Legging av toåring

[AnonymBruker]

Nå er vi så slitne av leggestyr, så i desperasjon prøver jeg her inne for å se om noen har noen tips til oss.

Sønnen min, som ble 2 tidligere i høst, begynte med stor seng i august. Vi var nødt til å bytte over fra sprinkelsengen siden han klatret ut av den, og jeg ikke turte å risikere at han skulle skade seg. Mens han lå i sprinkelseng hadde vi en veldig fin og enkel leggerutine, men etter at han begynte med stor seng er leggingen blitt fullstendig håpløs. Før kunne vi synge 2-3 sanger, si natta og gå ut av rommet. Som oftest sovnet han da i løpet av alt fra 10 til 30 minutter (men gråt aldri, bare lå og "skravlet", lekte med bamsene han har i senga osv).

Etter at han begynte med stor seng, har vi blitt nødt til å sitte inne på rommet hans til han sovner hver eneste kveld, og det kan ofte ta nærmere en time. Grunnen til at vi må sitte på rommet hans, er fordi han ellers løper ut av rommet 100 ganger hver kveld, og må følges inn igjen hver gang. Hver gang han løper ut, og vi sier strengt at han må legge seg og følger ham inn igjen, holder han på å le seg ihjel fordi han synes hele greia er så morsomt.

Så vi kan altså ikke lenger bare si natta og gå fra ham på soverommet, men vi må sitte inne på rommet og synge sanger helt frem til han har sovnet. Det er slitsomt når det tar så lang tid hver eneste kveld (vi har også to yngre barn å ta oss av), og vi skulle gjerne ha hatt en endring på dette så vi fikk til legging slik den var før.

Noen som har noen tips til oss? Hvordan få han til å holde seg inne på rommet fra vi sier natta og til han sovner?

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Pipzky]

Prøv å vri opp håndtaket så han ikke får opp døra ;-) mini går ikke ut av senga si engang. Han er 2,5

[Teriyaki]

Dere må bare ta kampen. Hver gang han går ut av senga, ta han i hånden og lei han tilbake. Bær han dersom han legger seg ned på gulvet. Første gangen kan dere si "det er natt nå, du må ligge i sengen din", men etter dette så sier dere ingenting når dere leier han tilbake. Minst mulig oppmerksomhet rundt at han forlater sengen.

Det kan ta noen timer og noen kvelder, men til slutt vil han akseptere det og bli liggende. Så får dere ta annen hver kveld slik at den andre foreldreren kan ta seg av de andre barna.

Viktig at dere ikke gir etter, for da blir kampen bare enda lenger neste gang.

[AnonymBruker]

Dere må bare ta kampen. Hver gang han går ut av senga, ta han i hånden og lei han tilbake. Bær han dersom han legger seg ned på gulvet. Første gangen kan dere si "det er natt nå, du må ligge i sengen din", men etter dette så sier dere ingenting når dere leier han tilbake. Minst mulig oppmerksomhet rundt at han forlater sengen.

Det kan ta noen timer og noen kvelder, men til slutt vil han akseptere det og bli liggende. Så får dere ta annen hver kveld slik at den andre foreldreren kan ta seg av de andre barna.

Viktig at dere ikke gir etter, for da blir kampen bare enda lenger neste gang.

Det du skisserer her forsøkte vi konsekvent de første 2-3 ukene han lå i stor seng. Han syntes det var kjempegøy og lo seg halvt ihjel hver gang vi fulgte han inn igjen. Leggingen tok da gjerne både 2 og 3 timer.

Siden vi ble veldig slitne av at hele kvelden gikk med til legging hver eneste dag, begynte vi isteden å sitte inne hos han. (Men dette tar jo som sagt også tid, så dette er heller ingen tilfredsstillende løsning...)

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Teriyaki]

Det du skisserer her forsøkte vi konsekvent de første 2-3 ukene han lå i stor seng. Han syntes det var kjempegøy og lo seg halvt ihjel hver gang vi fulgte han inn igjen. Leggingen tok da gjerne både 2 og 3 timer.

Siden vi ble veldig slitne av at hele kvelden gikk med til legging hver eneste dag, begynte vi isteden å sitte inne hos han. (Men dette tar jo som sagt også tid, så dette er heller ingen tilfredsstillende løsning...)

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

Da blir det jo litt vanskelig. Kan det fungere å bare sitte på en stol uten å synge og styre sånn?

Evt. prøve å innføre et belønningssystem, men vet ikke i hvilken grad det har effekt på en som akkurat har blitt to år. Dvs. at dere snakker om det i forkant, at hvis han blir værende i sengen og legger seg for å sove, så får han ett klistermerke. Når han har tre klistermerker så får han en belønning. Tror kanskje det blir for komplisert? Uansett ikke optimalt i mine øyne da jeg ikke er så glad i slike systemer, men det kan ha effekt bare for å hjelpe han til å venne seg til å ligge i ro når det er leggetid.

[AnonymBruker]

En av oss sitter alltid inne hos henne til hun sovner. Synger kun en sang så er vi stille. Men hun vil holde hånda til hun sovner og det får hun. Tar alt fra 10min til 1,5t (som regel et sted midt mellom).

Syns ikke det er noe problem. Men så har vi bare henne også da:)

Slike ting er faktisk en av grunnene til at vi ønsker litt mellomrom mellom de to barna vi har tenkt å få.

Anonymous poster hash: e36ac...8a2

[AnonymBruker]

Da blir det jo litt vanskelig. Kan det fungere å bare sitte på en stol uten å synge og styre sånn?

Evt. prøve å innføre et belønningssystem, men vet ikke i hvilken grad det har effekt på en som akkurat har blitt to år. Dvs. at dere snakker om det i forkant, at hvis han blir værende i sengen og legger seg for å sove, så får han ett klistermerke. Når han har tre klistermerker så får han en belønning. Tror kanskje det blir for komplisert? Uansett ikke optimalt i mine øyne da jeg ikke er så glad i slike systemer, men det kan ha effekt bare for å hjelpe han til å venne seg til å ligge i ro når det er leggetid.

Ja, ofte blir vi sittende og bare se ut i løse lufta og ikke synge når vi har holdt på lenge (blir så sliten av å synge så lenge). Og han sovner jo tilslutt da også. Men det går ikke noe raskere hvis vi BARE gjør det (altså dropper syngingen).

Han er nok også litt for liten til å forstå noe av belønning enda. Men mulig vi bare må vente med å ta tak i dette igjen til han blir litt eldre, og faktisk kan forstå det der med å få klistremerker eller sånt. Ser rett og slett ingen annen løsning akkurat nå...

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Teriyaki]

Ja, ofte blir vi sittende og bare se ut i løse lufta og ikke synge når vi har holdt på lenge (blir så sliten av å synge så lenge). Og han sovner jo tilslutt da også. Men det går ikke noe raskere hvis vi BARE gjør det (altså dropper syngingen).

Han er nok også litt for liten til å forstå noe av belønning enda. Men mulig vi bare må vente med å ta tak i dette igjen til han blir litt eldre, og faktisk kan forstå det der med å få klistremerker eller sånt. Ser rett og slett ingen annen løsning akkurat nå...

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

Kommer ikke på noen løsning selv egentlig. Det blir jo veldig vanskelig hvis det fortsatt ikke gikk seg til hvis dere holdt på i 2-3 uker med å leie han tilbake i senga.

Det kan jo også hende dette er noe som plutselig går over. Dere bør i alle fall prøve regelmessig og se om han blir liggende eller ikke.

[AnonymBruker]

Kommer ikke på noen løsning selv egentlig. Det blir jo veldig vanskelig hvis det fortsatt ikke gikk seg til hvis dere holdt på i 2-3 uker med å leie han tilbake i senga.

Det kan jo også hende dette er noe som plutselig går over. Dere bør i alle fall prøve regelmessig og se om han blir liggende eller ikke.

Ja, det er nok lurt å fortsette å prøve innimellom ja Som du sier så kan det jo faktisk hende at det plutselig bare gir seg av seg selv, har opplevd det med et par andre "problemer" vi har slitt med med han tidligere

Tusen takk for at du tok deg tid til å gi et skikkelig svar i hvert fall, synes du alltid gir så mange gode svar her inne

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Sushi]

Har dere prøvd å gå litt ut og inn? For eksempel si "jeg skal bare hente noe, kommer snart tilbake", og så gå ut en liten tur før du går stille inn igjen og sitter der rolig. Disse turene kan bli lengre og flere så lenge han blir liggende i senga. Etterhvert blir han vant til at dere ikke er der hele tida, og sovner kanskje mens dere er ute.

Bare han ikke synes det også er kjempemorsomt da.

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å gå litt ut og inn? For eksempel si "jeg skal bare hente noe, kommer snart tilbake", og så gå ut en liten tur før du går stille inn igjen og sitter der rolig. Disse turene kan bli lengre og flere så lenge han blir liggende i senga. Etterhvert blir han vant til at dere ikke er der hele tida, og sovner kanskje mens dere er ute.

Bare han ikke synes det også er kjempemorsomt da.

Han er på tur ut av senga så fort vi snur ryggen til senga, så jeg tror egentlig ikke det funker... Det hender jo at vi faktisk SKAL hente noe vi har glemt (og sier det til han før vi går fra han), og da løper han ut og er i hælene våre nesten før vi rekker å komme oss ut av rommet hans

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Sushi]

Er det sengehest på senga? Kan dere plassere den slik at det er litt vanskeligere å komme seg ut?

[AnonymBruker]

Er det sengehest på senga? Kan dere plassere den slik at det er litt vanskeligere å komme seg ut?

Nei, vi har ike sengehest på nå, men vi kan jo kanskje få tak i en og sette på, for å gjøre det litt vanskeligere for han ja. Sikkert verdt et forsøk det også, så desperate som vi er!

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[Teriyaki]

Ja, det er nok lurt å fortsette å prøve innimellom ja Som du sier så kan det jo faktisk hende at det plutselig bare gir seg av seg selv, har opplevd det med et par andre "problemer" vi har slitt med med han tidligere

Tusen takk for at du tok deg tid til å gi et skikkelig svar i hvert fall, synes du alltid gir så mange gode svar her inne

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

Ingen årsak. Og takk for det.

[Schadenfreude]

Han sover ikke for mye på dagtid da? Vi har samme problem med vår toåring hvis han sover for seint på dagen. Da bruker han en time på å sovne.

Han stikker av og eller blir hysterisk når vi forlater rommet, så vi sitter hos ham til han sover. Eksperimenterer med å gå ut tidligere og tidligere, men tar det veldig gradvis.

Han sovner typisk på 5-10 minutter nå, så det er høyst gjennomførbar.

[AnonymBruker]

Han sover ikke på dagen i det hele tatt, faktisk. Det sluttet han med allerede i sommer, da det etter hvert ble nesten umulig å få han til å sovne på dagtid (og han dessuten brukte et par timer på å sovne om kvelden...)

Forundrer oss nesten at han orker å holde det gående så lenge etter en lang dag i barnehagen osv, men han har i grunnen alltid hatt et veldig begrenset søvnbehov (sov bl.a. maks 13-14 timer i døgnet da han var 1 måned gammel...)

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

[AnonymBruker]

Vi hadde det på akkurat samme måte da vi måtte skifte til stor seng. Fra enkle legginger i sprinkelsengen til inn og ut av sengen sikkert 100 ganger hver kveld. Like moro hver gang vi bar barnet inn i sengen igjen, det ble en kjempemorsom lek for barnet.

Det eneste som funket hos oss var å sitte inne på rommet til h*n sovnet. Ikke noe oppmerksomhet, vi bare satt der inne helt rolig. Løftet h*n tilbake i sengen når h*n prøvde å klatre ut, ellers ingen kommunikasjon. Tok alt fra en til tre timer hver kveld. Ikke noe voksentid på kvelden for den av oss som måtte sitte der inne, så vi byttet på annenhver kveld. Vi holdt på sånn i ca et halvt år 😫 Holdt på å bli fullstendig gale av det! Så - plutselig en dag var det over, og nå går leggingene helt greit igjen.

Har desverre ikke noen gode råd til deg annet enn å holde ut og tenke at det går over etter en stund. Men at det er kjipt mens det står på - helt klart!

Anonymous poster hash: c24a4...9cb

[Sveva]

Skal følge med her (og håper noen kommer med en "vidunderkur"! :-D). Min to-åring er omtrent akkurat lik TS sin. Leggingen tar to-tre timer hver eneste kveld.

[AnonymBruker]

Støtter den med å snu dørhåndtaket sånn at det står oppover, da får han ikke opp døren selv, og det blir ikke like gøy å holde på når han ikke kan løpe ut til dere.

Anonymous poster hash: 9cede...be9

[Pysa]

Nå er vi så slitne av leggestyr, så i desperasjon prøver jeg her inne for å se om noen har noen tips til oss.

Sønnen min, som ble 2 tidligere i høst, begynte med stor seng i august. Vi var nødt til å bytte over fra sprinkelsengen siden han klatret ut av den, og jeg ikke turte å risikere at han skulle skade seg. Mens han lå i sprinkelseng hadde vi en veldig fin og enkel leggerutine, men etter at han begynte med stor seng er leggingen blitt fullstendig håpløs. Før kunne vi synge 2-3 sanger, si natta og gå ut av rommet. Som oftest sovnet han da i løpet av alt fra 10 til 30 minutter (men gråt aldri, bare lå og "skravlet", lekte med bamsene han har i senga osv).

Etter at han begynte med stor seng, har vi blitt nødt til å sitte inne på rommet hans til han sovner hver eneste kveld, og det kan ofte ta nærmere en time. Grunnen til at vi må sitte på rommet hans, er fordi han ellers løper ut av rommet 100 ganger hver kveld, og må følges inn igjen hver gang. Hver gang han løper ut, og vi sier strengt at han må legge seg og følger ham inn igjen, holder han på å le seg ihjel fordi han synes hele greia er så morsomt.

Så vi kan altså ikke lenger bare si natta og gå fra ham på soverommet, men vi må sitte inne på rommet og synge sanger helt frem til han har sovnet. Det er slitsomt når det tar så lang tid hver eneste kveld (vi har også to yngre barn å ta oss av), og vi skulle gjerne ha hatt en endring på dette så vi fikk til legging slik den var før.

Noen som har noen tips til oss? Hvordan få han til å holde seg inne på rommet fra vi sier natta og til han sovner?

Anonymous poster hash: 5a037...3ba

Har hatt samme problem. Det hele løste seg da jeg tenkte at det var mye enklere da vi bare hadde valp - for det slo meg hvordan jeg ville gjort det annerledes om guttungen var ei bikkje. Her lagde vi en ordning med at i stedet for at jeg (sur og sint) måtte bære en hylende toåring i seng gang etter gang, vel vitende om at jeg kom til å høre lyden av fotsåler som slo i gulvet før jeg hadde kommet meg ut av døra igjen, så skulle poden ligge og vente på at mamma skulle komme og kose litt.

Den første gangen sa jeg "vent, mamma kommer snart", gikk ut, gikk inn med en gang, og roste masse, ga ham en stor klem, og gjentok. Veldig kort ventetid den første kvelden, men litt lenger for hver gang. Det ble en lek. Han smilte og syns det var morsomt. Den første kvelden var jeg inne 30 ganger. Den andre kvelden bare tre!

Etter det var jeg som regel innom en gang eller to, men mange kvelder ikke i det hele tatt. Etter dette er det sjelden vi hadde problemer, jeg sa bare at ville han ha kos, måtte han gå og legge seg, så kom jeg snart. Og han skjønte som regel at det var det lureste. Han måtte ha vokseseng ved 18mnds alder, da kom han seg ut av sprinkelsenga. Forøvrig er hundepedagogikk og barnepedagogikk ikke så ulikt på veldig mange punkter. :-) Lykke til!