Et splittet samfunn

[AnonymBruker]

Lever vi i et splittet samfunn?

La meg først skrive om multikultur.

Her har vi to grupper, de som bryr seg utgjør en lite minoritet. Den ene er de "høyreekstreme", som de ofte blir kalt. Den andre er de "snillistiske".

De høyreekstreme, som de blir kalt av de snillistiske. Er uroliget av innvandringen, de frykter at landet skal tilhøre noen andre enn etterkommerne til de som har skapt det. Altså at det ikke skal være et land for de norske, ikke bare på bakgrunn av slekt, men også kultur. De frykter i tillegg de økonomiske konsekvensene og kriminalitet.

Snillistiske ønsker å hjelpe de som flykter fra krig og ellers, og angriper de høyreekstremes fremtidsfrykt ved å kalle dem rasistiske og nazister. De vet også at ikke alle som kommer hit faktisk trenger det, men det er verdt det for å hjelpe noen som kan være her. Å hjelpe dem der de er eller i nabolandene tar for langt tid og er mindre spennende enn multikultur prosjektet.

Så har vi feminismen. Der mange menn i alle fall ikke ønsker å bli mislikt av kvinner, for de liker dem så godt, så derfor følger de dem i mye. Det er mye godt som er kommet av feminismen, men noen menn mener så (spesielt de som har det dårlig, som ofte kan sammenkobles med redselen for innvandring. Egentlig akkurat som kvinner som er i mot det) at mange gutter og menn sliter i dag og. Det er ikke rett at en fortsetter kvinnekamp når en bare skaper et samfunn fordelaktig for kvinner.

Er samfunnet i dag blitt mer splittet? Pga frykt og politikk bare for enkelte mennesker.

Anonymous poster hash: b6afa...430

[AnonymBruker]

For all del, det gjelder forresten bare minoriteten som tenker på det

Anonymous poster hash: b6afa...430

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at jeg synes samfunnet er veldig splittet. Det er mennesker jeg kjenner fra andre land (i Europa) som er langt mer polarisert enn folk er i Norge.

De fleste er ikke ekstreme.

Anonymous poster hash: 94e71...393

[Aule]

Hvis vi bruker et "langt" tidsperspektiv - de siste 100 årene - så har vi nok ikke blitt så splittet. Men sammenligner vi med de "uskyldige" og idealistiske tiårene 1970-2000 så har vi nok blitt litt splittet. Jeg har selv fått merkbart mer grumsete holdninger enn jeg hadde for 10-15 år siden. Ikke bare er jeg mistroisk til veldig mange innvandrere (ikke alle, jeg jobber tross alt med mange), men jeg misliker i større grad etniske nordmenn og deres meninger.

Jeg burde satt pris på velferdssamfunnet våres, men jeg liker ikke den veien Norge går. Sverige har på rekordtid gått fra et av verdens mest suksessrike land til å gå mot å bli et U-land innen få år, og vi i Norge ligger hakk i hæl.

Ble man kalt rasist på 90-tallet var det big deal. Hvis noen kaller meg rasist og fremmedfiendtlig i 2014 ber jeg dem dra til helvete og å skaffe seg noen baller.

Jeg savner også stolthet og et engasjement blant etniske nordmenn. Her på KG går det sport i å elske mulattbarn og å kritisere nordmenn og hvit hud dessverre.

Den hvite skammen har blitt påført oss fra barndommen via skole og media, så det er ikke gjort i en fei å forandre folks holdninger.

[AnonymBruker]

Jeg savner også stolthet og et engasjement blant etniske nordmenn. Her på KG går det sport i å elske mulattbarn og å kritisere nordmenn og hvit hud dessverre.

Den hvite skammen har blitt påført oss fra barndommen via skole og media, så det er ikke gjort i en fei å forandre folks holdninger.

Det stemmer en del. Det verste er jo at disse ofte er såkalte anti-rasister, men faktumet er at ofte kommer de selv med grumsete/rasistiske holdninger mot oss generelt sett. Jeg har forståelse for at de gjør det i et ønske om å være snill, men faktum er de har de verste holdningene av alle.

Anonymous poster hash: b6afa...430