uhell var at den ingeniørjobben jeg hadde hatt, ikke hadde vært så voldsomt godt betalt . Det jeg personlig merket tydeligst var at jeg bare hadde råd til en liten hybelleilighet mens alle mine jevnaldrende etablerte seg med jobb og leilighet eller hus.

Dr. gradsstudier er betalt, så da jeg kom i gang med det, følte jeg meg i grunnen godt betalt. Stipendiatlønna er ikke voldsomt høy sammenliknet med industrien, men sammenliknet med min tidligere ingeniørlønn og senere studielån var det veldig grei betaling.

Anonymous poster hash: 7d2d9...481

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vet akkurat hva jeg vil bli og hvilken retning jeg vil gå. Studiet er ikke særlig spisst rent kompetansemessig; jeg kan altså jobbe med gansk mye forskjellig om jeg ikke kommer meg akkurat dit jeg vil. De separate utdannelsene mine er godt relaterte til hverandre, det er ikke to helt forskjellige ting

I studie nummer 2 er det mangel på arbeidskraft! Yeah!

Trenger du 5 år om det er mangel på arbeidskraft? Kanskje bachelor+jobberfaring er bedre.

Anonymous poster hash: f0911...209

[teit1]

Du kan sikkert fullføre tidligere også? Er vel sikkert noen valgfag du ikke trenger å velge, da du har studert før og kan "bruke" de som valgfag

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vet akkurat hva jeg vil bli og hvilken retning jeg vil gå. Studiet er ikke særlig spisst rent kompetansemessig; jeg kan altså jobbe med gansk mye forskjellig om jeg ikke kommer meg akkurat dit jeg vil. De separate utdannelsene mine er godt relaterte til hverandre, det er ikke to helt forskjellige ting

I studie nummer 2 er det mangel på arbeidskraft! Yeah!

Synes du skal gå for drømmen din! Hva er drømmestudiet? Hva er snittet ditt siden du trenger litt flaks også?

Anonymous poster hash: 448a8...4be

[AnonymBruker]

Jeg har maxet studiel¨ånet og har studert i 8 år. Har 3000 i mnd utgifter til lånekassen, men det var vel verd det. Elsker jobben min...

Anonymous poster hash: d6375...732

[AnonymBruker]

Vær bare oppmerksom på at du taper mange pensjonspoeng på så lange studier.

Da er det sannsynlig du vil ende opp som minstepensjonist når den dagen kommer.

Anonymous poster hash: 7444b...a59

[Gjest Papirfly]

Vær bare oppmerksom på at du taper mange pensjonspoeng på så lange studier.

Da er det sannsynlig du vil ende opp som minstepensjonist når den dagen kommer.

Anonymous poster hash: 7444b...a59

Det systemet har sikkert gått til hællvete innen noen av oss når pensjonsalder.

[AnonymBruker]

Hva for en nedlatende kommentar er det?

Det er vel ikke noe nedlatende med den kommentaren.. Hvis det for eksempel hadde stått "tenk på de idiotene som …." hadde det vært nedlatende. Den setningen slår bare fast at det finnes mennesker som ikke har fullført videregående og jobber på matbutikk, that´s it! Og i kontekst hvor langt arbeidsliv de har sammenlignet med de som studerer i mange år.

Hårsår?

Anonymous poster hash: a6f42...ef8

[AnonymBruker]

Noen trives jo med å være "evige studenter". Jeg har 5år (profesjon), og jobber og er fornøyd med det. Men mulig jeg spesialiserer meg senere:)

Akkurat det med pensjon og ikke minst studielån er faktisk noe å tenke på.

Dersom du kommer inn på drømmestudiet ville jeg absolutt gått for det!

Men sånne evige Blinderngangere som tar et par bachelorer og kanskje en master eller to, før de egentlig også vil lære litt om kunst og filosofi...det er litt søkt i min virkelighet.

Anonymous poster hash: eae0f...6fb

[Athene]

Barn og familie ordner seg, 32 er ingen alder for det når man har høyere utdannelse.

Alderen når du kommer ut i arbeidslivet kan være en utfordring. Jeg var involvert i rekruttering en periode, og vi prioriterte de som hadde vært litt mer målbevisste. Men flinke folk er det alltid bruk for, særlig om du har valgt et yrke der det er stort behov for arbeidsplass.

Er det mulig å ta deler av studiet parallelt med jobb? Selv har jeg to mastergrader. Den første fordi jeg hadde karakterene og lett kom inn på et studie med høye krav, og følte jeg måtte bruke vitnemålet til noe. Jeg fikk et veldig godt jobbtilbud, og jobbet parallelt med at jeg tok det siste året. Så jobbet jeg i 2-3 år, og det dukket opp en mulighet for en ny mastergrad som traff interessene mine enda bedre. Så jeg tok to år (kunne bygge på den første bacheloren) samtidig som jeg var i full jobb. Tøft, karakterene var ikke det samme som om jeg studerte fulltid, men utrolig givende å klare noe slikt. Og det har gitt meg full uttelling karrieremessig og lønnsmessig.

[Gjest daisydaisy]

Det er vel ikke noe nedlatende med den kommentaren.. Hvis det for eksempel hadde stått "tenk på de idiotene som …." hadde det vært nedlatende. Den setningen slår bare fast at det finnes mennesker som ikke har fullført videregående og jobber på matbutikk, that´s it! Og i kontekst hvor langt arbeidsliv de har sammenlignet med de som studerer i mange år.

Hårsår?

Anonymous poster hash: a6f42...ef8

Så en uttalelse kan kun være nedlatende dersom personen er veldig direkte? Det må ikke bli brukt stygge ord for at en skal forstå at den kommentaren både var fordomsfull og nedlatende.

Hårsår? Nei. Jeg studerer selv. Irritert? Ja. Den kommentaren bygget på en stygg holdning.

[Gjest Malanthor]

Samboer har 10 års utdannelse også og er 35. Har gått helt fint. Bare å kjøre på!