burde jeg slå opp med barnefar?

[AnonymBruker]

Vi har et helt _greit_ forhold og vi har vært sammen i 5 år og har en sønn på 8mnd, men jeg har i det siste mistet den kjærligheten som jeg hadde før, er mer glad i han på lik linje som jeg er glad i familien min. MEN nå har jeg møtt en som jeg var forelsket i på ungdomskolen, bare 3 ganger og det var tilfeldig for vi har ikke sett hverandre på ihvertfall 6,7 år men nå har vi sendt litt meldinger og jeg får sommerfugler i magen, selv om vi ikke flørter eller noe så føler jeg kanskje at han liker meg litt også? men jeg vet ikke om jeg burde la sommerfuglene styre meg eller holde sammen med barnefar? Jeg vet jo ikke om han andre liker meg engang, og det får jeg aldri vite for jeg vil ikke gjøre noe som er shady ovenfor bf, og det må jeg gjøre for å få vite det. Hva burde jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 1a453...41f

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke fortelle deg hva du burde gjøre, men tror du at man går rundt med sommerfugler hele tiden når man er i et langvarig forhold?

Nei, sommerfuglene kommer og går.

Tror du gresset er grønnere på andre siden?

Anonymous poster hash: 744d6...553

[Timza]

Wow. Du får noen få sommerfugler og du er villig til å kaste bort familie-livet med ungen din i sentrum?

[AnonymBruker]

Wow. Du får noen få sommerfugler og du er villig til å kaste bort familie-livet med ungen din i sentrum?

Oida, du trenger ikke være frekk. Jeg skriver jo her for å få noen råd for jeg er forvirret. Har aldri opplevd det her før!

Ts

Anonymous poster hash: 1a453...41f

[Timza]

Oida, du trenger ikke være frekk. Jeg skriver jo her for å få noen råd for jeg er forvirret. Har aldri opplevd det her før!

Ts

Anonymous poster hash: 1a453...41f

Frekk? Du trenger å tenke deg litt om.

[AnonymBruker]

Føler også at jeg er litt utro i hjertet mitt når jeg er forelsket i en annen. Og meg og bf har mer et såkalt fornuft forhold for det er det som er enklest og best. Han lever sitt liv og jeg mitt, men vi bor sammen og vi drar i div familie selskap sammen alle tre. Og jeg kunne godt levd sånn resten av livet, men når jeg plutselig får disse følelsene så blir jeg helt rådvill...

Anonymous poster hash: 1a453...41f

[Gjest Trolletrine]

Hvis det er konkrete råd du vil ha, så er mitt råd at du forholder deg heeelt rolig. Ha en kjærestekveld med mannen din, og glem disse sommerfuglene. Sommerfugler er lette og flyr sin vei etter en stund. Du og mannen din har skapt en familie og har en historie sammen. Det veier mye tyngre enn en lettvint flørt.

[AnonymBruker]

Takk for råd. Kan jo ikke stole på meg selv når jeg plutselig føler meg som en forelska 14åring igjen

Anonymous poster hash: 1a453...41f

[Gjest]

Hvor lenge har du vurdert å gå fra barnefar? Er dette noe som har dukket opp etter du møtte på ungdomsforelskelsen, eller har du tenkt på det lenge? Uansett så burde du ikke gjøre noe forhastet. Ikke for å høres krass ut her, men jeg tviler sterkt på at du er forelsket i han fra ungdomsskolen. Du er sikkert betatt, men jeg tviler på at disse følelsene stikker så veldig dypt.

Dere har nettopp fått et barn og det er jo ikke i den perioden man setter av mest tid til å pleie forholdet. Du bør kutte kontakten med flørten, og heller fokusere på forholdet ditt. Om følelsene dine er uforandret til bf etter en stund så kan du tenke på om dere har noen fremtid sammen, men da burde det ene og alene være pga dine følelser ovenfor barnefar, og ikke hva du føler, eller tror du føler for en annen.

[Gjest Trolletrine]

Det er helt greit å være som en forelsket 14åring så lenge du ikke gjør noe med det. Det går over når det ikke får næring uansett.Prøv å bruk de følelsene du har fått til å gjenoppdage mannen din og det dere har sammen. Dere har levd sammen i 5 år og skapt et barn. Det er mye det!

Du skriver også at dere lever som om dere var i slekt - da er det viktig at du gjør noe med det. Alle forhold har sine nedturer, og det er lett å glemme hverandre opp i alt hverdagen.Men istedenfor å sette alt du har på spill pga at du er blitt litt smigret av en fyr som du innerst inne vet ikke betyr så mye, så bli interessert i mannen din igjen, utforsk han som du gjorde før, SNAKK med han og bli kjærester igjen. Det tror jeg dere alle tre tjener på :-)

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vurdert å gå fra barnefar? Er dette noe som har dukket opp etter du møtte på ungdomsforelskelsen, eller har du tenkt på det lenge? Uansett så burde du ikke gjøre noe forhastet. Ikke for å høres krass ut her, men jeg tviler sterkt på at du er forelsket i han fra ungdomsskolen. Du er sikkert betatt, men jeg tviler på at disse følelsene stikker så veldig dypt.

Dere har nettopp fått et barn og det er jo ikke i den perioden man setter av mest tid til å pleie forholdet. Du bør kutte kontakten med flørten, og heller fokusere på forholdet ditt. Om følelsene dine er uforandret til bf etter en stund så kan du tenke på om dere har noen fremtid sammen, men da burde det ene og alene være pga dine følelser ovenfor barnefar, og ikke hva du føler, eller tror du føler for en annen.

det hat vært noe jeg har tenkt på periodevis helt siden jeg var gravid.. alle forhold går jo opp og ned

Anonymous poster hash: 1a453...41f

[Gjest 2JZ]

Jeg synes virkelig du skal bli hos barnefar siden du sier at du godt kan leve med han resten av livet. Ting blir utrolig mye mer vanskelig mtp barnet når dere går fra hverandre. Hvis dere skal ha 50/50 går du glipp av halve livet til barnet ditt f.eks.

Om du blir sammen med han du er forelsket i kommer jo forholdet deres også til å bli sånn som med barnefar etterhvert. Ingen går jo rundt med sommerfugler i flere år. Tenk også på at mannen du er forelsket i kanskje ikke vil ha dame med barn på slep. Så lenge du har det greit med barnefar ville jeg ikke vært i tvil en gang. For barnet sin skyld også.

[AnonymBruker]

Takk for råd. Kan jo ikke stole på meg selv når jeg plutselig føler meg som en forelska 14åring igjen

Anonymous poster hash: 1a453...41f

Gresset er som regel ikke så mye grønnere på andre siden. Fort gjort å bli betatt av noen andre, men disse følelsene stikker nok ikke så veldig dypt.

Anonymous poster hash: 26d4f...48b

[Lou Salome]

Hvis du går fra barnefar, må det være fordi du ikke kan leve sammen med ham lenger, og det beste for barnet og deg er at dere ikke bor sammen.

Det er en avgjørelse som må tas helt uavhengig av forelskelsesfølelser for en annen.

[Tante-Sofie]

Hvis du går fra barnefar, må det være fordi du ikke kan leve sammen med ham lenger, og det beste for barnet og deg er at dere ikke bor sammen.

Jepp, det må være bedre for deg å tilbringe annenhver uke, annenhver jul, annenhver nyttår, anennhver/halve ferie® med barnet ditt enn å bli i det forholdet du er. Og det må være bedre for barnet ditt at han er annenhver uke (kanskje bare annenhver helg), annenhver jul/nyttår/ferie osv hos mamma/pappa enn at foreldrene hans bor sammen.

[AnonymBruker]

Oida, du trenger ikke være frekk. Jeg skriver jo her for å få noen råd for jeg er forvirret. Har aldri opplevd det her før!

Ts

Anonymous poster hash: 1a453...41f

Det er HELT normalt å oppleve crush på andre i lengre forhold TS. Det går over. Bare hold deg unna vedkommende en stund, ikke oppsøk han å tving deg selv til å tenke på noe annet når tankene kommer. Plutselig en dag så våkner du opp å følelsene er forduftet og du kan ikke engang selv fatte at du kunne ha hatt følelser for fyren

Anonymous poster hash: fc615...a88

[Gjest Mrs. Random Nick]

Man svever IKKE på en rosa sky hver dag gjennom et langvarig forhold.

Det som er sikkert, er at dersom du velger å slå opp med barnefar for å bli sammen med han andre, så kommer det uansett før eller siden til å komme dårlige dager følelsesmessig i det forholdet også.

Gresset er grønnest der du vanner det.

Tenk på hva som er best for deg OG for ditt barn.

Om du velger å fortsette å være sammen med barnefar bør du minimere kontakten med han andre drastisk.

Endret 5. november 2014 av Spirrevirrevipp

[Gjest Mrs. Random Nick]

det hat vært noe jeg har tenkt på periodevis helt siden jeg var gravid.. alle forhold går jo opp og ned

Anonymous poster hash: 1a453...41f

Det går spesielt mye opp og ned når man er gravid og HORMONELL!

[AnonymBruker]

Du har vært mor i kun åtte måneder og vurderer å splitte opp familien fordi det "kribler litt i magen".

Joa....

Som alle andre lurer jeg av og til på om jeg er en god nok far og partner. Man blir jo usikker på om man er moden nok, og at man har de rette perspektivene på hva man har tatt på seg når man velger å stifte familie.

Tråder som dette bekrefter at en selv tross alt gjør det ganske bra.

Lykke til, TS.

Anonymous poster hash: b53b1...272

[Britt Banditt]

Om du går fra faren til ditt barn som du har et greit forhold til som du sier, og som du er glad i, for en annen, da kan jeg nesten garantere deg at du kommer til å angre. Ja, sommerfuglene er der i begynnelsen, og så kommer hverdagen. Hverdagen kommer i alle forhold.

Husk også på at ingen stefar kommer til å bli så glad i barnet deres som faren til barnet er, og hvor mye du kommer til å gå glipp av i barnets liv.

Du bør tenke veldig godt over om du hadde gått om han andre ikke var i bildet. Hva om han andre ikke er interessert/det ikke funker mellom dere? Da sitter du kanskje der og angrer, og jeg tipper at det ikke er så lett å tilgi for samboeren din at du gikk fra han for en annen.