De vanskelige tenårene

[AnonymBruker]

Husker min mor fjerna døra på rommet mitt en gang. Da hadde hørt seg lei på at jeg babla i tlf på natta Slutta med det etter en uke uten dør, fytti katta!

ja det vil jeg tro... hehe

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke heller igjen i slik egoistisk oppførsel. Jeg bidro hjemme og tok hensyn til andre mennesker, ikke fordi jeg var redd for konsekvenser, men fordi jeg evnet å sette meg i andres sko. (Jeg listet meg også rundt, hvis jeg måtte på do om natten og var stille på kveldstid.)

Jeg tror det er ekstremt viktig at barn blir opplært i empati og å ta hensyn til andre fra de er helt små og at de ikke blir behandlet som om de er verdens navle, med lov til å ture frem med viljen sin.

Anonymous poster hash: 2cd90...db4

Du har selvfølgelig helt rett. Jeg innser at vi har vært for snille på enkelte områder. Når det er sagt så er ungene mine empatiske mennesker på mange områder, med mye omsorg for andre, men i en periode nå har vi slitt med det jeg håper er ungdomsopprør.

Ellers er jeg helt enig med deg, jeg tror ikke det er av det gode når foreldre oppdrar små prinser og prinsesser som blir behandlet som om de er verdens navle. Det er ikke bra for ungene heller, for verden behandler dem ikke slik når de en dag skal stå på egne ben.

Nå håper jeg ikke at jeg og far til barna har vært så ettergivne og snille i oppdragelsen som det, men jeg ser helt klart at på enkelte områder må det skjerpes inn.

Anonymous poster hash: 14faf...562