Redd for at jeg ikke er syk nok.. DPS.

[AnonymBruker]

I morgen har jeg min aller første time hos psyk. sykepleier på DPS. Jeg har aldri vært i kontakt med psykiatrien tidligere, til tross for at jeg har to dype depresjoner og noen angstanfall bak meg. Årsaken til at jeg tok kontakt med fastlegen min for to mnd siden er at jeg kjenner jeg beveger meg i en litt ond sirkel for tiden, og jeg er redd for å havne dit jeg har vært tidligere. Samtidig har jeg opplevd overgrep i barndommen som jeg ikke har fortalt om til noen andre enn min samboer så jeg tenker at det er lurt for min egen del at jeg får bearbeidet det.

Nå for tiden går det greit. Dagene kan være tunge, men jeg fungerer da, om litt apatisk i forhold til hus/skole/samboer. Jeg føler jeg "stjeler" plassen til andre som virkelig er syke, og jeg vet jo hvor lang tid det tar for noen å komme inn på DPS. Jeg kom inn etter litt i underkant av to mnd, og fikk allerede da et team, altså jeg skal ikke inn til undersøkelsessamtale for å klargjøre om det er behov eller ikke. Jeg tror jeg skal ha en samtale for å kartlegge behandlingen, uten at jeg kan si det sikkert. Går i allefall under "rettighetspasient".

Jeg vet ikke hva jeg skal si. "Jeg hadde det veldig vondt for to måneder siden". "Og i fjor på våren, og høsten to år før det var det grusomt. Men det går greit akkurat nå?" Så redd for å bli kastet på huet og ræva ut, og bli fortalt at jeg ikke har behov for hjelp.

Noen som har vært på DPS og husker hva det første møtet dreide seg om? Spørsmål, tema for samtalen osv? Ser de på hele min situasjon, altså fortid/nåtid/fremtid, eller bare hvordan form jeg er i når jeg er der?

Håper noen tar seg tid til å dele erfaringer <3 LilleMeg

Anonymous poster hash: c4324...1f5

[AnonymBruker]

Du kvalifiserer nok helt klart til å få behandling der! Jeg følte på mye av det samme i fjor høst. Jeg er kronisk deprimert, medisinert og klarer meg som regel greit, men så ble jeg gravid og måtte kutte litt i medisinene. Ble ganske deppa, gikk til legen og fikk kjapt time på dps. I starten tenkte jeg at jeg ikke fortjente tiden der, men nå ser jeg hvor godt det gjør meg! Og da tenker jeg at jeg virkelig fortjener min plass der.

Mine tips til deg er å være helt ærlig med behandleren din, si det som det er, ikke legg noe i mellom. Og de kan ikke vare avslutte behandlingen din når du er tatt inn, det ville være uforsvarlig.

Ikke vær bekymret for at du må si ting riktig på første time, det er behandlerens jobb å stille spørsmålene som vil få deg til å snakke.

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 0f5de...55f

[AnonymBruker]

Du kvalifiserer nok helt klart til å få behandling der! Jeg følte på mye av det samme i fjor høst. Jeg er kronisk deprimert, medisinert og klarer meg som regel greit, men så ble jeg gravid og måtte kutte litt i medisinene. Ble ganske deppa, gikk til legen og fikk kjapt time på dps. I starten tenkte jeg at jeg ikke fortjente tiden der, men nå ser jeg hvor godt det gjør meg! Og da tenker jeg at jeg virkelig fortjener min plass der.

Mine tips til deg er å være helt ærlig med behandleren din, si det som det er, ikke legg noe i mellom. Og de kan ikke vare avslutte behandlingen din når du er tatt inn, det ville være uforsvarlig.

Ikke vær bekymret for at du må si ting riktig på første time, det er behandlerens jobb å stille spørsmålene som vil få deg til å snakke.

Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 0f5de...55f

Tusen takk for svar! Merker at nervøsiteten tar overhånd, og at jeg føler jeg må forsvare meg. Men da tar jeg dine råd til etterretning 😊 Tror det blir bra for meg å få hjelp nå, før det blir for ille. Er vel like greit å ta det før det bryter ut, mens jeg ennå kan se helheten i situasjonen min og kan snakke om det jeg sliter med.. Jeg har nok skjøvet dette under teppet for lenge. Veldig godt å lese at du føler du hat et utbytte av det! Klem til deg.

TS

Anonymous poster hash: c4324...1f5