Tenkestemmen din

[majalill]

Hmm vet faktisk ikke om jeg tenker med ord eller ikke, ble vanskelig å finne ut nå, for nå tenker jeg med ord siden du skreiv det Men når jeg er alene "tenker jeg høyt", altså snakker med meg selv, og da er det som regel på engelsk!

[Ugly truth]

Er dere ikke redde for å fort snakke høyt med stemmen?

Det skjer meg innimellom og er veldig flaut!

Har alltid trodd jeg var alene om å tenke "høyt" inni i hodet mitt. Jeg tenker ut ulike typer av scenarioer, med bra og dårlige slutt. Så prøver jeg å finne noe "bra" å si, hvis et scenario slutter på en dårlig måte..

Tenker på mitt hjemspråk.

[Minya]

Den er et eneste virvar av minst fem forskjellige språk og "høres" definitivt ikke ut som min "vanlige" stemme. Det går også mye i uttrykk, bilder, minner, lukter og alskens andre ting annet enn rene ord.

[kapteinNorge]

Mesteparten av min indre monolog går på engelsk, simpelthen fordi jeg ikke liker dialekten min på norsk. Det hender jeg sier ting høyt i stedet for bare å tenke det, men det har ikke vert set stort problem for meg. Det som derimot har vert et lite irritasjonsmoment er at resten av kroppen responderer på den indre monologen min, dvs jeg gjør diverse fakter med hendene, jeg smiler, rister på hodet osv uten at jeg tenker over det. Det har gjort at folk har lurt litt på hva som foregår...

[AnonymBruker]

Altså, den "indre monologen" din, ikke stemmer du hører i hodet i forbindelse med en psykose. Tenker du i det hele tatt i stemmer, og hvordan høres stemmen din i så fall ut? Er det den vanlige stemmen din?

Grunnen til at jeg spør, er at jeg hadde min egen stemme som tenkestemme som bitteliten, men jeg syntes det var så rart å ha sin egen stemme inni hodet hele tiden, så jeg forandret den indre stemmen min til østlandsdialekt, som var vanlig på barne-tv da jeg var liten. Et lite problem med dette, er at enkelte ting som funker fint på min dialekt, ikke fungerer i det hele tatt på østlandsk, og vice versa. Må ofte oversette setninger til fortid eller gjøre andre justeringer for at det skal fungere.

Jaja, der gjorde jeg nok i hvert fall en god jobb med å bli sett på som en raring.

Anonymous poster hash: 1e67b...da3

Morsomt. Utrolig morsomt.

Jeg har alltid sett på stemmen min som lys. Jeg har alltid vært en pingle, og jeg har syntes at stemmen min høres rar ut når jeg snakket. Jeg fikk i tillegg en veldig gradvis overgang fra det som på opptak høres ut som en gutte-alt til stemmen jeg har nå, uten noe tydelig stemmeskifte-knekk.

I og med at jeg rent teknisk ikke har hatt vanskeligheter med å synge lysere enn de andre rundt meg til enhver tid, så gikk det ikke opp for meg før omtrent et tiår senere at jeg var en del dypere enn gjennomsnittet og nesten kommer ned til bass-nivå uten fry/knirkestemme. Det har gjort at jeg har valgt helt annerledes enn jeg ville ha gjort om jeg hadde skjønt stemmen min da jeg var på videregående. Videre ville jeg ikke utviklet gale teknikker og vært så sliten i musklene rundt halsen, om jeg ikke hadde prøvd å skrike så høyt, så lenge.

Popsanger på sene 90 og 2000-tallet inneholdt omtrent ingen Johnny Cash / Leonard Cohen -typer, og den type musikk med sånne menn har jeg alltid syns har vært dritkjedelig. Videre er det ikke imponerende når man ikke kan synge lyst, fordi det å komme høyt opp har alltid vært selve varemerket på at man kan synge for meg.

Jeg kan ikke alltid si at jeg tenker på et språk. Jeg tror ikke jeg lager en virtuell lyd i hodet før alt jeg skriver. Men når jeg har en dialog med meg selv, så går den på norsk og min egen dialekt, stort sett, hvis jeg ikke ser for meg et scenario der jeg prater med engelske folk.

Anonymous poster hash: 50ef3...a60

[AnonymBruker]

Tenkestemmen min er meg, på min dialekt, og eller på engelsk som jeg snakker daglig ellers. Jeg kan ha noen indre dialoger som gjør at tid og sted forsvinner, f.eks jeg er ute å kjører bil, det kommer en fin sang på radioen, men så blir jeg så opptatt, tenkestemmen og den indre dialogen tar over, og plutselig er den fine sangen over og jeg fikk ikke hørt den. Andre ganger er jeg på tur med hunden, og tenkestemmen lager et ordentlig scenario som gjør at jeg nesten ler høyt. Flaut!

Anonymous poster hash: 73ef4...0f9

[-Missi-]

hmm ikke tenket over, men er nok den vanlige stemmen min.

Kan også tenke på ikke noe, sånn hvis noen spør hva jeg tenker på, kan og noen ganger bli sittende å stirre ut i luften, dagdrømmer litt da, mye bilder og videoer i hodet, av barndomsminner og sånn.

[Tøytigern]

Den er et eneste virvar av minst fem forskjellige språk og "høres" definitivt ikke ut som min "vanlige" stemme. Det går også mye i uttrykk, bilder, minner, lukter og alskens andre ting annet enn rene ord.

Det hun sa.

[AnonymBruker]

jeg tenker noen ganger i samtaler. samtaler mellom meg og personer jeg kjenner. Hvis jeg skal på skolen og jeg går til skolen og vet jeg kommer for sent, så kan jeg ha en samtale i hodet som kan begynne med at jeg sier til en venn på skolen "idag forsov jeg meg skikkelig, jeg er så trøtt om dagen" så kan jeg ha en lang samtale i hodet om hva hun kommer til å svare på det, og hva jeg skal svare på det hun svarer igjen osv osv.....

:S

Anonymous poster hash: 0e209...5dd