AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #1 Skrevet 4. november 2014 Har vært kraftig deprimert i nesten tre år nå, med både opp og nedturer. Har hatt det fint et par uker nå, men i dag er jeg så langt nede at jeg ikke ser lyset i det hele tatt. Er så ensom, og føler meg som en byrde for alle som har noe som helst med meg å gjøre. Har prøvd å distrahere meg fra tanker om selvmord i hele dag, men akkurat nå føles det uungåelig. Går til dps, men har nettopp begynt hos ny behandler, og har ikke kommet så langt at jeg merker noe forskjell. Følelseslivet mitt er som en karusell, og jeg har fått nok. Kan gå fra å være krøllet sammen på senga en uke, til å plutselig våkne opp full av energi, glede og kreativitet. Og helt brått er jeg så langt nede igjen at jeg ikke orker noe. Hva er meningen med livet om det skal være sånn? Kommer ikke til å få et normalt liv med mann, barn og jobb uansett, og jegnekter å bli en ensom kattedame som lever på nav resten av livet.. Forventer egentlig ikke at noen svarer på dette syteinnlegget, men hadde vært fint med noen oppmuntrende ord Anonymous poster hash: d4cda...e4a Anonymous poster hash: 8dd44...41d
Gjest princess123 Skrevet 4. november 2014 #2 Skrevet 4. november 2014 Huff, dette hørtes ikke bra ut. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og håper at det ordner seg for deg Stå på!
AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #3 Skrevet 4. november 2014 Ingen har svart på mitt innlegg her heller.. Gir deg bare en god klem til deg, ts Anonymous poster hash: bb8f0...f10
Beltedyr Skrevet 4. november 2014 #4 Skrevet 4. november 2014 Bare det å kunne bekjenne sine problemer, istedet for å holde det inne i seg er en god ting, selv om det er på en internettside der ingen kjenner deg. Depresjon er et helvete, å fortelle om hvordan det er, er ikke syting! Alle trenger noen oppmuntrende ord av og til, det er ingen skam å innrømme det:)
Kosemose Skrevet 4. november 2014 #6 Skrevet 4. november 2014 Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Mvh Kosemose, mod
Fremhevede innlegg