Livet mitt består av 95% angst

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst på jobben, og i hverdagen. Når jeg er hjemme og sover, det er da angsten forsvinner. Ellers når jeg er våken, føler jeg angsten er der. Jeg føler jeg har 50 kg på skuldrene, jeg har vondt i ryggen, og i skulderbladene. Dette fordi jeg "strammer" kroppen hele tiden, er beskymra, redd, og er usikker på jobb. Jeg må snakke med kunder, og jeg må alltid fikle med ting samtidig. Fordi jeg er nervøs. Jeg svetter under armene hele tiden. Det har aldri gått en dag jeg ikke har gjort det. Noe som er veldig irriterende, men jeg har lært meg å vende meg til det. Jeg har prøvd "stop 24" osv, men det svir og klør hele tiden, så jeg ble lei av å bruke det. Jeg får angst når jeg går på bussen, når jeg går inn i butikken. Når jeg går rundt på Oslo S, og Karl Johan. Jeg får ikke puste normalt og jeg ser ned i bakken. Jeg vet det er sosial angst, fordi jeg har blitt diagnotisert med dette for noen år siden.

Hva kan jeg gjøre for å få en slutt på alt dette? Jeg er redd for livet, rett og slett. Når jeg kommer hjem fra jobb, sover jeg. Når jeg har kommet hjem fra butikken, må jeg legge meg ned i senga og "hvile kroppen". Jeg må ha mye hvile tid, hvis ikke så ødelegger jeg kroppen min for angst. Det er veldig slitsom å ha det sånn. Vet ikke hvordan det er å bare slappe helt av, ta livet med ro. Uten å stresse, uten å svette, uten å heve skuldrene høyt i været. Jeg vil kunne slappe av som alle andre ser ut til å gjøre. Jeg har en indre uro som ikke går bort.

Anonymous poster hash: c5bdb...2f2

[veraa94]

Ta kontakt med fastlegen som kan henvise deg videre til en kyndig psykolog. Ingen skal ha det sånn som du har det

[AnonymBruker]

Jeg hadde angst for å gå ut og det var helt forferdelig, så forstår godt at det er vanskelig. Hver gang jeg gikk ut så følte jeg at jeg besvimte og fikk panikk. Prøvde desperat å finne et lyspunk for å komme meg ut av dette. Det tok over et år med å prøve å tvinge meg ut hver dag og gjøre ting jeg var redd for. Selv om det var helt helt forferdelig. Jeg måtte virkelig ta et oppgjør med grunnen til angsten min, og det tok lang tid. Å tenke tilbake på denne perioden er som å huske en drøm, eller et mareritt, der alt er svart og uendelig.

Men nå flere år etterpå er det veldig sjeldent jeg får et anfall, og jeg kjenner de igjen når de begynner nå. Vet at det aldri blir verre enn til et vist punkt, og jeg kan bare vente det ut på en måte. Jeg vet ikke egentlig om denne posten hjelper deg , men jeg ville bare si at det blir bedre, men det er dessverre mye hard jobbing for å komme seg ut av dette.

Anonymous poster hash: 722b8...87b

[AnonymBruker]

Det med svettingen kan også være hyperhidrose. Tabletten Dridase ga meg et nytt liv. En om dagen, og jeg kan slippe den svettinga, som jo gir enda mer angst. Botox kan også hjelpe mot den type svette.

Ellers vet jeg godt hvordan det er å ha angst fra morgen til kveld, helt forferdelig. Det beste rådet jeg kan gi er å søke profesjonell hjelp og aldri ty til avhengighetsdannende beroligende medisiner. Kanskje bunner angsten din i en annen psykisk lidelse. Man må starte der og nøste opp. Det tar tid, men er verdt det.

God bedring til deg!

Anonymous poster hash: 8aabc...47c

[Gjest The damned]

Da ville jeg gått til en psykolog hvis du ikke allerede gjør det, og gjerne en som kan kognitiv terapi.

Det er ikke noe særlig å ha det sånn. Man sliter seg jo nesten helt ut, for angsten tar så mye energi.

Ellers vet jeg at noen får hjelp av meditasjon og mindfullness. Selv har jeg ikke selvdisiplin til å drive med det hver dag. Kan slutte og begynne på igjen, men synes det tar vekk endel spenninger

Trening er også ganske bra terapi på sin måte eller fysisk aktivitet i hvert fall.