Droppe ut av masterstudium

[marleoo]

Hei!

Jeg er på mitt første semester i en toåring masterutdannelse, men har i det siste begynt å lure på om det egentlig er det rette for meg. Jeg er egentlig motivert for skole, men på grunn av flere ting har motivasjonen falt; og det gjenspeiles i innsats og resultater. På den andre siden er det å «gi opp» et nederlag: Jeg skuffer meg selv, jeg har foreløpig ingen andre alternativer, og det er skummelt! Samtidig tenker jeg at kanskje dette bare er en fase jeg er inne i fordi det er ting i livet mitt som det siste halvåret har endret seg? Burde jeg bare røske meg selv i nakkeskinnet og se om neste semester blir bedre, eller kaste inn håndkleet med en gang?

Noen som har vært igjennom det samme selv, og som kan komme med noen gode råd til en student i tvil?

Endret 31. oktober 2014 av marleoo

[AnonymBruker]

Jeg hadde sluttet og enten prøvd på nytt eller valgt noe annet.

Anonymous poster hash: 03e9e...adf

[umwar]

Årh, første semester på master er noe dritt! Det er mye vanskeligere enn bachelor, pensum er utrolig stort, ofte er temaene smalere ( på godt og vondt), og studentmassen er av høyere kvalitet. Jeg vurderte permisjon lenge! Men jeg holdt ut. Jeg hadde ikke backup jobb, og med bachelor ville jeg være en av mange innenfor mitt felt. Hadde kanskje gjort det bra, da jeg hadde veldig gode karakterer. Men nå er jeg her på masteren. Det blir både bedre og verre.

Masteroppgaven er jo også noe å tenke over. Om du er motivert nok til å bruke 6 måneder på en oppgave innen ditt fagfelt. Men så har du studielån som kommer, og tapt arbeidsinntekt.

Hva er/var motivasjonen din for å starte på master i utgangspunktet?

[marleoo]

Årh, første semester på master er noe dritt! Det er mye vanskeligere enn bachelor, pensum er utrolig stort, ofte er temaene smalere ( på godt og vondt), og studentmassen er av høyere kvalitet. Jeg vurderte permisjon lenge! Men jeg holdt ut. Jeg hadde ikke backup jobb, og med bachelor ville jeg være en av mange innenfor mitt felt. Hadde kanskje gjort det bra, da jeg hadde veldig gode karakterer. Men nå er jeg her på masteren. Det blir både bedre og verre.

Masteroppgaven er jo også noe å tenke over. Om du er motivert nok til å bruke 6 måneder på en oppgave innen ditt fagfelt. Men så har du studielån som kommer, og tapt arbeidsinntekt.

Hva er/var motivasjonen din for å starte på master i utgangspunktet?

Jeg tenkte at jeg ikke ville få meg jobb rett etter bacheloren og at jeg heller ikke var mentalt klar for å jobbe fulltid, så jeg valgte master. Motivasjonsfaktoren var, og er forsåvidt fremdeles, at den er relatert til bachelorgrad og interesser.

[AnonymBruker]

Er det mulighet for å ta permisjon fra masteren?

Anonymous poster hash: e27f6...51a

[marleoo]

Er det mulighet for å ta permisjon fra masteren?

Anonymous poster hash: e27f6...51a

Ja, men er veldig usikker på om man får det uten en «god grunn»? Skal ta meg en tur til rådgiver for og få litt input og kanskje litt andre syn på situasjonen!

[mumu]

Den 30. oktober 2014 at 16.22, marleoo skrev:

Hei!

 

Jeg er på mitt første semester i en toåring masterutdannelse, men har i det siste begynt å lure på om det egentlig er det rette for meg. Jeg er egentlig motivert for skole, men på grunn av flere ting har motivasjonen falt; og det gjenspeiles i innsats og resultater. På den andre siden er det å «gi opp» et nederlag: Jeg skuffer meg selv, jeg har foreløpig ingen andre alternativer, og det er skummelt! Samtidig tenker jeg at kanskje dette bare er en fase jeg er inne i fordi det er ting i livet mitt som det siste halvåret har endret seg? Burde jeg bare røske meg selv i nakkeskinnet og se om neste semester blir bedre, eller kaste inn håndkleet med en gang?

 

Noen som har vært igjennom det samme selv, og som kan komme med noen gode råd til en student i tvil?

Hei! Hvordan gikk det med deg? Er i samme situasjon nå med samme fag. Bare at jeg er heeeelt i sluttfasen, igang med masteroppgaven faktisk. Men virkelig demotivert og vet ikke om det er dette jeg egentlig vil. 

[marleoo]

1 time siden, mumu skrev:

Hei! Hvordan gikk det med deg? Er i samme situasjon nå med samme fag. Bare at jeg er heeeelt i sluttfasen, igang med masteroppgaven faktisk. Men virkelig demotivert og vet ikke om det er dette jeg egentlig vil. 

Hei! Det var flere ulike faktorer som påvirket meg på det tidspunktet, men på et eller annet vis klarte jeg å reise meg fra nederlaget og klemme til med A i alle fag semesteret etter! Jobber med masteroppgaven nå selv. Motivasjonen varierer fra uke til uke, men jeg prøver å tenke at det bare er to måneder igjen av at studier skal ligge og ulme i bakhodet 24/7. Har du en god veileder du kan ta det opp med, kan jo eventuelt være aktuelt å utsette? 

[laika]

2 timer siden, mumu skrev:

Hei! Hvordan gikk det med deg? Er i samme situasjon nå med samme fag. Bare at jeg er heeeelt i sluttfasen, igang med masteroppgaven faktisk. Men virkelig demotivert og vet ikke om det er dette jeg egentlig vil. 

Ikke gi opp! Du kommer alltid til å angre på at du ikke fullførte når du allerede har kommet så godt i gang.

Jeg sitter også med masteroppgaven nå, og det tærer skikkelig på merker jeg. Nesten all motivasjon er borte og det eneste som får meg til å faktisk gjøre litt hverdag (og med litt mener jeg litt, som i 2-3 setninger noen dager) så er det at jeg bare vil bli ferdig med det, få det unna, og fullføre. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også igjen i det med å miste motivasjonen når det gjelder skrivingen. Nå har jeg under to måneder igjen til masteren skal innleveres og mesteparten av jobben med den har jeg vel gjort de drøye siste par månedene (hadde egentlig ett år til rådighet). Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal bruke masteren til å skaffe jobb innenfor dette fagfeltet, men jeg vet at dersom jeg ikke fullfører kommer jeg til å angre for alltid. Så det er i grunn motivasjonen min nå.

Anonymkode: 41cc7...0a0