Vanskelig svigerinne, hjelp!

[AnonymBruker]

Kjære dere, jeg trenger å høre deres meninger..

Jeg er gift med en flott mann og sammen har vi tre barn. Min svigerinne er mildt sagt en utfordring og kilde til mye frustrasjon hjemme hos oss. Hun er også gift og har selv tre små barn. Utfordringen ligger i at hun er sur fordi vi orioriterer ulikt. Vi har alltid respektert deres valg og vært blide hyggelige og høflige.

Vi ser de ikke så altfor ofte i en travel hverdag og prioriterer heller ikke ferier sammen med de da vi heller ønsker å reise på andre typer ferier enn de gjør. Vi har også et sterkere ønske enn de å tilbringe tid bare sammen med barna våre slik at vi får god tid til å være sammen som en fsmilie.

Dette faller ikke i god gjord hos min svigerinne og hun har de fire siste årene vært sur og misfornøyd pgå dette. Det blir bare værre og værre og det siste året har hun vært særdeles ufin mot både meg og mannen min. Altså sin bror.

Hun er veldig dramatisk og sier ting som at vi ikke ønsker henne i livet vårt osv. Jeg har bestandig vært hyggelig og høflig mot henne men kjenner at nå er det slutt på tålmodigheten. Hun har krysser en grense for meg på flere områder og jeg har begynt å bli veldig lei meg for måten hun snakker til meg på. Hun er svært kontrollerende, eks kan nevnes at hun ringer til oss og forteller i detalj hvordan vi skal markere hennes barns bursdag. Hvis vi ikke leverer gaven på selve bursdagen til barna ringer hun og kjefter på mannen min. Hun sender mld om at vi må gjøre de og de avtalene med mannens foredre når de er i nærheten slik at hun er sikker på at vi skal treffe de. Vin trenger selvsagt ikke henne til dette og set oppleves veldig intenst og masete.

Hun sender mld og spør om vi har husket å takke den og den for Siv gaver etc og hun spør om svært private ting som feks hva som skjer med barna våre hvis jeg dør. Hun eier ingen skam og jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å besvare dette.

Hun maser om at vi må tilbringe mere tid med dem, men vi ser de når vi har abledbing. Hverdagen er travel med fulle jobber og tre barn.

I tillegg til dette er heller ikke mannen min så flink til å besvare hennes uttalelser. Hun krever at mannen min skal møte henne til lunch og krever at han må gjøre ditt og datt sammen med henne. Som feks å ta samme fly som henne til en begravelse når det egentlig passer bedre for oss og ta et annet fly.

Et annet eksempel er at mannen min skulle hente noe som foreldrene hans hadde lagt igjen hos søsteren. Da nekter hun å legge tingen ut på trappen så vi kan hente den når vi kjører forbi og krever at mannen min kommer og henter den alene når hun er hjemme så hun kan få se broren sin.

Listen er lang av de mest utrolige ting.

Hvordan håndtere denne situasjonen? Jeg blir oppriktig lei meg!

Anonymous poster hash: 48392...177

[AnonymBruker]

Tror bare du skal begynne å kutte henne ut.

Hun minner meg om min egen svigerinne, som er maktsyk/kontrollerende. Og som i tillegg gjør avtaler med min forlovede bak ryggen på meg.

Din svigerinne, TS, er giftig. Og fortjener ikke å nærme seg både deg og din familie.

Be mannen din ta en prat med dette fæle trollet.

Anonymous poster hash: a6e8e...ac1

[AnonymBruker]

Sånn du beskriver det så har hun et intenst ønske om å være nær med broren sin og hans familie og blir holdt på armlengdes avstand som en fremmed. Man har bare en familie og det virker det som du og mannen har glemt.

Anonymous poster hash: ce30e...681

[TrickyCicci]

Hvor mye ser dere dem da? Ikke har dere tid i hverdagen, og ikke i ferier? Noe av det du skriver er ikke ok, men på meg virker det bare som om hun ønsker å ha mer kontakt. Og hvis dere ikke en gang kan stikke innom for å hente en ting når hun er hjemme, kan det jo være at det er veldig sårt for henne, og at hun da ender med å bruke uakseptable måter å få treffe sin bror.

[AnonymBruker]

Hi her:)

Vi har prøvd alt føler jeg... Ukeslange turer, helgeturer, inviterer med barn og uten barn. Til høytider og til hverdagsmiddager. Uansett hva vi gjør blir det feil... Det er liksom aldri bra nok!

Vi mener at vi må få lov til å ha en viss selvbestemmelsesrett hva gjelder når det passer for oss og hva vi vil gjøre.

Veldig vanskelig situasjon... Huff:)

Anonymous poster hash: 48392...177

[AnonymBruker]

Ikke noe utrolig ved at hun ikke vil legge en ting på trappen, men ønsker at broren hennes stikker hodet inn og sier hei når han henter den, vel? Eller at hun vil ta samme fly til en begravelse.

Lurer på hvordan hennes "svigerinne til besvær"- innlegg ville vært, tror ikke hun har høye tanker om deg. Du ønsker jo ikke henne/dem i livet fitt, du vil jo være sammen bare familien i ferier, og er for travel i hverdagen.

Anonymous poster hash: 62a76...a99

[LukaFrost]

Hvis man ønsker kontakt med slekta dår man ta kontakt på en hyggelig måte. Mennesker som suger energi på denne måten er fryktelig.

[AnonymBruker]

Hvis man ønsker kontakt med slekta dår man ta kontakt på en hyggelig måte. Mennesker som suger energi på denne måten er fryktelig.

Enig.

Tror ikke denne svigerinnen helt greide å gi slipp på broren sin.

Og det er ikke akkurat noe sjakktrekk for henne å legge TS for hat.

Svigerinnen framstår som gal

Anonymous poster hash: a6e8e...ac1

[smilo]

Jeg har hatt en slik svigerinne. Jeg er heldigvis ikke en del av familien lenger, men etter vi skilte lag er det blitt hun som bestemmer alt. De reiser på ferier sammen, de har helgeturer på samme sted, ungene hennes (som er bare litt yngre enn våre) er der på overnatting til stadighet, og jeg hører fra mine barn at de er drit lei, men har ingenting å si.

Jeg tror faktisk det er så galt at min ex ikke kunne funnet en ny dame om ikke min svigerinne hadde godkjent henne først.

Hold gjerne din svigerinne på avstand for familiefreden. Hun gir deg ingen energi, kun bruker opp din.

[AnonymBruker]

Hi her igjen, problemet er ikke at vi ikke har tid, men at den tiden vi bruker sammen aldri blir bra nok. Vi inviterer i alle bursdager og deltar i alle bursdager hos dem.

Vi har som sagt forsøkt i en lang periode å imøtekomme deres ønsker for samvær. Men det er rett og slett umulig å leve opp til. Ved flere anledninger som vi har invitert har de takket nei, men det glemmer de med en gang... Dersom vi må takke nei til noe blir vi mannen min oppringt av en hysterisk søster som hyler og gråter i tlf.

Jeg tenker at dersom hun hadde vært litt mer ydmyk og hyggelig, og ikke minst inkluderende, hadde det også vært hyggeligere å være sammen...

Anonymous poster hash: 48392...177

[AnonymBruker]

Jeg tenker dere må sette noen grenser,mog at du må snakke med mannen din om hvilken rolle han har i dette. Hun triller jo alle rundt lillefingeren.

Nå kommer jeg til å slaktes her, men jeg vet en del om psykiatri: Les litt om dramatiserende personlighetsforstyrrelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Høres ut som hun har trekk fra begge. Hun burde jo søke behandling. Typisk kvinnelig psykopat.

Du må beskytte deg selv og barna. Da trenger man grenser. Kanskje kan det være nødvendog å kutte kontakten ned til et minimum, eventuelt helt (men da må din mann være enig). Når man må være sammen med dem (må man det?) så bør samtaleemnene være så nøytrale som mulig. Men det er en kunst å klare sånne sammenkomster uten drama. Har selv lidd under dette som barn, så vet hvor grusomt vanskelig det er. Slike mennesker ødelegger hele familier og generasjoner, selv om de også selv lider. Om de har selvinnsikt nok til å søke behandling kan det være håp, men det er sjeldent.

Anonymous poster hash: 53353...8d9

[Gjest Raptuza]

Din mann, hennes bror, hva syns han? Ønsker han å ha noe kontakt med sin søster? Eller vil han også bryte med henne?

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som har nevnt noe om å ikke ha kontakt...! Her er det kun et ønske om å bli respektert for sine valg og at det skal være hyggelig å være sammen.

Forstår godt at det er håpløst å omgås mennesker som er sjalu (noe søsteren tydelig er) og som aldri blir fornøyd!

I en familie må det gå begge veier og alle må kunne være høflige mot hverandre!

Anonymous poster hash: 48392...177

[Gjest SunflowerPenguin]

Jeg mener ná at de som kommer fórst i din famile burde vaere mann og barn, disse burde bli prioritert fórst. Og sá kan en forholde seg med alle de andre, og dette vil jo komme an pá hvor mye tid og kontakt en ónsker á ha med dem.

Av hva jeg har lest her sá virker det mer som om du har en problematisk svigerinne, og som ónsker mer á gjóre ting pá "hennes" máte. Dere gjór alt for á holde kontakten og á oppfylle hennes ónsker og krav, men finner ut av at ho ikke er fornóyd nok?

Om det blir sá vanskelig á forholde seg til noen i familien sá ser jeg ingen skam i á kutte ut kontakt med dem, eller á kunne fortsette men á ha mye mindre kontakt. Dette vil jo komme litt an pá hva du og din mann velger, hva dere synes vil vaere det beste for deres familie liv.

[AnonymBruker]

Tror bare du skal begynne å kutte henne ut.

Hun minner meg om min egen svigerinne, som er maktsyk/kontrollerende. Og som i tillegg gjør avtaler med min forlovede bak ryggen på meg.

Din svigerinne, TS, er giftig. Og fortjener ikke å nærme seg både deg og din familie.

Be mannen din ta en prat med dette fæle trollet.

Anonymous poster hash: a6e8e...ac1

Er det ikke naturlig å ta kontakt med broren sin og ikke kjæresten hans hvis man vil gjøre avtaler? Må jo være opp til han å vidreformidle det til deg og høre om det passer.

Anonymous poster hash: bf18a...7e8

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig med deg, ts. Vi har selv hatt samme problemet. En svigerinne som var veldig sjalu på meg og den oppmerksomheten min mann ga meg.

Hun snakket stygt om meg til familien deres, og det kom nærmest krav om hvordan oppmerksomhet hun skulle få fra sin bror (min mann). Hun ble sur og fornærmet for den minste ting. Og når vi brukte tid sammen med dem, brukte hun denne tiden på å være nedverdigende ovenfor meg. Kjeftet på meg, lo av meg, og kom med en rekke syrlige kommentarer rettet mot meg.

Det hele endte i at hun hadde en stygg konfrontasjon med min mann, noe som endret både deres forhold og mitt forhold til henne.

Stakkars dama hadde jo bare ett ønske om å være nærmere sin bror, men gjorde det desverre på helt feil måte. Hun dyttet han unna. Hadde vi vært klar over hvor dramatisk det kunne bli, hadde vi pratet med henne på en ordentlig måte før hun eksploderte. Men vi var enige om å ignorere oppførselen hennes siden hun er en vanskelig karakter i utgangspunktet.

Jeg har ikke så mange gode råd til deg, men kanskje kan du og din mann prate med henne om dette sammen? Og for all del, ikke gi etter for presset hennes. La henne ta en naturlig del i livet deres, og vær en naturlig del tilbake, men ikke la hennes ønske gå på bekostning av det livet du og din mann skaper dere.

Min svigerinne er desverre en skadefro dame, hvis dette er tilfellet i din situasjon vil jeg råde deg til å sørge for at du og din mann er på samme side, evt samtale med familievernkontoret. Og at du og din mann inkluderer deg når det skal være kontakt. For meg var det sårende hvor hoverende hun ble hvis hun hadde min mann på enmannshånd, eller hvis hun klarte å få meg til å føle meg utenfor. Det kan høres ut som om hn vil ekskludere deg når hun ber han komme uten deg.

Noen familier er opptatt av å få være med familien uten partnere, men for andre blir det feil. Jeg kommer far en familie som er mest mulig opptatt av å inkludere alle familiemedlemmer, også inngifte eller kjærester. Og helt ærlig synes jeg det er den beste måten å behandle familie på.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 333ea...4bc

[AnonymBruker]

Enig med hun over! Det er forferdelig sårende når ikke familie inkluderer. Det lureste er nok å sørge for å opptre sammen og ikke la henne få mulighet til å bestemme.

Hun oppfører seg som en meget sjalu dame og man må bare prøve å ignorere henne. Har stor forståelse for at man blir lei seg!

Anonymous poster hash: 48392...177

[AnonymBruker]

Ser på dette som et klassisk tilfelle der svigerinnen ikke klarer å gi slipp på sin bror og blir sjalu på den kvinnen som får oppmerksomhet fra hennes bror.

Tingene som nevnes er syke nok i seg selv og etter min mening nok til å begrense kontakten til et minimum.

Håper mannen er klok nok til å støtte kona si og sette søsteren på plass før det er for sent! Hold sammen!

Anonymous poster hash: 48392...177

[umwar]

Hun virker en smule krevende og dramatisk, men også kontaktsøkende. Ferier sammen er noe som er hyggelig dersom det fungerer for alle parter. Dere er i deres fulle rett til å ønske å bruke ferie på deres familie. Det at hun ikke ville sette det på trappen, men heller at broren skulle hente det hos henne kan jeg forstå. Kunne jeg fint funnet på selv. Hadde ikke likt at broren min heller ville hente noe på trappen, fremfor å komme inn å si hei i noen minutter.

Dere må nesten finne en balansegang som passer for alle. Der alle gir og tar litt, men ingen blir overkjørt slik at det blir umulig å opprettholde en god kontakt.

[AnonymBruker]

Hi her, vdr å ikke ville legge ut på trappen, forsøkte vi flere ganger å hente hos henne, men da hun forstod at vi var hele familien var det alltid en unnskyldning for at det ikke passet. Hun ville at mannen min skulle komme alene og hente. Trist og ekskluderende synes jeg... Og absolutt ikke en fin måte og behandle familie på.

Anonymous poster hash: 48392...177