Angstanfall før søvn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 22 år gammel og har mild angst. Det jeg har merket de siste få månedene er at jeg får sånne mini-anfall rett før jeg sovner. Det er ikke ofte det skjer, men når det skjer er det gjerne 6-7-8 ganger på rad.

Det er som om når man faller i en drøm. Det er akkurat før jeg sovner, jeg rykker helt til, får hjertebank, blir rett og slett redd. Det skjedde i natt og da merket jeg at jeg var nødt til å tvinge meg selv til å puste. Ofte er det sånn at jeg ikke tør å sove igjen.

Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: f130b...ef5

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri hørt om, er du redd for å sovne i utgangspunktet, eller kommer det helt uprovosert? Har du bekymringer i hverdagen? Hva med å forsøke og slappe av i sofaen i 30-60 min før sengetid, lukk øynene og slapå helt av. Kanslje kroppen er stresset, kanskje du får gjort unna angsten eller stresset da, istedetfor når du skal sove..

Anonymous poster hash: f95ba...3a2

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri hørt om, er du redd for å sovne i utgangspunktet, eller kommer det helt uprovosert? Har du bekymringer i hverdagen? Hva med å forsøke og slappe av i sofaen i 30-60 min før sengetid, lukk øynene og slapå helt av. Kanslje kroppen er stresset, kanskje du får gjort unna angsten eller stresset da, istedetfor når du skal sove..

Anonymous poster hash: f95ba...3a2

Jeg har aldri vært redd for å sovne, og det kommer helt plutselig uten forvarsel. I går slappet jeg heeelt av og var helt utslitt, men så skjedde det allikevel.

Anonymous poster hash: f130b...ef5

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært redd for å sovne, og det kommer helt plutselig uten forvarsel. I går slappet jeg heeelt av og var helt utslitt, men så skjedde det allikevel.Anonymous poster hash: f130b...ef5

Det er vel gjerne sånn angstanfall er, du kan faktisk få medisiner mot det av legen. Men når det er sagt, forsøk å slappe av før du legger deg. Så blir kanskje innsovningen litt hyggeligere, uten angstanfall

Anonymous poster hash: f95ba...3a2

[AnonymBruker]

Det er vel gjerne sånn angstanfall er, du kan faktisk få medisiner mot det av legen. Men når det er sagt, forsøk å slappe av før du legger deg. Så blir kanskje innsovningen litt hyggeligere, uten angstanfall

Anonymous poster hash: f95ba...3a2

Men tingen er at det skjer når jeg slapper av og er utslitt. Hvis jeg ikke er det ligger jeg oppe hele natta med tankekjør, men jeg sovner uten disse anfallene iallefall.

Det er så slitsomt, spesielt fordi jeg er nødt til å tvinge meg selv til å puste. Det er akkurat som om jeg er så sliten at jeg glemmer det av. Jeg blir jo redd for å sovne, for tenk hvis jeg slutter helt å puste?

Anonymous poster hash: f130b...ef5

[AnonymBruker]

Noen fler?

Anonymous poster hash: f130b...ef5

[Gjest Vevila]

Tror det er ganske vanlig. Jeg får ofte anfall når jeg sover. Behandleren min sier at det er pga at man anstrenger seg for å holde angsten i sjakk hele dagen, så når man sover og kroppen slapper av så kommer det gjerne da i steden. Har ingen gode tips, annet enn å jobbe med angsten på dagen og si til seg selv at det ikke er farlig når det skjer så man kan få roet seg ned og sove videre.

[AnonymBruker]

Jeg får det også. Angst er en slu jævel som angriper deg når du er utslitt, trøtt eller ikke orker å kjempe imot. Spesielt når du helst bare vil sove.

Anonymous poster hash: edc8d...666

[AnonymBruker]

Hei, du vil ikke glemme å puste. Det som skjer når du legger deg er at en del av deg blir redd for at du skal puste friere. og det gjør vi når vi legger oss ned. Det er noe du strever med som truer med å bryte gjennom når du legger deg ned og jeg ville rådet deg til å forsøke å bli bedre kjent med det. Det kan du forsøke selv, du kan forsøke gjennom meditasjon, f.eks mindfulnesskurs, eller gjennom terapi eller samtaler med andre. Kanskje du er redd for hva som dukker opp når du drømmer?

Anonymous poster hash: 16a88...1f2

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt det sånn da jeg var i ferd med å sovne. Det føltes som om jeg sluttet å puste og at jeg døde, for så å rykke kraftig til, og hive etter pusten. Jeg fikk alltid panikk når jeg opplevde dette. Nå er det en stund siden det var så ille, men opplever fortsatt en mildere variant av det i blant. For min del har livsstilsendring og vektnedgang gjort at jeg er mye mindre plaget nå.

Anonymous poster hash: a0ca9...b0e