Hvordan ble du frisk av spiseforstyrrelsen?

[AnonymBruker]

Hvordan ble du frisk fra spiseforstyrrelsen du har/hadde?

Klarte du det alene, eller måtte du ha hjelp? Isåfall, hvilken hjelp?

Jeg har slitt i snart femten år, og klarer det ikke alene. Men jeg er ikke sikker på hva slags hjelp det er der ute?

Anonymous poster hash: 44ce7...a00

[AnonymBruker]

Hvordan ble du frisk fra spiseforstyrrelsen du har/hadde?

Klarte du det alene, eller måtte du ha hjelp? Isåfall, hvilken hjelp?

Jeg har slitt i snart femten år, og klarer det ikke alene. Men jeg er ikke sikker på hva slags hjelp det er der ute?

Anonymous poster hash: 44ce7...a00

Bestill legetime,undersøk hvilke behandlingstilbud som finnes og send henvisning.

Anonymous poster hash: 6f9da...c74

[Peanutbutter]

Jeg har en venninne som har slitt mye, og hun presset på leger osv. for å få grundige utredninger (av psykiater o.l) om akkurat hvilken type spiseforstyrrelse det var (det fantes veldig mange subtyper), deretter ble hun henvist til en spesialist som drev med kognitiv atferdsterapi. Tror hun foreløbig synes det funker

[Peanutbutter]

Jeg har en venninne som har slitt mye, og hun presset på leger osv. for å få grundige utredninger (av psykiater o.l) om akkurat hvilken type spiseforstyrrelse det var (det fantes veldig mange subtyper), deretter ble hun henvist til en spesialist som drev med kognitiv atferdsterapi. Tror hun foreløbig synes det funker

Man må forresten ha en diagnose for å bli henvist til spesialist. Tror forøvrig det er verdt strevet, for den generelle psykologen du kan gå til (og betale flesk for) har ikke spesialkompetanse på feltet, som regel.

Kan hende du vet dette da, men. Sier det læll.

[AnonymBruker]

Jeg går allerede i behandling hos psykolog.

Jeg ville bare høre hvordan andre hàr kommet igjennom dette, i tilfelle jeg må slå i bordet. Vi skal ikke ta tak i dette helt enda, da det er Andre ting som er viktigere. Men ville bare høre andres erfaringer.

Anonymous poster hash: 44ce7...a00

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling hos psykolog, men føler det ikke hjelper da hun vil ha meg til å øke kaloriene fortere enn det jeg er komfortabel med. Har derfor begynt å ta det i egne hender, ved å øke 50 kalorier i uka, og så langt går det veldig bra. Begynte på 700 kalorier og er på 1000 neste uke, og vekta har ikke endra seg noe, utrolig herlig og motiverende. Har jo ingenting å tape på det, for legger jeg på meg er det jo bare å justere kaloriene ned igjen, men jeg vil ikke tilbake til det kalorinivået jeg har vært på.

Anonymous poster hash: 6361f...c4c

[AnonymBruker]

Den eneste måten jeg har blitt frisk på er å spise faste måltider, nok mat og ikke kaste opp, overspise eller overtrene. Dette er jo ekstremt vanskelig og jeg har derfor vært innlagt en rekke ganger fordi jeg ikke har klart det selv og blitt dårlig fysisk av spiseforstyrrelsen. Samtidig må man jobbe med sitt eget selvbilde og lære seg og takle stress. Skaff deg ordentlig hjelp, det er mange ulike alternativer

Fastlege

Psykolog på DPS (krever henvisning)

Regionale avdelinger (må ha vært syk en god stund eller veldig ung)

Selvhjelpsorganisasjoner (iks.no eller nettros.no) - mange gode lavterskelstilbud

Mitt råd er å innse at du har et problem før det er for sent, jeg gikk lenge og tenke at dette klarer jeg å ordne opp i selv, men det gjør man ikke. Denne sykdommen ødelegger alt så ta tak i det så tidlig som mulig.

Anonymous poster hash: 9dcb3...808

[Gjest Tamsi]

Jeg så det plutselig selv, da jeg så en liten kropp med stort hode i speilet, og tillot meg å spise igjen. Det hjalp en stund, før den vendte tilbake gradvis etter et par år. Etter jeg fikk kjæreste er den så godt som borte. Helt kvitt blir man nok aldri, men jeg er iallfall ikke plaget lenger. Som kvinne blir man aldri fornøyd uansett tenker jeg...

[AnonymBruker]

Jeg så det plutselig selv etter å ha blitt kjeftet på i flere år. Hadde en lang periode hvor jeg lå urørlig i senga fordi magen vred seg i smerter kun av små kjeks, og det var da jeg skjønte at jeg ikke kunne holde på slik lenger. Begynte å innse at jeg faktisk måtte spise for å bli frisk, innførte faste måltider osv. Hadde et lite tilbakefall på vgs (første gangen jeg slet var ungdomskolen), men det var ikke så "ille" som første gangen.

Det du burde gjøre er å bestille en legetime, for så å få henvisning til psykolog (eller annen form for spesialist). Det finnes flere behandlingsmetoder, så psykologen vil nok først finne ut av hvilke sf/subtype du har, for da å finne best mulig behandling tilpasset for deg og din situasjon. Masse lykke til!

Anonymous poster hash: d0f79...daa

[Nuttery]

Jeg flyttet til et helt annet land og bestemte meg for å bare gi f det året. Ble fort opptatt med mye greier og skiftet fokus vekk fra maten og over på andre ting. Kroppsidealet i dette landet var også veldig annerledes, og jeg fikk komplimenter på min etter hvert mer formfulle figur. Når jeg flyttet hjem til Norge begynte jeg å trene og bli muskuløs isteden.

Hadde slitt med mat (både overvekt og ekstrem undervekt) i ca 4 år før dette.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere

Flere erfaringer?

TS

Anonymous poster hash: 44ce7...a00