Depresjon - lys i tunnelen?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å vite om det er noen som har fått det bedre. Om dere har fått det til.

Akkurat nå klarer jeg ingenting.

Jeg har gjeld, elendig tannhelse som vil gi meg enda mer gjeld, jeg er 25 år og på siste året i en bachelorgrad jeg sikkert ikke kan bruke til noe siden det er en samfunnsviter-grad, jeg har for mye angst til å gjøre noe muntlig på skolen så jeg kan sikkert ikke ta master. Egentlig burde jeg begynne på nytt men jeg har ikke tid til det, for jeg har masse studielån. Jeg har ingen kompetanse, for jeg har bare jobbet som servitør, og det er jeg ikke spesielt flink til en gang fordi jeg ikke klarer å forholde meg til mennesker. Mennesker ja, jeg kan ikke ha kjæreste fordi jeg er alt for ødelagt, ingen klarer å elske meg og jeg klarer ikke å elske meg selv, jeg har nesten ikke kontakt med familien min fordi jeg ikke vil skuffe dem og dessuten blir jeg sliten av folk. Jeg er alltid sliten, og jeg er så utrolig deprimert.

Det virker bare så uoverkommelig. Jeg er allerede utslitt, og så må jeg prøve å bli frisk samtidig. Jeg vet ikke om jeg orker å prøve, jeg tror ikke jeg kommer til å få det til og jeg vet ikke om jeg tror det blir verd det. Jeg klarer ikke å se hvordan jeg kan få livet mitt på rett kjøl igjen.

Anonymous poster hash: 23008...0ec

[Blossomgirl]

Men går du på medisiner? Går du i terapi? Det er alltid lys i tunnelen ! Men kanskje det hadde vært en idè og søkt hjelp? Er jo ganske stressende den situasjonen du er. Og- ingen kompetanse eller utdanning er bortkasta!! Det viser på CV at du er smart og oppeående og ikke minst at du kan en hel masse som du kan få brukt for i en eller annen sammenheng! Du har jo studiekompetanse? Hva med å ta en nettutdanning på hjemmebane etter du er ferdig med det du holder på med nå? Tenk på hva du KAN og vil jobbe med? Er det noe du kan gjøre som ikke omhandler å være så mye med mennesker? Postbud for eks der du kjører eller en annen jobb der du er selvstendig? Nattevakt på hotell eller sånn kanskje?

Håper du finner ut av det!! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg ble frisk av depresjon med kognitiv terapi og antidepressiva et års tid. Hele innlegget ditt er depressive tanker og jeg håper du forstår hva Wil Wheaton skriver når han sier at depresjonen lyver: http://wilwheaton.net/2012/09/depression-lies/

Be om hjelp, vær så snill! De fleste studiesteder har psykologtilbud, så det trenger ikke koste all verdens heller.

Anonymous poster hash: 1a839...fd2

[AnonymBruker]

Det er mange terapiformer som kan være til hjelp for deg, men det er en fordel å oppsøke hjelp så raskt som mulig. Å gå med depresjon over tid er ikke så bra, så se om du kan få prioritert dette.

De fleste studiesteder har en eller annen form for oppfølging av psykiske lidelser, så har du fastlege og henvisning til DPS eller avtalespesialist.

Du har ulike behandlinger, korttidsterapier som kognitiv terapi og psykodynamisk terapi (korttidsvarianten) friskmelder rundt 25% og en 20% til kommer seg godt. Så har du mindfulnesskurs som er bra for å komme seg ytterligere og som kan hjelpe deg å forebygge tilbakefall. Mange trenger å gå lenger hos en psykolog - da er det ofte flere ting en jobber med inkl hvordan man forholder seg til seg selv og andre viktige personer i livet.

Jeg trenger å vite om det er noen som har fått det bedre. Om dere har fått det til.

Akkurat nå klarer jeg ingenting.

Jeg har gjeld, elendig tannhelse som vil gi meg enda mer gjeld, jeg er 25 år og på siste året i en bachelorgrad jeg sikkert ikke kan bruke til noe siden det er en samfunnsviter-grad, jeg har for mye angst til å gjøre noe muntlig på skolen så jeg kan sikkert ikke ta master. Egentlig burde jeg begynne på nytt men jeg har ikke tid til det, for jeg har masse studielån. Jeg har ingen kompetanse, for jeg har bare jobbet som servitør, og det er jeg ikke spesielt flink til en gang fordi jeg ikke klarer å forholde meg til mennesker. Mennesker ja, jeg kan ikke ha kjæreste fordi jeg er alt for ødelagt, ingen klarer å elske meg og jeg klarer ikke å elske meg selv, jeg har nesten ikke kontakt med familien min fordi jeg ikke vil skuffe dem og dessuten blir jeg sliten av folk. Jeg er alltid sliten, og jeg er så utrolig deprimert.

Det virker bare så uoverkommelig. Jeg er allerede utslitt, og så må jeg prøve å bli frisk samtidig. Jeg vet ikke om jeg orker å prøve, jeg tror ikke jeg kommer til å få det til og jeg vet ikke om jeg tror det blir verd det. Jeg klarer ikke å se hvordan jeg kan få livet mitt på rett kjøl igjen.

Anonymous poster hash: 23008...0ec

Anonymous poster hash: fcdc4...8c6

[AnonymBruker]

Jeg får hjelp, og går til psykolog en dag i uken. Har vel vært der fire ganger nå. Men det er bare jeg som kan bli frisk. Det er bare jeg som kan gjøre jobben. Og det er så utrolig tungt, det er så mye. Alt samler seg til en svart sticky flokeball i hodet og jeg sitter helt fast, jeg skjønner ikke hvor jeg skal begynne.

Tusen takk for svar. Unnskyld at jeg ikke svarer mer, men jeg må slutte å gråte før jeg drar på jobb.

- TS

Anonymous poster hash: 23008...0ec

[AnonymBruker]

Medisiner forandret livet mitt, er evig takknemlig for de.

Anonymous poster hash: ca18c...09d

[AnonymBruker]

http://thenicestplaceontheinter.net/

Anonymous poster hash: 1a839...fd2

[Claude]

Hei!

Jeg levde i et stort mørkt hull for litt siden. Det var både angst og depresjon inne i bildet. Jeg var redd for å omgås andre, ettersom jeg følte meg klomsete sosialt. Jeg var deprimert og følte meg helt verdiløs. Jeg så rett og slett ingen lys i enden av tunnelen. Men jeg kan love deg at det blir bedre! Jeg har kommet meg på bena igjen! Det tok sin tid, og jeg måtte virkelig ta meg selv i nakkeskinnet og utfordre meg selv hver bidige dag. Det var et blodslit uten like, men det måtte til. Og det hjalp, med mye støtte fra både psykolog og venninner.

Første bud er å ALDRI gi opp! OPPSØK HJELP. Kjemp til du nesten bryter sammen, og så kjemp litt til. Løs opp i økonomien. Gå til banken og be om råd. Ta tak i deg selv, prøv å tenke en positiv tanke per dag. Ta dag for dag, skritt for skritt. Ikke stress.
Du skal nok se at litt etter litt løser denne floken seg. Det kommer til at ta tid, men du er ennå ung, så tid har du masser av!

Det er vanskelig å ha det vondt i det samfunnet vi lever i nå, hvor alt skal være så forbanna perfekt. Men bare vit at det som ikke dreper deg, kun gjør deg enda sterkere!

Stå på, kjære deg <3 du vil lykkes til slutt!