Raskt forelsket eller langsomt forelsket?

[Gjest HowardRoark]

Jeg kan bli svært raskt betatt og sjarmert av noen, men når jeg tenker tilbake på mitt mislykkede kjærlighetsliv, så har de gangene hvor jeg har blitt virkelig forelsket og knyttet vært noe som har tatt tid og ikke oppstått over natten.

En jente jeg begynte å snakke med synes jeg virket forholdsvis tåpelig og barnslig, men holdt frem å snakke med henne når vi møttes. Så for meg at det kunne bli et bra ligg i det minste. Etter noen måneder var jeg stupforelsket. Varte veldig lenge.

Den siste jeg var eller er forelsket i så jeg vel for første gang for godt over et år siden. Kanskje mer. Men det er først i nyere tid at en form for følelser blusset opp.

Det gjelder ikke bare forelskelse. Det er for eksempel en jente på lesesalen jeg sikkert har sett periodisk over flere år, men som jeg først den siste tiden virkelig har begynt å se på som ganske attraktiv. Første gangen tenkte jeg kanskje noe som, "Søt og koselig, men ikke min type i det hele tatt." Nå er jeg mer, "Hmmm...kanskje hun er min type tross alt?"

Hva er dine erfaringer her?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at jeg ikke er usikker på hvem som er min type og ikke. Etterhvert som jeg blir bedre og bedre kjent med dem så blir ikke inntrykket mitt annerledes heller som regel.

Med mindre jeg er ensom, eller kåt, eller bare er sultet på nærhet, så hender det at jeg "åpner øynene" og utvider horisonten litt. Da kan jeg forestille meg potensielle kandidater overalt kanskje, så lenge de har bittelitt av det jeg se etter i utgangspunktet. Kanskje en kan bli positivt overrasket også over resten av kvalitetene? Hvem vet. Og en naturlig reaksjon vil jeg tro. Sier ikke det at det er slik for deg, men det var slik for meg da.

Og personlig så foretrekker jeg en langsom forelskelse egentlig. Når de først kommer.

Anonymous poster hash: 26e1a...45e

[Gjest Faerunpedia]

Langsom. De gangene jeg har blitt raskt forelsket har følelsene stort sett vært overfladiske.

[Inwe]

Langsom. Veldig lenge siden jeg har vært ordentlig forelesket.

Betatt og nysgjerrig derimot kan skje veldig fort.

[AnonymBruker]

Jeg kan bli forelsket, men bare hvis noen på mitt nivå blir betatt av meg. Ellers er det ingenting annet enn at jeg synes noen kan være fin og slikt ubetydlig fjas

Anonymous poster hash: 0bf8e...9ee

[Gjest HowardRoark]

Men når dere langsomt forelsker dere...

Er dette mennesker dere omgås i en romantisk ramme, altså en elsker eller en 'date', eller er det mennesker dere i utgangspunktet ikke var interessert i, men kanskje har sett over tid og plutselig innser at dere liker vedkommende veldig godt og til og med er forelsket?

Det er sistnevnte som fascinerer meg.

[Chizue]

Langsomt..
Må bli kjent med personen først.

Gikk raskt før..
Men har vært i noen fæle forhold som kanskje har gjort slik at jeg
ikke åpner meg like kjapt som før

[Gjest Minesveiper]

Jeg blir langsomt forelsket. Jeg må se sider av henne som jeg beundrer..

Endret 11. november 2014 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Vel, jeg har aldri blitt forelsket i noen jeg i utgangspunktet var direkte uinteressert i, men har blitt forelsket fra en nøytral stand, hvor det kunne ha tippet begge veier derfra. Dette er lenge siden dog og jeg er ikke spesielt forelsket nå for tiden men hvem vet, kanskje jeg en dag blir det?

Enn du da MrRoark, du sier du finner din sistnevnte fascinerende, var det slik det skjedde med deg? Kom forelskelsen som en stor overraskelse?

Anonymous poster hash: 26e1a...45e

[Gjest HowardRoark]

Jeg blir langsomt forelsket. Jeg må se sider av henne som jeg beundrer...

Jeg vet ikke om jeg tror på det. Altså, jeg tror på deg, men jeg tror kanskje du tar feil, i hvert fall om du prøver å forklare årsaken til forelskelsen gjennom spesifikke sider ved henne som du beundrer.

Selv kan jeg forelske meg i ulike typer jenter. I ettertid ser jeg at trekkene jeg brukte til å forklare eller rasjonalisere hvorfor jeg likte en jente veldig godt, er forholdsvis ulike de trekkene jeg innbiller meg er årsak til at jeg liker neste jente veldig godt.

Og av og til beundrer man jo og liker veldig godt en person uten at man er forelsket, samtidig som man kanskje kan bli forelsket i noen man egentlig ikke burde like.

Men jeg skal ikke komme med noen absolutter her. Jeg tror bare det er vanskelig å forklare hvorfor. Vet ikke om jeg vil vite det heller. Er ikke alt man trenger om å forklare eller forstå.

Enn du da MrRoark, du sier du finner din sistnevnte fascinerende, var det slik det skjedde med deg? Kom forelskelsen som en stor overraskelse?

Nei, det var ikke akkurat det jeg sa, men jeg mente at jeg finner forelsker som oppstår forholdsvis uventet som fascinerende.

Min siste var ikke noen stor overraskelse i så måte. Faktisk husker jeg første gang øynene våre møttes og jeg tenkte at hun var en veldig spesiell jente, men på det tidspunktet likte jeg noen andre og forbannet meg egentlig for det. Senere traff jeg andre jenter og glemte vel litt av hun her, selv om jeg alltid på en måte husket henne.

Så det kom ikke som lyn fra klar himmel akkurat, men det tok litt tid og jeg var også litt i tvil før galskapen tok overhånd.

[Gjest HowardRoark]

Jeg blir langsomt forelsket. Jeg må se sider av henne som jeg beundrer...

Jeg vet ikke om jeg tror på det. Altså, jeg tror på deg, men jeg tror kanskje du tar feil, i hvert fall om du prøver å forklare årsaken til forelskelsen gjennom spesifikke sider ved henne som du beundrer.

Selv kan jeg forelske meg i ulike typer jenter. I ettertid ser jeg at trekkene jeg brukte til å forklare eller rasjonalisere hvorfor jeg likte en jente veldig godt, er forholdsvis ulike de trekkene jeg innbiller meg er årsak til at jeg liker neste jente veldig godt.

Og av og til beundrer man jo og liker veldig godt en person uten at man er forelsket, samtidig som man kanskje kan bli forelsket i noen man egentlig ikke burde like.

Men jeg skal ikke komme med noen absolutter her. Jeg tror bare det er vanskelig å forklare hvorfor. Vet ikke om jeg vil vite det heller. Er ikke alt man trenger om å forklare eller forstå.

Enn du da MrRoark, du sier du finner din sistnevnte fascinerende, var det slik det skjedde med deg? Kom forelskelsen som en stor overraskelse?

Nei, det var ikke akkurat det jeg sa, men jeg mente at jeg finner forelsker som oppstår forholdsvis uventet som fascinerende.

Min siste var ikke noen stor overraskelse i så måte. Faktisk husker jeg første gang øynene våre møttes og jeg tenkte at hun var en veldig spesiell jente, men på det tidspunktet likte jeg noen andre og forbannet meg egentlig for det. Senere traff jeg andre jenter og glemte vel litt av hun her, selv om jeg alltid på en måte husket henne.

Så det kom ikke som lyn fra klar himmel akkurat, men det tok litt tid og jeg var også litt i tvil før galskapen tok overhånd.

[Gjest Minesveiper]

Jeg vet ikke om jeg tror på det. Altså, jeg tror på deg, men jeg tror kanskje du tar feil, i hvert fall om du prøver å forklare årsaken til forelskelsen gjennom spesifikke sider ved henne som du beundrer.

Selv kan jeg forelske meg i ulike typer jenter. I ettertid ser jeg at trekkene jeg brukte til å forklare eller rasjonalisere hvorfor jeg likte en jente veldig godt, er forholdsvis ulike de trekkene jeg innbiller meg er årsak til at jeg liker neste jente veldig godt.

Og av og til beundrer man jo og liker veldig godt en person uten at man er forelsket, samtidig som man kanskje kan bli forelsket i noen man egentlig ikke burde like.

Men jeg skal ikke komme med noen absolutter her. Jeg tror bare det er vanskelig å forklare hvorfor. Vet ikke om jeg vil vite det heller. Er ikke alt man trenger om å forklare eller forstå.

Hehe, kanskje, hvem vet.

Det slik jeg føler det da. Føler jeg kan bli betatt av en jente uten at jeg kjenner henne, men selve forelskelses følelsen får jeg ikke før det har gått noe tid. Jeg tror som sagt det er fordi jeg med tid ser sider med henne som jeg liker og beundrer.

Ellers tror jeg folk fungerer ulikt når det kommer til akkurat dette.

[Doge]

Raske forelskelser ender bare opp med å bli mas, syns jeg. Så jeg foretrekker de mer langsomme hvor den kommer etterhvert som man blir bedre kjent

[Gjest HowardRoark]

Hehe, kanskje, hvem vet.

Det slik jeg føler det da. Føler jeg kan bli betatt av en jente uten at jeg kjenner henne, men selve forelskelses følelsen får jeg ikke før det har gått noe tid. Jeg tror som sagt det er fordi jeg med tid ser sider med henne som jeg liker og beundrer.

Ellers tror jeg folk fungerer ulikt når det kommer til akkurat dette.

Jeg føler det mer eller mindre på samme måte. Poenget mitt til deg var bare at jeg tror vi har lett for å årsaksforklare hvorfor vi blir forelsket, uten at vi nødvendigvis treffer med forklaringen.

Ikke at det er så viktig.

[guttemann]

Kan fort bli interessert. Hvor og når interessen går over til at jeg er betatt og så forelsket er ikke så lett å sette fingeren på, tror jeg.

[Gjest Minesveiper]

Jeg føler det mer eller mindre på samme måte. Poenget mitt til deg var bare at jeg tror vi har lett for å årsaksforklare hvorfor vi blir forelsket, uten at vi nødvendigvis treffer med forklaringen.

Ikke at det er så viktig.

Det stemmer nok

[Tøytigern]

Langsomt forelsket ,-og går aldri over...

[Tøytigern]

Derfor blir jeg også forskrekkelig følsom og skrekkelig trist og litt sint, når de feks svikter, lyver eller bedrar meg.

Kanskje mer enn litt sint hvis de er løgnaktige og utro.

Jeg er av den typen som er glad i dem likevel.

Hvis en eks ringer og spør om noe hjelp, eller noe har gått galt, eller de er syk eller noe, så drar jeg for å hjelpe. Husker en gang her som en eks ble kastet ut av sin nye flamme. Hun ringte meg i fylla fra leiligheten deres og grein.

Herr Tøytigern reiste til leiligheten, pakka klærne hennes i en bag mens hun hulket på sofaen og puttet henne i bilen min og kjørte henne hjem til meg. Selv om hun haaatet meg i edru tilstand...

Hun trengte jo help...

En annen eks, som hadde en sønn på fire år ringte meg og var fortvilt pga hun hadde ingen penger.

Herr Tøytigern dro og hentet henne, kjørte til Kiwi og puttet alt hun ville ha i en trillevogn, betalte og kjørte henne hjem.

Gutten måtte jo ha mat...

Sånn er jeg, altså.

Tett som en stokk i huet.

Sukk.

Edit: Jeg burte jo gitt dem fingern, begge to. Men, neeeiida...

Endret 11. november 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Jeg kan bli fort forelska dersom jeg treffer en som viser interesse for meg og. Har en tendens til å bli sjarmert av menn som egentlig ikke er helt min type, bare fordi jeg liker oppmerksomheten

Anonymous poster hash: c7639...060

[AnonymBruker]

Nei, det var ikke akkurat det jeg sa, men jeg mente at jeg finner forelsker som oppstår forholdsvis uventet som fascinerende.

Min siste var ikke noen stor overraskelse i så måte. Faktisk husker jeg første gang øynene våre møttes og jeg tenkte at hun var en veldig spesiell jente, men på det tidspunktet likte jeg noen andre og forbannet meg egentlig for det. Senere traff jeg andre jenter og glemte vel litt av hun her, selv om jeg alltid på en måte husket henne.

Så det kom ikke som lyn fra klar himmel akkurat, men det tok litt tid og jeg var også litt i tvil før galskapen tok overhånd.

Koselig skrevet.

Og jeg skjønner godt at en kan være i tvil når det gjelder den slags. Det handler jo om hvilke følelser den personen gir deg vel. Men det hørtes ut som litt av et eventyr du har hatt da. Du treffer henne men det passet litt dårlig og du likte noen andre da, senere så treffer du andre jenter og glemte mer av, selv om du på en måte ikke gjorde det.

Hva skjedde da, siden du så blir forelsket i hun du ditchet for en lang stund siden? Og hva tenker du å gjøre nå da?

Anonymous poster hash: 26e1a...45e