Mishandler du barnet ditt? Og hvorfor?

[AnonymBruker]

Jaja, det var verdt et forsøk.

Men da kan KG stenge tråden, feie et stort problem under teppet og la det fortsette å være et tabu.

Gjør meg en tjeneste da, spør henne når hun blir drita om hva hun gjør når hun bli veldig frustert over barnet sitt. Det er alt jeg ber om.

TS

Anonymous poster hash: a46cd...595

[AnonymBruker]

Jaja, det var verdt et forsøk.

Men da kan KG stenge tråden, feie et stort problem under teppet og la det fortsette å være et tabu.

Gjør meg en tjeneste da, spør henne når hun blir drita om hva hun gjør når hun bli veldig frustert over barnet sitt. Det er alt jeg ber om.

TS

Anonymous poster hash: a46cd...595

hvem er henne? Kan du ikke ta det opp med den personen du mener mishandler barn og rapportere det videre?

Anonymous poster hash: a1544...6ba

[minister-mio]

Jaja, det var verdt et forsøk.

Men da kan KG stenge tråden, feie et stort problem under teppet og la det fortsette å være et tabu.

Gjør meg en tjeneste da, spør henne når hun blir drita om hva hun gjør når hun bli veldig frustert over barnet sitt. Det er alt jeg ber om.

TS

Anonymous poster hash: a46cd...595

Hvem?

Dersom du sliter eller er bekymret for noen kan du henvende deg til helsesøster der du bor, familievernkontor eller barnevern

[Kira-delta]

Jeg syns faktisk dette er et viktig tema. Nå er realiteten slik at det er mødre og fedre som mishandler både psykisk og fysisk, de er på KG og de er i nabolaget.

Det er ekkelt, og skikkelig kvalmt. Men jeg tror på at barna får det bedre om foreldra tør å innse at de har et problem, og at det er en arena for de hvor de kan fortelle om dette.

[AnonymBruker]

Måten du formulerer HI og også tråden tittel, er veldig dårlig. Når man vil ta opp temaet finnes det langt bedre måter å ordlegge seg på.

Nå presenterer du spørsmålet ditt på en lett og dagligdags måte, som om du spør hvilken farge vi har på sokkene.

Anonymous poster hash: 2444d...0d7

[Grønn Frosk]

Jeg og syns måten dette er formulert på er avskylig, men det er alikevel en debatt vi burde våge å stå i. Jeg har selv aldri mishandlet mine barn, men har opplevd vold i oppveksten. Debatten som har pågått i deg siste er enormt viktig. Sjansene for at det skal gå dårlig med de som har opplevd vold under oppveksten er sterkt forhøyet, samtidig som temaet har vært veldig tabuisert.

Mennesker som har brukt vold mot barna en gang, har en langt større sjanse for å bruke det igjen. De bagatelliserer volden, og ser at den har en direkte effekt i form av at offeret nesten alltid vil endre sin atferd som følge av volden.

Jeg tenker at en konstant belysning av temaet, med de følelsene det bringer opp i oss, er viktig. Vi kan ikke risikere at temaet forsvinner fra dagsorden igjen. Det mp være tydlig at samfunnet er imot dette, og at vi lærer oss kjennetegnene på de familiene hvor vold kan være ett problem slik at disse får hjelp.

[Grønn Frosk]

I det siste, ikke i deg siste...

[AnonymBruker]

Måten du formulerer HI og også tråden tittel, er veldig dårlig. Når man vil ta opp temaet finnes det langt bedre måter å ordlegge seg på.

Nå presenterer du spørsmålet ditt på en lett og dagligdags måte, som om du spør hvilken farge vi har på sokkene.

Anonymous poster hash: 2444d...0d7

Jeg beklager veldig og det var ikke meninga å gjøre det på en så dårlig måte. Om KG sletter denne tråden kan jeg lage en tråd brukerene ikke reagerer så sterkt på.

Anonymous poster hash: a46cd...595

[AnonymBruker]

Ser virkelig ikke problemet med formuleringen i overskrift og første innlegg.

Ja, mishandling av barn er avskyelig. Kvalm. Jævlig. Men det blir ikke bedre av at vi tier det ihjel. Også det som er fælt og vanskelig må det være lov å dra opp i lyset.

Ser ikke hvordan det skal bli lettere/bedre å snakke om det hvis det omtales på akademisk superintellektuelt vis. Det skjer dessverre for mange i dagliglivet, da må det jo kunne omtales på dagligdags vis?

Og for å svare på spørsmålet, jeg mishandler ikke barna mine. Og kunne aldri ha tenkt meg å gjøre det.

Men problemstillingen er interresant. Hvorfor mishandles barn? Hva gjør at foreldre mishandler? Hva må gjøres for at færre skal gjøre det?

Anonymous poster hash: ce7b9...e41

[Gjest Violetta]

Ser virkelig ikke problemet med formuleringen i overskrift og første innlegg.

Ja, mishandling av barn er avskyelig. Kvalm. Jævlig. Men det blir ikke bedre av at vi tier det ihjel. Også det som er fælt og vanskelig må det være lov å dra opp i lyset.

Ser ikke hvordan det skal bli lettere/bedre å snakke om det hvis det omtales på akademisk superintellektuelt vis. Det skjer dessverre for mange i dagliglivet, da må det jo kunne omtales på dagligdags vis?

Og for å svare på spørsmålet, jeg mishandler ikke barna mine. Og kunne aldri ha tenkt meg å gjøre det.

Men problemstillingen er interresant. Hvorfor mishandles barn? Hva gjør at foreldre mishandler? Hva må gjøres for at færre skal gjøre det?

Anonymous poster hash: ce7b9...e41

Godt innlegg.

[AnonymBruker]

Det ER jo faktisk DETTE som er problemet med barnemishandling, psykisk, fysisk eller seksuelt, ingen vil snakke om det fordi det bringer ubehag i en selv å snakke om noe så jæ... Altså beskytter vi voksne oss selv ved å ikke ta det inn, eller for eksempel si, "Jeg tror ikke den slags mennesker er på KG!" Da spør jeg deg som skrev det om å tenke etter hvorfor de ikke skulle være på denne siden? Er det en spesiell menneskerrase som mishandler barna sine, som ikke tilhører OSS, vi hvite, plettfrie som bare er snille og gode? Sannheten er jo at mishandling også skjer bak de plettfrie fasadene, de med store hus, de som jobber som advokater og leger, og som ingen ville tro var istand til slike ting? Og det er det som også er et problem, vi innbiller oss at DE som mishandler er alkoholiserte, narkomane, utlendinger,de som bor i kommunale boliger, de som ikke er som OSS. Jeg har ikke mishandlet mine barn, for jeg har ikke barn, men jeg har sagt ting til barn i sinne som jeg har angret sterkt på i ettertid, ikke noe voldsomt noe, men nok til at jeg har sett at de har blitt krenket eller lei seg, jeg har altså brukt min makt som voksen fordi jeg selv har vært sint og irritert.

Anonymous poster hash: 24480...066

[AnonymBruker]

Nei, jeg mishandler ikke mine barn.

Jeg skulle gjerne visst hva barnemishandlere tenker og ikke minst hvorfor de gjør det.

Synes tråden din er fin Ts, du retter fokus mot noe viktig.

Anonymous poster hash: 948b8...3da

[Ciara]

Jeg synes også tråden burde få bestå, og jeg håper noen med erfaring også svarer.

Jeg tror nemlig ikke det er så enkelt som at foreldre som slår barna sine er onde mennesker som ønsker barna sine vondt. Jeg tror de fleste er mennesker som gjør sitt beste, men som mangler noe. Kanskje mangler de impulskontroll, kanskje har de selv hatt en oppvekst preget av vold. Kanskje skammer de seg så forferdelig etter å ha slått at de ikke tør å snakke med noen, kanskje er de redde for at de skal bli fratatt barna sine. Så blir terskelen får å søke hjelp veldig høy, uten at ressursene har blitt større, og mønsteret fortsetter. Eller det finnes en milliard andre forklaringer.

Vi blir ikke noe klokere av å fordømme hverandre. Skal vi klare å forhindre mer vold mot barn må vi forstå hvorfor det skjer. Vi må skjønne hvilke faresignaler vi skal se etter. Og vi må se menneskene, ikke bare handlingene.

[missioncomplete]

Tror du ikke? Hvorfor ikke? Det er jo ganske vanlig, og hvorfor skulle de ikke henge her? Blir ikke det veldig naivt?

Blir mødre fulle nok kommer det jo alltid en innrømmelse, at joda, de har slått barnet sitt og de har mobbet det, og lagt skylden på frustrasjon og maktesløshet.

Alle på KG er jo ikke snille damer som vil bare godt her i verden. Jeg synes vi kan prate om dette jeg. KG anmelder ingen her inne. ABB var jo bruker her og han fikk holde på som han ville, så det er nok mange sadister blant oss (beklager avsporing, men kun for å vise at mange forskjellige typer her inne, også de onde).

TS

Anonymous poster hash: a46cd...595

Jeg tror at handlinger som blir ansett som mishandling ift. loven, blir ikke det av dem som utfører det. Hvis man mishandler barnet sitt, er det ikke sånn at alle kan innrømme det da de ikke ser på sine handlinger som mishandlng.

[AnonymBruker]

I de fleste land utenfor Norden er det for eksempel tillatt å slå sine barn, så for mennesker som har vokst opp med at å slå er grei barneoppdragelse, vil det være svært rart å komme til Norge. Har selv møtt flere fra utlandet som synes det er helt på siden at foreldre ikke kan slå sine barn når de har gjort noe galt, de synes DET er like rart som om vi som har vokst opp i Norge skulle flytte til et land hvor vår måte å oppdra barn på ( snakke til dem) blir sett på som manglende barneoppdragelse, og at vi ikke er glad i dem. Ingen av disse foreldrene vil jeg kalle det som vi ser på som " den typiske barnemishandler", i et av tilfellene var begge foreldrene leger, og svært glad i sine barn om noen skulle tro noe annet.

Anonymous poster hash: 24480...066

[-Missi-]

Hoff

Ville aldri gjort noe galt verken mot mine barn eller andre sine barn

Men ja inlegget til en over her, med annen kultur osv kan sikkert være en årsak til at NOEN gjør det. Da trenger de absolutt å intregeres og forstå at sånne ting finnes ikke akseptabelt her i norge.

Vold mot barn er FY uansett hviken religion, kultur,eller hvem som helst annen gruppe man er i.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et interessant spørsmål, fordi veldig mange av oss går rundt og tror at folk som mishandler barna sine er annerledes og at vi dermed klarer å se det på dem (at de utgjør en fare for barn). Det gjelder nok dessverre bare et lite fåtall av alle som mishandler, de fleste ser ut og oppfører seg som deg og meg. Mange av dem er nok ikke langt unna deg og meg tankemessig heller, og de aller fleste elsker faktisk barna sine og ønsker det beste for dem. Problemet er at de ikke evner å gi det. Ofte skyldes jo dette skader etter egne traumer, kanskje man selv er blitt mishandlet (fysisk eller psykisk), og dermed ikke har evnen til å regulere sine egne følelser og impulser. Rett og slett fordi man aldri har lært det selv.

Det er ingen unnskyldning for mishandling, men på en måte er det litt urettferdig å forvente at noen skal mestre en ferdighet de ikke har forutstninger for å kunne. Antageligvis har de aller fleste heller ingen klar formening om hvorfor de skader barna sine, nettopp fordi de selv er skadet og ikke kan sette ord på det de føler der og da.

Anonymous poster hash: 7f9ae...606

[AnonymBruker]

TS her

Det var fint å få litt støtte selv om jeg formulerte meg på en kynisk og kanskje uheldig måte. Jeg har tre eksempler å bidra med til forklaring på hvorfor foreldre gjør dette:

Min mor:

Selv ble jeg fysisk, psykisk og seksuellt mishandlet fra jeg var spebarn til jeg var godt opp i tenåra av min mor. Hun ble selv mishandlet av sin mor og på den tiden var det ingen hjelp å få (mødre var bare gode, noe annet var utenkelig), og hun utviklet etterhvert en bipolar diagnose. Hun behandlet seg selv med piller og alkohol, og alle hennes psykoser gikk utover meg uten at hun var veldig bevisst hva hun gjorde mot meg.

Kvinnelig bekjent:

Hun ble mor som 15-åring der hun selv hadde en mor med polio. Det var bare de to. Hun tok som ung mor alle sine frustrasjoner utover sitt barn. Det vil si at når hun var veldig sliten av nattvåk og alle utfordringer et barn kan gi deg, slo hun eller kjeftet hun på barnet. Hun uttrykte også på et tidspunkt et ønske om å legge barnet på togskinna og la toget kjøre over det.

Min kamerat:

Han ble voldtatt jevnlig av sin far. Denne faren hadde et omfattende alkoholmisbruk. Denne mannen så på det som sin rett å ha samleie med sine sønner. Han var en mann som var traumatisert av deltagelse i krigsoperasjoner.

Det er vel kanskje tvilsom at du noen svarer ærlig på mitt spørsmål, men at de er her, det er jeg 100% sikker på, Så da leser de hva jeg skriver og kanskje ser hvor negativt dere reagerer og kanskje, jeg sier kanskje, ber om hjelp. Om det får en eneste foreldre til å tenke seg om en gang til er det verdt å bli kalt mobydelig.

Takk til KG som har latt denne tråden stå.

Anonymous poster hash: a46cd...595

[AnonymBruker]

TS her

Det var fint å få litt støtte selv om jeg formulerte meg på en kynisk og kanskje uheldig måte. Jeg har tre eksempler å bidra med til forklaring på hvorfor foreldre gjør dette:

Min mor:

Selv ble jeg fysisk, psykisk og seksuellt mishandlet fra jeg var spebarn til jeg var godt opp i tenåra av min mor. Hun ble selv mishandlet av sin mor og på den tiden var det ingen hjelp å få (mødre var bare gode, noe annet var utenkelig), og hun utviklet etterhvert en bipolar diagnose. Hun behandlet seg selv med piller og alkohol, og alle hennes psykoser gikk utover meg uten at hun var veldig bevisst hva hun gjorde mot meg.

Kvinnelig bekjent:

Hun ble mor som 15-åring der hun selv hadde en mor med polio. Det var bare de to. Hun tok som ung mor alle sine frustrasjoner utover sitt barn. Det vil si at når hun var veldig sliten av nattvåk og alle utfordringer et barn kan gi deg, slo hun eller kjeftet hun på barnet. Hun uttrykte også på et tidspunkt et ønske om å legge barnet på togskinna og la toget kjøre over det.

Min kamerat:

Han ble voldtatt jevnlig av sin far. Denne faren hadde et omfattende alkoholmisbruk. Denne mannen så på det som sin rett å ha samleie med sine sønner. Han var en mann som var traumatisert av deltagelse i krigsoperasjoner.

Det er vel kanskje tvilsom at du noen svarer ærlig på mitt spørsmål, men at de er her, det er jeg 100% sikker på, Så da leser de hva jeg skriver og kanskje ser hvor negativt dere reagerer og kanskje, jeg sier kanskje, ber om hjelp. Om det får en eneste foreldre til å tenke seg om en gang til er det verdt å bli kalt mobydelig.

Takk til KG som har latt denne tråden stå.

Anonymous poster hash: a46cd...595

Dette var sterk kost og man kan jo godt forstå at du ønsker å forstå motivasjonen bak slike grusomheter som enkelte gjør mot barna sine, det kjæreste de har. Men hovedinnlegget ditt ble kanskje litt nonsjalant formulert, noe mange ser ut til å ha reagert på.

Det som er interessant med dette er jo at noen mennesker som selv har opplevd misbruk fortsetter å

utføre det på egne barn eller andres barn som voksne, tross den smerten og alt det vonde som de selv vet at dette medførte for dem selv som små. Mens andre igjen tok sterk avstand fra slike handlinger. Jeg har selv psykologiutdanning og har lest en del forskning på dette området som tilsier at mennesker med et visst gen (eller en viss lengde på en allele på et gen) har større tilbøyelighet til å selv bli en mishandler mens de som hadde en annen lengde IKKE hadde denne tilbøyeligheten. altså er det delvis genetisk bestemt hvem som vil bli en overgriper og hvem som vil ta avstand fra dette. Det er selvsagt mange faktorer i dette, som f.eks at en overarbeidet, sliten alenemor også har miljøfaktorer rundt seg som kan gjøre henne så frustrert at hun snapper til barnet sitt, som jo også kan være en kilde til frustrasjon med f.eks skriking. Har hun i tillegg denne genetiske tilbøyeligheten er sjansen større for at hun også slår, f.eks om hun selv er mishandlet.

Enkelte har et enormt temperament og ved mye støy og stress kan de ta ut dette ved å være voldelig mot barna, fordi barna også kan gjøre dem frustrerte. jeg tror det er en modell mange kan "forstå" selv om de aller fleste ikke vil gjør det selv. Langt vanskeligere er det å forstå at noen kan voldta eller seksuelt misbruke små, uskyldige barn. For meg er dette hinsides grusomt og helt, helt uforståelig. Jeg mener dette forutsetter at man tenner på små barn og kanskje er det slik at man har stoppet opp på et relasjonelt nivå der man tiltrekkes av barn fordi man selv var barn da man fikk de første erfaringene. På den måten kan nesten pedofili virke som det kan bli tillært (ALvdal-moren var f.eks pedofil men sa hun selv hadde opplevd overgrep i barndommen). Noen pedofile er også så mentalt forstyrret at de tror barn som er vennlig flørter med dem og ønsker å ha sex med dem (!)

Det er vanskelig å ta inn over seg at slikt skjer og det er vanskelig å forstå handlingene. Å slå ved frustrasjon kan nok altså være lettere å skjønne enn langvarig misbruk og vanskjøtsel av egne barn... Jeg håper du har fått så mye hjelp som du kan få, ts.

Kan ellers informere om at jeg aldri har slått eller mishandlet mine egne barn. Jeg har en sånn voldsom ømhet og kjærlighet for dem. For alle barn, egentlig. derfor smerter det meg slik å lese om barn som har det vondt og lider under ondskapsfulle voksnes handlinger,,

Anonymous poster hash: 3a137...552

[AnonymBruker]

i forrige innlegg skulle det stå at tilbøyeligheten til å selv bli overgriper økte ved en viss lenge på et visst allele HVIS man selv hadde blitt mishandlet...

Anonymous poster hash: 3a137...552