De vanskelige tenårene

[AnonymBruker]

Som tenåringsmor lurer jeg veldig på hvorfor det er så vanskelig å få ungene til å ta hensyn til omgivelsene.

Vi bor i et lytt hus og ungene turer frem som elefanter i et glasshus. Skal de på toalettet mitt på natten slenger de dørene igjen etter seg, så jeg nesten sitter i taket.
Skal jeg opp mitt på natten går jeg alltid forsiktig og prøver å lukke opp og igjen dører pent for ikke å vekke andre.
Jeg har sluttet å telle hvor mange ganger jeg har tatt opp dette, men neida, det slamres og holdes på.
Ringer det i en tlf klokka ett på natta, sitter jenta i naborommet og kakler i vei, ler høyt og holder på.
Far i huset har truet med å kaste hele telefonen hvis de ikke slutter.
Og det som verre er at vi har en i familien med astma som reagerer på et spesielt hårprodukt som jenta absolutt må bruke. Så istedet for å kutte det ut ( nytter ikke å bare la det være samme dagen som hun skal dit, det sitter veldig lenge i håret)
Så gidder hun ikke ta hensyn og unngår å bli med til denne personen, og vedkommende han ikke komme hit fordi det stinker i hele huset.
Jeg har kastet produktet, men av en eller annen grunn dukker det opp igjen.
Hvorfor er det så vanskelig å få mange tenåringer til å ta hensyn, og ikke gi blaffen i verden og de rundt seg?
Håper de vokser dette av seg. I deres verden er de jo alle andre som er urimelige som stiller krav til dem, men vi lever faktisk i en verden med andre mennesker.
Noen som har erfaring og tror dette er en fase?

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Som tenåringsmor lurer jeg veldig på hvorfor det er så vanskelig å få ungene til å ta hensyn til omgivelsene.

Vi bor i et lytt hus og ungene turer frem som elefanter i et glasshus. Skal de på toalettet mitt på natten slenger de dørene igjen etter seg, så jeg nesten sitter i taket.

Skal jeg opp mitt på natten går jeg alltid forsiktig og prøver å lukke opp og igjen dører pent for ikke å vekke andre.

Jeg har sluttet å telle hvor mange ganger jeg har tatt opp dette, men neida, det slamres og holdes på.

Ringer det i en tlf klokka ett på natta, sitter jenta i naborommet og kakler i vei, ler høyt og holder på.

Far i huset har truet med å kaste hele telefonen hvis de ikke slutter.

Og det som verre er at vi har en i familien med astma som reagerer på et spesielt hårprodukt som jenta absolutt må bruke. Så istedet for å kutte det ut ( nytter ikke å bare la det være samme dagen som hun skal dit, det sitter veldig lenge i håret)

Så gidder hun ikke ta hensyn og unngår å bli med til denne personen, og vedkommende han ikke komme hit fordi det stinker i hele huset.

Jeg har kastet produktet, men av en eller annen grunn dukker det opp igjen.

Hvorfor er det så vanskelig å få mange tenåringer til å ta hensyn, og ikke gi blaffen i verden og de rundt seg?

Håper de vokser dette av seg. I deres verden er de jo alle andre som er urimelige som stiller krav til dem, men vi lever faktisk i en verden med andre mennesker.

Noen som har erfaring og tror dette er en fase?

Anonymous poster hash: 14faf...562

1. Fjern dørene en periode så lærer de å ikke slamre i dørene.

2. Konfisker telefonen hennes ved leggetid en periode. Gjenta til hun slutter å kvekke i telefonen midt på natta.

3. Fjern hårproduktet om igjen, om igjen, om igjen, om igjen osv. til problemet avtar.

Selvsagt så må man ha en åpen dialog underveis så tenåringen forstår hvorfor man gjør som man gjør. Barn i den alderen er meget selvsentrerte og det er helt naturlig.

Anonymous poster hash: 243cb...f3a

[umwar]

Skulle til å svare, men hun over får med det viktigste! Dette er ikke tenåringoppførsel, det er egoistisk oppførsel.

Smell med dørene like høyt lørdag/søndag morgen. Tenåringer liker å sove. Hensyn går begge veier, og av og til må en synke ned på et patetisk nivå for å få de til å skjønne at slik oppførsel ikke er greit. Telefoner har ikke noe på soverommet å gjøre etter 23.00. Vi hadde hustelefon, men den måtte legges opp på plass kl 23. Om jeg ble sint? Ja, men jeg kunne ikke gjøre noe med det. Dataene skulle legges på stuen, ingen fikk sitte å chatte til langt på natt. Nå fortiden går det ikke an å skru av internett, for mobildata eksisterer jo.

Regler er regler!! Trekk i priviligier pleier å fungere dersom vanlig samtale ikke virker.

[AnonymBruker]

1. Fjern dørene en periode så lærer de å ikke slamre i dørene.

2. Konfisker telefonen hennes ved leggetid en periode. Gjenta til hun slutter å kvekke i telefonen midt på natta.

3. Fjern hårproduktet om igjen, om igjen, om igjen, om igjen osv. til problemet avtar.

Selvsagt så må man ha en åpen dialog underveis så tenåringen forstår hvorfor man gjør som man gjør. Barn i den alderen er meget selvsentrerte og det er helt naturlig.

Anonymous poster hash: 243cb...f3a

Takk for tilbakemelding. Ja, jeg trøster meg med at det en fase og at det er normalt for tenåringer være selvsentrerte. Men synes det er vanskelig å finne balanse og vite hvor hard man skal være.

Gode råd du gir.

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Skulle til å svare, men hun over får med det viktigste! Dette er ikke tenåringoppførsel, det er egoistisk oppførsel.

Smell med dørene like høyt lørdag/søndag morgen. Tenåringer liker å sove. Hensyn går begge veier, og av og til må en synke ned på et patetisk nivå for å få de til å skjønne at slik oppførsel ikke er greit. Telefoner har ikke noe på soverommet å gjøre etter 23.00. Vi hadde hustelefon, men den måtte legges opp på plass kl 23. Om jeg ble sint? Ja, men jeg kunne ikke gjøre noe med det. Dataene skulle legges på stuen, ingen fikk sitte å chatte til langt på natt. Nå fortiden går det ikke an å skru av internett, for mobildata eksisterer jo.

Regler er regler!! Trekk i priviligier pleier å fungere dersom vanlig samtale ikke virker.

Hehe.. ja slenge med døren når de sover er prøvd, men tror de klarer å sove seg gjennom en trommesolo på gangen.

Jeg tror du har rett, vi blir nødt til å ta i fra de noen privilegier så de forstår at vi mener alvor.

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Som tenåringsmor lurer jeg veldig på hvorfor det er så vanskelig å få ungene til å ta hensyn til omgivelsene.

Vi bor i et lytt hus og ungene turer frem som elefanter i et glasshus. Skal de på toalettet mitt på natten slenger de dørene igjen etter seg, så jeg nesten sitter i taket.

Skal jeg opp mitt på natten går jeg alltid forsiktig og prøver å lukke opp og igjen dører pent for ikke å vekke andre.

Jeg har sluttet å telle hvor mange ganger jeg har tatt opp dette, men neida, det slamres og holdes på.

Ringer det i en tlf klokka ett på natta, sitter jenta i naborommet og kakler i vei, ler høyt og holder på.

Far i huset har truet med å kaste hele telefonen hvis de ikke slutter.

Og det som verre er at vi har en i familien med astma som reagerer på et spesielt hårprodukt som jenta absolutt må bruke. Så istedet for å kutte det ut ( nytter ikke å bare la det være samme dagen som hun skal dit, det sitter veldig lenge i håret)

Så gidder hun ikke ta hensyn og unngår å bli med til denne personen, og vedkommende han ikke komme hit fordi det stinker i hele huset.

Jeg har kastet produktet, men av en eller annen grunn dukker det opp igjen.

Hvorfor er det så vanskelig å få mange tenåringer til å ta hensyn, og ikke gi blaffen i verden og de rundt seg?

Håper de vokser dette av seg. I deres verden er de jo alle andre som er urimelige som stiller krav til dem, men vi lever faktisk i en verden med andre mennesker.

Noen som har erfaring og tror dette er en fase?

Anonymous poster hash: 14faf...562

Synes du skal fjerne dørene for en periode

Anonymous poster hash: 60d08...8c4

[AnonymBruker]

Synes du skal fjerne dørene for en periode

Anonymous poster hash: 60d08...8c4

Ja, så den tråden. Fristende.... ler...

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Ja, så den tråden. Fristende.... ler...

Anonymous poster hash: 14faf...562

hehe, fortell oss hvordan det evt ender om dere skulle funnet på det

Anonymous poster hash: 60d08...8c4

[AnonymBruker]

Ut fra innlegget ditt får jeg en følelse av at du ikke er disse barnas biologiske mor. Stemmer det?

Anonymous poster hash: 6310f...f93

[Kittykat]

Jeg var sånn som det når jeg var tenåring. Foreldrene mine ga meg tilsnakk hvis det var nødvendig. Heldigvis gikk det over og jeg begynte faktisk å tenke på andre og ta hensyn, utrolig nok AnonymBruker i innlegg #2 kommer med veldig gode forslag. Jeg har også tenåringer i huset og vi hadde garantert brukt disse forslagene. Og samtidig så må man forklare hvorfor man gjør det. Så går det kanskje inn en dag. Tenåringer skal være egoistiske og verden dreier seg kun om dem, og trøsten er at det går over. Men man må som forelder minne dem på at de må ta hensyn, selv om de ikke vil det/tenker på det. Man kan ikke gjøre akkurat som man vil i livet, uten at det påvirker andre.

Endret 7. november 2014 av Kittykat

[Elanore]

Er helt enig i at det tydelig er påkrevd med sanksjoner her. Det "går ikke over" hver gang sånn som folk gjerne ser for seg, man må oppdra. Det er jo ikke akkurat bagateller som beskrives, så da må du nesten sette foten ned.

Endret 7. november 2014 av Elanore

[AnonymBruker]

Ut fra innlegget ditt får jeg en følelse av at du ikke er disse barnas biologiske mor. Stemmer det?

Anonymous poster hash: 6310f...f93

Joda, jeg er nok det.

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som det når jeg var tenåring. Foreldrene mine ga meg tilsnakk hvis det var nødvendig. Heldigvis gikk det over og jeg begynte faktisk å tenke på andre og ta hensyn, utrolig nok AnonymBruker i innlegg #2 kommer med veldig gode forslag. Jeg har også tenåringer i huset og vi hadde garantert brukt disse forslagene. Og samtidig så må man forklare hvorfor man gjør det. Så går det kanskje inn en dag. Tenåringer skal være egoistiske og verden dreier seg kun om dem, og trøsten er at det går over. Men man må som forelder minne dem på at de må ta hensyn, selv om de ikke vil det/tenker på det. Man kan ikke gjøre akkurat som man vil i livet, uten at det påvirker andre.

Husker jo når jeg selv var i den alderen. Trodde jeg visste og kunne alt, alle andre var dumme.. ler... kom på bedre tanker og fikk jekket meg ned noen hakk etterhvert.

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Er helt enig i at det tydelig er påkrevd med sanksjoner her. Det "går ikke over" hver gang sånn som folk gjerne ser for seg, man må oppdra. Det er jo ikke akkurat bagateller som beskrives, så da må du nesten sette foten ned.

Ja vi får bli strengere. Synes bare det ikke er så lett. Tiden hvor man hadde litt bedre kontroll på podene er passert. Nå blir ethvert forsøk på tilsnakk, enten man prøver pent eller tar litt i møtt med sure miner og sinne. Men ting roer seg nok ned. Vi har gode dager også, hvor vi finner på ting med ungene som tidligere, og hvor ting går litt lettere.

De er i den verste alderen, med løsriving og er i opposisjon til verden. Men ser jo at de fremdeles er barn også.

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Kl 9 hver lørdag og søndag "straffet" pappa vår høylytte bråking kvelden før med å dra opp tubaen sin. Sykt irriterende, og tilslutt flyttet både jeg og søster helt ned i kjelleren når vi skulle drive på på kvelden.

Ellers må dere ha et sykt lytt hus, noe jeg skjønner er irriterende for barna deres. De må da få lov til å prate etter dere har lagt dere.

Anonymous poster hash: d0dce...81d

[AnonymBruker]

Kl 9 hver lørdag og søndag "straffet" pappa vår høylytte bråking kvelden før med å dra opp tubaen sin. Sykt irriterende, og tilslutt flyttet både jeg og søster helt ned i kjelleren når vi skulle drive på på kvelden.

Ellers må dere ha et sykt lytt hus, noe jeg skjønner er irriterende for barna deres. De må da få lov til å prate etter dere har lagt dere.

Anonymous poster hash: d0dce...81d

Vi har nok et veldig lytt hus ja. Det går fint å prate, men høylydt latter og skrål veggen inntil vårt soverom er ikke ok.

Uansett bør vel alle sove på nettene, de skal også opp og på skole. Så slipper de å henge med hodene hele dagen og være trette og uopplagte på skolen :-)

Har et hus fra 60 tallet med null isolasjon i innerveggene og gipsvegger. Og alt å en flate med soverommene inntil hverandre.

Bare lyden når telefonen ringer er nok til å vekke oss som skal tidlig opp og på jobb.

God ide med tuba... hehe...

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Er dette virkelig vanlig tenåringsoppførsel?

Da jeg var tenåring listet jeg meg så stille jeg kunne på badet hvis jeg hadde vært våken alt for lenge eller hvis jeg måtte på do på natta, og det samme gjelder hvis jeg skulle se på TV eller snakke i telefonen etter at foreldrene mine hadde lagt seg. Jeg flyttet ned så det var en etasje mellom mitt rom og foreldrene mine sitt da jeg var tenåring, sånn at jeg hadde litt større marginer mtp hvor stille jeg måtte være, men å prøve å være stille selv om man er våken til langt på natt ser jeg som en selvfølge, tenåring eller ei.

Ellers fikk det jo klare konsekvenser dersom jeg brøt reglene; hvis jeg feks. chattet lenge utover kvelden/natta og foreldrene mine oppdaget det, så skrudde pappa av internettet, og hvis jeg bråket fikk jeg streng beskjed om å være stille og å legge meg til å sove. Det kan hende jeg hadde vært mer ufyselig dersom jeg ikke hadde fått klare beskjeder å forholde meg til?

Anonymous poster hash: d732d...a59

[AnonymBruker]

Er dette virkelig vanlig tenåringsoppførsel?

Da jeg var tenåring listet jeg meg så stille jeg kunne på badet hvis jeg hadde vært våken alt for lenge eller hvis jeg måtte på do på natta, og det samme gjelder hvis jeg skulle se på TV eller snakke i telefonen etter at foreldrene mine hadde lagt seg. Jeg flyttet ned så det var en etasje mellom mitt rom og foreldrene mine sitt da jeg var tenåring, sånn at jeg hadde litt større marginer mtp hvor stille jeg måtte være, men å prøve å være stille selv om man er våken til langt på natt ser jeg som en selvfølge, tenåring eller ei.

Ellers fikk det jo klare konsekvenser dersom jeg brøt reglene; hvis jeg feks. chattet lenge utover kvelden/natta og foreldrene mine oppdaget det, så skrudde pappa av internettet, og hvis jeg bråket fikk jeg streng beskjed om å være stille og å legge meg til å sove. Det kan hende jeg hadde vært mer ufyselig dersom jeg ikke hadde fått klare beskjeder å forholde meg til?

Anonymous poster hash: d732d...a59

Jeg tror det er stor forskjell på ungdom også. Jeg får vel ta litt ansvar for disse tingene. Jeg/vi har ikke vært flinke nok til nettopp å sette grenser og har nok ikke vært konsekvent nok på konsekvenser tidligere og latt de få litt for frie tøyler.

Når det er sagt, så har jeg troen på at dette er en fase. ( har tre, men den minste har ikke kommet i tenårene ennå).

Anonymous poster hash: 14faf...562

[AnonymBruker]

Er dette virkelig vanlig tenåringsoppførsel?

Da jeg var tenåring listet jeg meg så stille jeg kunne på badet hvis jeg hadde vært våken alt for lenge eller hvis jeg måtte på do på natta, og det samme gjelder hvis jeg skulle se på TV eller snakke i telefonen etter at foreldrene mine hadde lagt seg. Jeg flyttet ned så det var en etasje mellom mitt rom og foreldrene mine sitt da jeg var tenåring, sånn at jeg hadde litt større marginer mtp hvor stille jeg måtte være, men å prøve å være stille selv om man er våken til langt på natt ser jeg som en selvfølge, tenåring eller ei.

Ellers fikk det jo klare konsekvenser dersom jeg brøt reglene; hvis jeg feks. chattet lenge utover kvelden/natta og foreldrene mine oppdaget det, så skrudde pappa av internettet, og hvis jeg bråket fikk jeg streng beskjed om å være stille og å legge meg til å sove. Det kan hende jeg hadde vært mer ufyselig dersom jeg ikke hadde fått klare beskjeder å forholde meg til?

Anonymous poster hash: d732d...a59

Jeg kjenner meg ikke heller igjen i slik egoistisk oppførsel. Jeg bidro hjemme og tok hensyn til andre mennesker, ikke fordi jeg var redd for konsekvenser, men fordi jeg evnet å sette meg i andres sko. (Jeg listet meg også rundt, hvis jeg måtte på do om natten og var stille på kveldstid.)

Jeg tror det er ekstremt viktig at barn blir opplært i empati og å ta hensyn til andre fra de er helt små og at de ikke blir behandlet som om de er verdens navle, med lov til å ture frem med viljen sin.

Anonymous poster hash: 2cd90...db4

[erane]

Husker min mor fjerna døra på rommet mitt en gang. Da hadde hørt seg lei på at jeg babla i tlf på natta Slutta med det etter en uke uten dør, fytti katta!