Noen her som har PTSD?

[AnonymBruker]

Ja som over skriften sier, noen her som sliter med posttraumatisk stress?

Kan du fortelle litt om hva du sliter med i hverdagen? Hva er utfordringene?

Anonymous poster hash: 2075b...26a

[AnonymBruker]

ingen?

Anonymous poster hash: 2075b...26a

[AnonymBruker]

Hvorfor lurer du på det?

Anonymous poster hash: 9f192...49d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det i ungdomsårene, helt forferdelig. Hvordan det?

Forventer litt mer i HI før jeg bretter ut "livshistorien" min:)

Anonymous poster hash: 48d5e...e65

[AnonymBruker]

beklager hvis jeg var litt kort. Jeg har fått diagnosen ganske nylig. Jeg sliter en del i hverdagen, men vet ikke helt hva som er hva, hva som skyldes ptsd. Har hørt veldig lite om dette fra folk som har det og hvordan det fungerer for de i hverdagen. Finnes jo forskjellige grader, jeg tror jeg har en svakere grad. Hadde vært greit å høre litt hvordan andre som sliter med dette takler det i hverdagen, og hva utfordringene er.

Jeg kan legge til at det jeg sliter med er: konstant stress, sliten, blir sliten fort av sosiale settinger, eller settinger hvor jeg er ute blandt mennesker, angst for situasjoner som generelt ikke er hjemme (klarer å gjennomføre de, men blir veldig følelsesmessig utmattet), katastrofe tanker, søvnproblemer, problemer med å slappe av, panikk osv. Og på grunnlag av dette takler jeg veldig dårlig uventende hendelser, eller ting som også oppleves som stressende for "vanlige" mennesker, som f.eks. eksamen, holde taler ved anledninger, konfrontasjon/krangel, ny jobb, jobbintervju, dumme seg ut, mye nye mennesker man skal bli kjent med osv.

-TS

Anonymous poster hash: 2075b...26a

[AnonymBruker]

beklager hvis jeg var litt kort. Jeg har fått diagnosen ganske nylig. Jeg sliter en del i hverdagen, men vet ikke helt hva som er hva, hva som skyldes ptsd. Har hørt veldig lite om dette fra folk som har det og hvordan det fungerer for de i hverdagen. Finnes jo forskjellige grader, jeg tror jeg har en svakere grad. Hadde vært greit å høre litt hvordan andre som sliter med dette takler det i hverdagen, og hva utfordringene er.

Jeg kan legge til at det jeg sliter med er: konstant stress, sliten, blir sliten fort av sosiale settinger, eller settinger hvor jeg er ute blandt mennesker, angst for situasjoner som generelt ikke er hjemme (klarer å gjennomføre de, men blir veldig følelsesmessig utmattet), katastrofe tanker, søvnproblemer, problemer med å slappe av, panikk osv. Og på grunnlag av dette takler jeg veldig dårlig uventende hendelser, eller ting som også oppleves som stressende for "vanlige" mennesker, som f.eks. eksamen, holde taler ved anledninger, konfrontasjon/krangel, ny jobb, jobbintervju, dumme seg ut, mye nye mennesker man skal bli kjent med osv.

-TS

Anonymous poster hash: 2075b...26a

Ingenting å beklage

Det du beskriver kan selvsagt ha andre årsaker enn PTSD, men likevel være fullt ut "bare" PTSD. I tillegg til dette fikk jeg blackout i situasjoner jeg ble ukomfortabel og presset av stress. Konfrontasjoner, settinger som minnet meg om tunge opplevelser kunne sette meg i en blackout (google dissosiasjon). Da ble jeg så redd eller stresset at jeg ikke husket situasjonen i ettertid.

Anonymous poster hash: 48d5e...e65

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hatt diagnosen i noen år nå, men ser man tilbake i tid har jeg nok hatt den så godt som hele livet.
Det går veldig i bølger hva jeg sliter med, og noe er blitt bedre/verre med tiden.
Å få en diagnose var forresten veldig godt, da den fikk meg til å se sammenhengen i ting.

Det jeg sliter med mest per dags dato er; Søvnproblemer -urolig søvn, problemer med å sovne, mareritt, følelsen av å ikke ha sovet i det hele tatt. Angst - spesielt i nye situasjoner, situasjoner med masse mennesker, nye mennesker o.l Dissosiasjoner. Depresjoner. Sinne/frustrasjon. Humørsvigninger. Mye vondt i kroppen/veldig anspent. En følelse av konstant utmattelse. Dårlig selvbilde. Problemer med å stole på folk. Stress, problemer med å finne roen. Fungerer ikke optimalt når det kommer til nærhet og seksualitet.

Jeg har lært meg til å ta en dag om gangen, og godta at ting tar tid. Samtidig som jeg har lært meg til å kjenne på egne grenser, hvor jeg kan pushe meg selv litt mere og hvor jeg ikke bør pushe mere.

Ønsker deg alt godt for fremtiden.

Anonymous poster hash: 89e93...036

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen, følte selv at jeg ikke hadde noen plager. Gikk i samtaleterapi noen måneder hvor vi snakket om alt mulig, og så ble jeg erklært frisk. Opplevde ikke at jeg hadde det anerledes før og etter denne terapien.

Anonymous poster hash: f6328...dfd

[Gjest]

Jeg har kroniske søvnvansker som følge av PTSD, men som blir medisinert av tre ulike medikamenter hvor den ene øker og reduserer jeg selv etter behov. Sliter med mareritt. Jeg sliter veldig med flashbacks, særlig av lukter og ord som blir sagt, og noen dager har jeg ingen energi, men heldigvis har disse blitt bedre ettersom jeg sover bedre med riktige medisiner. Jeg liker ikke sosiale settinger. Små grupper går greit, og jeg presser meg til å være sosial på jobben, og det går greit, bare jeg hopper i det og teller til tre Når jeg studerte, taklet jeg svært dårlig stress. Ble tvangsinnlagt når eksamen nærmet seg. Har også dissosiasjon med hørselshallusinose. Har gått i terapi i 12 år. For meg har EMDR-terapi hjulpet, og skal starte igjen med det i januar, men har måttet ha en pause pga. omfattende selvskading i en periode.

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen for to år siden, etter et selvmordforsøk. For meg var det søvnproblemer, selvskading, flashbacks og atter flashbacks som var problemet. Jeg var veldig sensitiv for stress og tålte nærmest ingenting.

Men, jeg fikk fantastisk behandling og er nå symptomfri. Ellers hadde jeg ikke levd i dag.

Anonymous poster hash: d508c...e77

[AnonymBruker]

For min del er jeg plaget av angst som kan ligne på generalisert angslidelse. Søvnproblemer, katastrofetenking, grubling. Jeg er ofte bekymret for de jeg er glad i, at noe skal hende dem. Det har blitt bedre. Jeg har blitt mer flink til å leve i nåtid og tenke at dette kan jeg tenke på når jeg har mer overskudd.

Jeg er ikke komfortabel med ukjente menn, men det har også bedret seg.

Anonymous poster hash: 4c115...8e8

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt diagnostisert med det, men mener selv jeg har hatt i hvertfall noen av symptomene på PTSD. Opplevde endel trakassering og man kan vel kalle det mobbing da jeg var yngre. Fortalte ingen rundt hva som stod på og møtte heller ingen forståelse for de problemene jeg opplevde, både de psykososiale og psykiske fordi jeg ikke ble hørt.

Opplevde mye flashbacks hvor jeg begynte å svette og få selvmordstanker hver gang bildene kom. Søvnproblemer, følelse av uvirkelighet, veldig skvetten, grubling, depresjon, angst. Jeg har også problemer når eksamen nærmer seg, for da blir det mye stress. Får gjerne selvmordstanker da. Fungerer dårlig i samhandling med andre mennesker og føler meg på mange måter ødelagt selv om plagene mine har minsket betraktelig.

Når jeg leser gjennom mitt eget innlegg nå tenker jeg at jeg kanskje burde være mer åpen om dette med fastlegen og psykologen min nå, har ikke diskutert det noe særlig fordi det er mange år siden.

Anonymous poster hash: 86403...9b8

[AnonymBruker]

For min del er jeg plaget av angst som kan ligne på generalisert angslidelse. Søvnproblemer, katastrofetenking, grubling. Jeg er ofte bekymret for de jeg er glad i, at noe skal hende dem. Det har blitt bedre. Jeg har blitt mer flink til å leve i nåtid og tenke at dette kan jeg tenke på når jeg har mer overskudd.

Jeg er ikke komfortabel med ukjente menn, men det har også bedret seg.

Anonymous poster hash: 4c115...8e8

Jeg glemte å si det, men det hører med at jeg selvmedisinerer meg, vin og røyk. Det er veldig vanlig. Hvorfor spør du ts? Jobber du med en oppgave? Kg er ikke gjennomsnittet.

Anonymous poster hash: 4c115...8e8

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen for endel år siden. Da slet jeg med depresjon, forvirring, flashbacks, problemer med nærhet og seksualitet, grubling, angst. Det var vel selve flashbackene og problemene med nærhet som var hovedårsakene til at jeg fikk diagnosen tror jeg, samt det jeg slet mest med.

Så klarte jeg å komme meg videre, før jeg for noen mnd siden endte i en depresjon igjen, men ptsd-problemene som også kommer snikende tilbake. Det er skremmende, det har gått bra så lenge nå før det plutselig skar seg igjen.

Anonymous poster hash: 0d70f...47b

[AnonymBruker]

Det er forresten ingen som egentlig har fortalt meg noe særlig om ptsd, utenom det klassiske som jeg har lest meg til ang flashback etc. Så jeg klarer ikke å bruke diagnosen til noe konstruktivt, til å se sammenhenger.

Og ja, enda en forresten: Jeg har også fortrengt store deler av barndommen, og fortsetter med denne strategien som voksen.

Anonymous poster hash: 0d70f...47b