Vanskelig svigerinne, hjelp!

[AnonymBruker]

Vi har før bodd langt unna familie, nå bor vi i samme by som svoger og svigerinne, med jevngamle barn. Barna stortrives sammen når de først møtes. Vi hadde håpet på et nært og godt forhold mellom søskenbarna, der vi kunne være barnevakt for hverandre, de kunne overnatte, vi kunne av og til gjort ting sammen i helgene osv. Vi er jevngamle med foreldrene, og er overfladisk gode venner, dvs vi trives sammen og det har aldri før vært noen konflikter. Men de har aldri tid til å møte oss. De tenker aldri på oss, som barnevakt, som et alternativ, som venner, som familie. Vi blir ikke bedt på fest til dem, eller middagsbesøk, eller vanlig hverdagsmiddagbesøk, eller: La oss dra sammen i svømmehallen med barna til helgen. De er alltid på kino, svømmehall, skøytebanen, skogstur, ferier osv, med alle andre, ikke oss. Hele sommerferien er pepret med aktiviteter som tivolibesøk, hytteturer og camping, det er alltid andre barn med. Ikke våre. Vi spør. Vi ber hjem til oss. Vi skjønner at hverdagen er hektisk. Vi forsøker nå å planlegge et juleselskap, men vi må visst forstå at hennes familie må prioriteres da (hele julen). Vi planla en ukes hyttetur ett år i forveien(!). Spurte om det passet, om de ville, og de hadde preferanser for sted osv. De sa det var fint, de gledet seg, barna gledet seg villt. Vi leide et sted. To måneder før sier de de ikke vil, de skal selvfølgelig til syden i den ferien (sammen med noen andre), de kommer to dager med oss, de hadde «glemt» å si ifra. Vi blir faktisk veldig lei oss. Bror tar det opp med bror. Alle blir sure og føler seg misforstått. Jeg er den vanskelige svigerinna som krever, hun er svigerinna som syns hun må skjerme sin egen familie, gjøre det som passer dem, ha minimumskontakt fordi? Hvorfor?

Vi ses nøyaktig fire ganger i året, det er på barnas bursdager. Hvem av oss er vanskelige?

Anonymous poster hash: 62a76...a99

[umwar]

Hi her, vdr å ikke ville legge ut på trappen, forsøkte vi flere ganger å hente hos henne, men da hun forstod at vi var hele familien var det alltid en unnskyldning for at det ikke passet. Hun ville at mannen min skulle komme alene og hente. Trist og ekskluderende synes jeg... Og absolutt ikke en fin måte og behandle familie på.

Anonymous poster hash: 48392...177

Kanskje hun vil tilbringe litt tid med broren sin alene? Det er en ærlig sak, og veldig lov. En barnslig måte å gjøre det på, absolutt.

Jeg er veldig glad i min svigerinne, og tilbringer mer enn gjerne mye tid med henne. Men noen ganger ønsker jeg faktisk å være alene med min bror. Dersom hun oppfatter dette som ekskluderende er jo det leit, men det er naturlig å ønske å tilbringe tid alene med mennesker.

[AnonymBruker]

Hi, ingen ting galt i noe av det. Vi reagerer kun på oppførselen og sjalusien. Det ødelegger for at det går an å hygge seg sammen. Vi forventer at vi kan snakke sammen som voksne mennesker som klarer å si hva man ønsker... Og på en høflig måte. Vi ønsker at det skal være hyggelig for alle og at vi respekterer hverandre. Og at det ikke skal være nødvendig for henne å kjefte på oss hvis vi ikke nødvendigvis ønsker det samme som dem. Hun oppfører seg på en måte som tilsier at hun er familiens sjef hva gjelder samvær og alle beslutninger ellers. Synes alle må få gjøre det som er bedt for seg uten alltid å måtte forsvare seg!

Anonymous poster hash: 48392...177

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet nå, TS?

Anonymkode: a47e6...240

[Gjest Era Vulgaris]

På 9.11.2014 den 17.33, AnonymBruker skrev:

Kjære dere, jeg trenger å høre deres meninger..

Jeg er gift med en flott mann og sammen har vi tre barn. Min svigerinne er mildt sagt en utfordring og kilde til mye frustrasjon hjemme hos oss. Hun er også gift og har selv tre små barn. Utfordringen ligger i at hun er sur fordi vi orioriterer ulikt. Vi har alltid respektert deres valg og vært blide hyggelige og høflige.

 

Vi ser de ikke så altfor ofte i en travel hverdag og prioriterer heller ikke ferier sammen med de da vi heller ønsker å reise på andre typer ferier enn de gjør. Vi har også et sterkere ønske enn de å tilbringe tid bare sammen med barna våre slik at vi får god tid til å være sammen som en fsmilie.

 

Dette faller ikke i god gjord hos min svigerinne og hun har de fire siste årene vært sur og misfornøyd pgå dette. Det blir bare værre og værre og det siste året har hun vært særdeles ufin mot både meg og mannen min. Altså sin bror.

 

Hun er veldig dramatisk og sier ting som at vi ikke ønsker henne i livet vårt osv. Jeg har bestandig vært hyggelig og høflig mot henne men kjenner at nå er det slutt på tålmodigheten. Hun har krysser en grense for meg på flere områder og jeg har begynt å bli veldig lei meg for måten hun snakker til meg på. Hun er svært kontrollerende, eks kan nevnes at hun ringer til oss og forteller i detalj hvordan vi skal markere hennes barns bursdag. Hvis vi ikke leverer gaven på selve bursdagen til barna ringer hun og kjefter på mannen min. Hun sender mld om at vi må gjøre de og de avtalene med mannens foredre når de er i nærheten slik at hun er sikker på at vi skal treffe de. Vin trenger selvsagt ikke henne til dette og set oppleves veldig intenst og masete.

 

Hun sender mld og spør om vi har husket å takke den og den for Siv gaver etc og hun spør om svært private ting som feks hva som skjer med barna våre hvis jeg dør. Hun eier ingen skam og jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å besvare dette.

 

Hun maser om at vi må tilbringe mere tid med dem, men vi ser de når vi har abledbing. Hverdagen er travel med fulle jobber og tre barn.

 

I tillegg til dette er heller ikke mannen min så flink til å besvare hennes uttalelser. Hun krever at mannen min skal møte henne til lunch og krever at han må gjøre ditt og datt sammen med henne. Som feks å ta samme fly som henne til en begravelse når det egentlig passer bedre for oss og ta et annet fly.

Et annet eksempel er at mannen min skulle hente noe som foreldrene hans hadde lagt igjen hos søsteren. Da nekter hun å legge tingen ut på trappen så vi kan hente den når vi kjører forbi og krever at mannen min kommer og henter den alene når hun er hjemme så hun kan få se broren sin.

Listen er lang av de mest utrolige ting.

 

Hvordan håndtere denne situasjonen? Jeg blir oppriktig lei meg!

 

Anonymous poster hash: 48392...177

Denne svigerinnen er jo ikke frisk. Det er helt greit å ikke ha noe med henne å gjøre, så lenge situasjonen er som den er. Har noen snakket med henne om hvordan atferden hennes påvirker andre? Jeg regner med at det er tilnærmet umulig å ha en sånn samtale med henne, men da har man i hvert fall prøvd.

[AnonymBruker]

Fire år gammel tråd.

Anonymkode: b3163...b8d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fire år gammel tråd.

Anonymkode: b3163...b8d

Vet jo det da😉🤦🏼‍♀️

Anonymkode: a47e6...240

[Sizz-]

På 9.11.2014 den 18.06, AnonymBruker skrev:

Sånn du beskriver det så har hun et intenst ønske om å være nær med broren sin og hans familie og blir holdt på armlengdes avstand som en fremmed. Man har bare en familie og det virker det som du og mannen har glemt.

 

Anonymous poster hash: ce30e...681

Hvem vil være sammen med et sånt  kvinnemenneske? Ingen. Selv ikke nærmeste slekt. Hun kan takke seg selv og fortjener at ikke alle står på pinne for henne 24/7, noe det virker som folk har gjort alt for mye. Hun har en oppførsel som ikke ligner grisen og som forpester alle rundt seg. 

Ts: du må ta et oppgjør med broren din. Har du sagt til han hva du føler? Har hun noen gang fått motstand i forhold til oppførselen sin, eller bare får hun det som hun vil hele tiden? 

Broren din må uansett ta tak i dette for slik oppførsel på voksne folk er IKKE normal

[AnonymBruker]

Det er jo bare å la være å gjøre det hun krever

Anonymkode: 7d3d1...857