Pappa vil kutte meg ut

[AnonymBruker]

I går fikk jeg en sms fra min egen far hvor han skriver at han ikke lenger vil svare på mine henvendelser, han vil kutte kontakten med meg og er skuffet. Grunnen er at jeg svarte sent på en sms.

Han har alltid vært vanskelig, fra jeg var født. Jeg husker godt den dagen jeg var 8 år, og spurte mamma om pappa var glad i meg. Han klarte aldri å vise meg det, og være som andre fedre. Han ble fort sint for små ting, veldig sint. Og kunne veksle mellom å rope til meg, og så ikke ville prate med meg i det hele tatt. Overse meg fullstendig. Jeg måtte alltid trygle om tilgivelse, etter jeg hadde gjort det lenge nok var det OK. Han kunne selv aldri beklage for sin egen oppførsel. Han bedrev psykisk terror mot meg og min mor (som senere har gitt meg både angst og mindreverdighetskomplekser). Men jeg har alltid besøkt han og prøvd å holde kontakt gjennom sms for å i det minste ha et lite forhold til han. Det har vært veldig vondt og vanskelig.

Saken er den nå, at han er veldig syk. Jeg vet ikke hvor lenge han har igjen (da han har hatt problemer med å kommunisere det og fortelle oss). Han er en innesluttet mann som det er umulig å komme inn på. Men han har nå villet kuttet kontakten helt med meg. Jeg er så fortvilet og sint! Hvilken pappa kutter helt fordi du svarer treigt på sms?? Er helt rådvill.. Skulle gjerne ha pratet med hans lege for å høre hvordan det faktisk går med han, men vet ikke engang hvem det er. Er det mulig å få noen svar der? Jeg trenger så sårt å få pratet med noen profesjonelle, men vet ikke hvor jeg skal starte. Vil han at jeg skal sitte igjen med denne vonde følelsen helt til han dør?

Hilsen fortvilet datter

Anonymous poster hash: 83d16...833

[Chizue]

Kunne ønske jeg kunne gi deg råd, jeg har lik far..
men jeg kuttet han ut da jeg jeg var 18...
Ba han rett og slett å reise.

For å si det sånn..
Jeg har en far i livet mitt og det er stefaren min.
Han andre jævelen var utro og forlot moren min midt på natta,

Så hadde det vært snakk om meg, så hadde jeg gitt en F i han..

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: b4253...9cf

[AnonymBruker]

Dette er god gammeldag hersketeknikk kjære TS og jeg ville ikke brydd meg så mye om det. Bare fortsett som før.

Anonymous poster hash: db635...3dd

[Lou Salome]

Det er bare han som manipulerer. Kanskje han vil at du skal ha en vond følelse, ja. Ikke gi ham den gleden. Svar: "Greit for meg", og forsøk å gi blaffen. Hvis du ikke vet hvor syk han er, hvor lenge han har igjen, hvem legen hans er, er det slett ikke sikkert han er så syk som du tror. Det er han som er drittsekken her, og han som vil kutte ut deg. Fint, da slipper du det, og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. En far som vil kutte all kontakt pga sent svar på sms er en dårlig, manipulativ drittsekkfar. Ikke din skyld at du har en sånn.

[AnonymBruker]

Det er veldig lett å si at du ikke skal ha dårlig samvittighet, for hva enn han er sur for, men det skal du faktisk ikke ha. Du har lov til å være kynisk når du blir behandlet på denne måten. At han nå sier han ikke ønsker kontakt, er bare en ny måte å kontrollere deg på. Han ønsker at du skal krype for å mate sitt eget maktbehov. Om du ser på situasjonen fra en objektiv synsvinkel forstår du nok at du ikke skal føle deg dårlig på noen som helst måte. Om du synes det er veldig vanskelig, kan det være lurt å oppsøke psykolog. Om han ikke ønsker å fortelle om sykdommen sin, er det ikke så mye du kan gjøre for å få informasjon. Men du blir brutt ned av dette her, og det har nok påvirket deg ganske mye gjennom livet ditt, det er ikke rettferdig. Derfor kan det være fint å få hjelp til å takle dette.

Anonymous poster hash: f792c...231

[AnonymBruker]

Han høres ut som en vaskeekte psykopat.

Anonymous poster hash: 2152e...d66

[AnonymBruker]

Kan moren din hjelpe?

Anonymous poster hash: c1ded...1fa

[Gjest Livmora]

Det hørtes ut som han grep den første muligheten til å bli kvitt deg, og likevel kunne gi deg skylden.

[Red-Ruby]

Helt forferdelig urettferdig mot deg! Har du snakket med moren din om det? kan hende at dere finner støtte i hverandre... høres ut som om han bare forsøker å gi deg dårlig samvittighet.

Høres også ut som om han må ha hatt enda verre foreldre enn det han selv er. Han opptrer som om du bare er glad i han hvis du svarer kjapt på sms, han bryter deg ned fordi han vil ha din bekreftelse på at du er glad i han og trenger han, han virker veeldig forstyrret..

[Gjest Coolaid]

I går fikk jeg en sms fra min egen far hvor han skriver at han ikke lenger vil svare på mine henvendelser, han vil kutte kontakten med meg og er skuffet. Grunnen er at jeg svarte sent på en sms.

Han har alltid vært vanskelig, fra jeg var født. Jeg husker godt den dagen jeg var 8 år, og spurte mamma om pappa var glad i meg. Han klarte aldri å vise meg det, og være som andre fedre. Han ble fort sint for små ting, veldig sint. Og kunne veksle mellom å rope til meg, og så ikke ville prate med meg i det hele tatt. Overse meg fullstendig. Jeg måtte alltid trygle om tilgivelse, etter jeg hadde gjort det lenge nok var det OK. Han kunne selv aldri beklage for sin egen oppførsel. Han bedrev psykisk terror mot meg og min mor (som senere har gitt meg både angst og mindreverdighetskomplekser). Men jeg har alltid besøkt han og prøvd å holde kontakt gjennom sms for å i det minste ha et lite forhold til han. Det har vært veldig vondt og vanskelig.

Saken er den nå, at han er veldig syk. Jeg vet ikke hvor lenge han har igjen (da han har hatt problemer med å kommunisere det og fortelle oss). Han er en innesluttet mann som det er umulig å komme inn på. Men han har nå villet kuttet kontakten helt med meg. Jeg er så fortvilet og sint! Hvilken pappa kutter helt fordi du svarer treigt på sms?? Er helt rådvill.. Skulle gjerne ha pratet med hans lege for å høre hvordan det faktisk går med han, men vet ikke engang hvem det er. Er det mulig å få noen svar der? Jeg trenger så sårt å få pratet med noen profesjonelle, men vet ikke hvor jeg skal starte. Vil han at jeg skal sitte igjen med denne vonde følelsen helt til han dør?

Hilsen fortvilet datter

Anonymous poster hash: 83d16...833

Her er det mye mye mer bakgrunn enn at du svarer sent på sms. Dersom din far er på dødsleie eller har kort tid igjen så kan du ta kontakt og si at du ønsker at han skal få en sjanse til å gjøre opp før han forlater dere. Er han ikke interessert så blir det hans valg. Du kan ikke forandre andre mennesker.

Du har hatt en vond barndom. Det er egentlig et voksenproblem som du har blitt utsatt for fra du har vært liten. Du er selvfølgelig ikke skyld i noe som helst av din oppvekst eller at din far er slik som han er i dag.

Er det du som har skrevet andre tråder her inne om din far tidligere ? Bare lurte, tenkte på den med rik pappa som ikke vil hjelpe økonomisk når datteren har det vanskelig...

Snakk med fastlegen din, og forklar situasjonen om din syke far. Da får du henvisning til psykolog og kan prate med fastlegen i mellomtiden.

klem til deg.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk i akkurat samme situasjon som deg, der min far har bedt meg og hele søskenflokken dra til helvete fordi vi "aldri" tar kontakt. Han gjør ikke det han heller, men det er tydeligvis vi som gjør feil allikevel.

Jeg tenker at hvis det er det han vil, så får det bare være. Det er ikke oss, ungene hans, som har skylden.

Anonymous poster hash: 57ec4...194

[Gjest 2JZ]

Høres nøyaktig ut som min far. Han vil plutselig heller ikke ha kontakt. Da får han bare la være. Sier mye om han når han ikke vil ha kontakt med sitt eget barn pga egoet sitt.

[AnonymBruker]

Kunne ønske jeg kunne gi deg råd, jeg har lik far..

men jeg kuttet han ut da jeg jeg var 18...

Ba han rett og slett å reise.

For å si det sånn..

Jeg har en far i livet mitt og det er stefaren min.

Han andre jævelen var utro og forlot moren min midt på natta,

Så hadde det vært snakk om meg, så hadde jeg gitt en F i han..

Du kjenner den egentlige faren din? Hvis ikke ville jeg vært veldig forsiktig med å kalle han en jævel.

Anonymous poster hash: 7217a...3bf

[Grønn Frosk]

Jeg har vært gjennom det samme, TS. Det er tøft, og det er en hard kamp for å innse og akseptere at en ikke kan endre sine foreldre. Jeg hadde kkntakt med legen til min far, for å kunne fortelle hvordan han opplevdes slik at han skulle få hjelp, men trakk meg så helt ut etterhvert.

Det har tatt tid å godta at vi ikke skal ha kontakt mer, men jeg synes at det er til beste for meg selv. Om du trenger å prate, så kan du sende en pm.

[AnonymBruker]

Jeg har også et anstrengt forhold til mitt barn, men det har ikke noe med barnet å gjøre. Det har alt med moren å gjøre. Og det er så slitsomt at jeg ofte tenker at kanskje hadde det beste vært å bare trekt seg vekk, selv om det blir forferdelig trist en periode.

Jeg kjenner menn som har trukket seg vekk fra barn de elsker over alt på jord for å få slutt på konflikter. Disse har min dypeste respekt, selv om de *alltid* blir fremstilt som drittsekker av kvinnene de har barn med.

Anonymous poster hash: 7217a...3bf

[Grønn Frosk]

Jeg har også et anstrengt forhold til mitt barn, men det har ikke noe med barnet å gjøre. Det har alt med moren å gjøre. Og det er så slitsomt at jeg ofte tenker at kanskje hadde det beste vært å bare trekt seg vekk, selv om det blir forferdelig trist en periode. Jeg kjenner menn som har trukket seg vekk fra barn de elsker over alt på jord for å få slutt på konflikter. Disse har min dypeste respekt, selv om de *alltid* blir fremstilt som drittsekker av kvinnene de har barn med. Anonymous poster hash: 7217a...3bf

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men her er det en person som har opplevd psykisk terror fra sin far gjennom barndommen og helt til nå. Det er ikke hans/hennes mor som har gjenfortalt historiene, det er opplevd. Eventuelle konflikter mellom far og mor er en ting, å terrorisere og utsette sitt barn for psykisk vold noe ganske annerledes.

[melatonin]

Jeg har ingen fasit kunne ønske jeg hadde råd, men jeg har ikke vært oppi noen lignende situasjon personlig. Eneste jeg tenker er at dette er en mann som har sett på seg selv som alfa hannen, en sterk mann med kontroll på alle. Hvis det er slik som du sier at han er syk og ikke har lenge igjen så kanskje han er redd for at du skal se han syk, svak og uten kontroll. Derfor bruker han den letteste måten å få deg unna slik at du ikke skal se han slik... Som sagt har jeg ikke vært oppi en slik situasjon personlig, men har hatt en pasient, en svært syk mann som var døende og han hadde en datter han hadde dratt fra da hun var liten, ikke stilt opp osv, han skrev et brev til henne, men døde før det var ferdig. Hun fikk brevet, men mer vet ikke jeg. Hvis du tror han dør snart så tenk deg godt om, hvis du er sikker på at du kan leve med å ikke ha prøvd å være hos din far mens han var dårlig forde han igjennomlivet har vært en drittsekk så gå for det, men hvis du er redd du vil angre så kjemp for å i det minste å få vite mer hva som skjer. Uansett hva du bestemmer deg for TS så lykke til, forstår du har det vanskelig nå og sender deg en klem!

[AnonymBruker]

Husk at du ikke får informasjon om din fars sykdom fra fastlegen. Legen har taushetsplikt uansett hvor nære familie det er.

Anonymous poster hash: e1fff...4f6

[AnonymBruker]

TS her..

Tusen takk for alle svar jeg har fått! Det er godt å høre noen andres meninger, det trengte jeg. I dag har jeg hatt en lang samtale med mamma, som er helt forferdet (men ikke overrasket) over det hele. Heldigvis får jeg masse støtte!

Det er bare ubegripelig for meg at det skulle komme til dette. Jeg er så sint, skuffet og lei meg på en gang! Men det er jo barnebarn i bildet også, og det er trist. Oss alle er nå kuttet ut pga meg.

Anonymous poster hash: 83d16...833