Allehelgensdag

[Perelandra]

Det er allehelgens dag i dag, en merkedag for å minnes de døde man savner og er glad i. I Norge markeres den på første søndag i november, men tradisjonelt har det vært 1. november. Slik er det fortsatt i mange land.

Hva slags forhold har du til dagen? Markerer du den på noen måte, og i så fall hvordan? Mange pynter gravene med blomster og tenner lys. I kirkene markeres dagen med en spesiell gudstjeneste hvor man leser opp navnene på dem som har dødd det siste året.

Selv har jeg vært på gudstjeneste, og etterpå lagt ned krans og tent lys på grava til kjæresten. Dagen får spesiell betydning i år siden jeg mistet kjæresten i sommer.

[Millimani]

Fra tid til annen er jeg på gudstjeneste denne dagen, eller ser på den som sendes på tv. I byen jeg bor i har jeg ingen graver til nære personer å besøke, men hadde jeg bodd i min fødeby så hadde jeg nok vært på en grav eller fem i dag ja.

[Perelandra]

Hvis jeg hadde vært på stedet jeg opprinnelig kommer fra, ville jeg besøkt graven til pappa, han døde for tre år siden. Når jeg er på hjemstedet, er ofte på kirkegården hvor han er gravlagt.

[Blackbird]

Jeg har ikke hatt noe spesielt forhold til allehelgensdag, men mistet min kjære for et par år siden og siden da har jeg vært litt ekstra følsom på denne dagen. Jeg bor langt unna gravstedet hans så jeg får ikke tent lys eller lagt på noe. I kveld var jeg på Allehelgensdagskonsert. En nyyydelig konsert i en liten kirke her jeg bor. Det ble sagt vakre ting. Og vi tente lys for de vi savner. Vakkert. ♡🌠

[Perelandra]

Jeg har nettopp avtalt med moren til kjæresten at vi skal besøke grava sammen og å legge på en krans. Det betyr mye for meg å kunne dele sorgen med familien hans, både besøke grava sammen og glede oss over gode minner om han. Det går mye bedre med meg nå. Sorgen er der uansett, men nå er den ikke like fersk som på denne tida i fjor. Sånne dager får meg likevel til å kjenne savnet litt ekstra.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri pleid å markert denne dagen, ei heller noen jeg kjenner. Døden har vært fremmed i mitt liv. Det vil si, mine foreldre har prøvd å skåne oss barna fra dødsfall og sorg, med motsatt utfall. Sorgen har blitt tyngre fordi man har måttet bære den alene, i skjul. Det skulle ikke snakkes om. Vi har som regel kun vært på graven i selve begravelsen, ellers aldri. Det er som om døden er noe farlig og ondt. Noe man ikke klarer å håndtere. Derfor trodde jeg Allehelgensdag handlet om helgener og hadde ikke noe med døden å gjøre. (Vi er ikke troende).

Anonymkode: d7034...c64

[Dr. A. Kula]

Gjorde godt (og vondt) å tenne noen lys i går.

[Perelandra]

Jeg har aldri pleid å markert denne dagen, ei heller noen jeg kjenner. Døden har vært fremmed i mitt liv. Det vil si, mine foreldre har prøvd å skåne oss barna fra dødsfall og sorg, med motsatt utfall. Sorgen har blitt tyngre fordi man har måttet bære den alene, i skjul. Det skulle ikke snakkes om. Vi har som regel kun vært på graven i selve begravelsen, ellers aldri. Det er som om døden er noe farlig og ondt. Noe man ikke klarer å håndtere. Derfor trodde jeg Allehelgensdag handlet om helgener og hadde ikke noe med døden å gjøre. (Vi er ikke troende).

Anonymkode: d7034...c64

Jeg tror ikke det er bra å skåne barna for dødsfall. Før eller siden kommer vi alle til å miste noen vi er glad i. Jeg tror sorgen blir lettere å bære hvis man har fått et naturlig forhold til døden tidlig i livet. Når det gjelder å besøke graver, reagerer folk veldig forskjellig. Selv synes jeg er godt å besøke grava til kjæresten.

Gjorde godt (og vondt) å tenne noen lys i går.

Ja, det er både vondt og godt på en gang. Mor til kjæresten og jeg dro sammen til kirkegården på lørdag for å tenne lys og legge ned krans. Seinere samme kveld dro jeg dit alene, og gjorde det igjen også i går kveld.

Det er noe egent med å vandre på kirkegården om kvelden når den er full av levende lys. Vissheten om at jeg selv er dødelig blir tydelig. Samtidig blir jeg også fylt av takknemlighet til dem som har vært en del av livet, men nå er borte.

[AnonymBruker]

Mamma jobber i kirken og pappa døde for noen få måneder siden. Jeg hjalp til før gudstjenesten, så kom broren min. Så hjalp vi til etterpå. Vi var på grava på veien hjem med lys og blomst. Så spiste vi og så på bilder hos mamma. Det var en fin dag, men jeg kjente et vondt stikk i hjertet når de leste opp navnet hans, det gjorde det så virkelig.

Anonymkode: 2ec7e...b83