Han spurte om jeg noensinne..

[AnonymBruker]

Liker ikke at han irriterer seg over henne, og viser at han syns du duller for mye...

Han lager sjelden middag, og du tror han ble såret av at et barn ikke tåler eller liker maten. Er det flere røde flagg?

Husk ts, aldri slipp noen inn i livet deres med mindre han også liker barnet ditt.

Anonymous poster hash: d02b2...60e

Nå er det slik at jeg liker å lage mat, så det blir vel helst til at jeg gjør det.

Men det er faktisk en ting til, han er ikke et veldig tålmodig menneske.

Dattera mi er beskrevet som rolig og omsorgsfull. Hun bråker sjelden, men når hun har besøk av venninnene sine, så blir det naturlig nok gjerne litt latter og høyere støynivå enn vanlig. Jeg har en magefølelse på at han ikke liker dette, og ikke har høy toleranse for det. Jeg kjenner at jeg går litt på tærne når hun har besøk og føler at jeg oftere "hysjer" på henne enn tidligere. Er faktisk litt redd for at han skal synes det blir for mye ståk. Han sier ingenting men jeg tenker at han kanskje biter det litt i seg. Slik tar han hensyn og, kanskje.

Han er ellers snill med henne og de kommer godt overens. Hun liker han godt. Han har også vært aleine lenge og jeg tror det er mye han må venne seg til.

Er dette varselsignal eller er det slik at vi begge/alle må lære oss å leve sammen på best mulig måte?

TS

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er stor forskjell på om hun bare ikke liker visse typer mat, eller om

hun faktisk er allergisk. Er man allergisk skal man jo faktisk styre unna visse typer

mat uavhengig av om man liker dem eller ikke, da de gjør en syke.

Når det er sagt, så er det mange barn som styrer unna mat de reagerer på uten å

ha fått påvist allergi. Jeg har selv barn som alltid har smakt på maten og spist det

vi har hatt til måltidene her i huset, som jeg ser på som sunn og god mat.

Men det er ett unntak, min minste har absolutt hele livet unngått alt som heter

erter, bønner, løk, loff, boller, vafler (noe usunt her jeg vet), og selv om jeg aldri har

testet han for allergi, har jeg etter hvert forstått at han unngår disse tingene bevisst

fordi de gjør at han får vondt i magen. Disse tingene måtte jeg også unngå helt når

jeg ammet han, da han reagerte med kolikk. Det var på det nivået at når jeg lagde

hjemmelaget barnemat til ham, lukket han munnen konstant og nektet å spise hvis

det var en most ert eller en bit løk i maten. Det var som om han merket det.

Jeg har i etterkant lest at veldig små barn bevisst har en egen evne til å unngå mat

som kan gjøre dem dårlig, og at man skal respektere dette hvis barnet ellers smaker

og prøver mat og spiser sunt og har ett godt kosthold. Så det behøver ikke være slik

at barn i mange tilfeller bare ikke vil ha de "sunne" tingene, det kan være visse ting de

ikke føler er bra for seg. Jeg er jo heldig i så måte da de typiske tingene min sønn ikke

vil ha er ting som han uansett fint ikke trenger (boller,vafler) osv.

Anonymous poster hash: 9b695...b59

Jeg tror jeg har skrevet litt lenger opp at hun er diagnostisert med melkeallergi.

Jeg bli selv litt dårlig i magen av laktose, har aldri fått diagnose, men merker at jeg er adskillig bedre når jeg bruker alle de fine laktosefrie produktene.

Jeg er klar over at det er forskjell på å ikke tåle, og ikke like.

Dattera mi har alltid måttet smake opptil flere ganger på alt som serveres. Hun spiser ananas som ikke er varmebehandlet, f.eks. Men smaken av løk (har prøvd å finhakke, mose og bruke løkpulver) og konsistensen av bønner får hun ikke til å like. Sånn er det bare, akkurat som jeg ikke klarer å like enkelte ting.

Det er forøvrig kjempefint at du følger instinktene og observasjonene dine, og har funnet ut at sønnen din bevisst holder seg unna ting han ikke tåler så godt.

Jeg tror det er viktig å respektere også barn når de uttrykker slike ting.

Jeg kommer aldri til å la noen barn gå sulten fra matbordet fordi de ikke liker middagen. De trenger jo all næring de kan få, og det koster meg så lite å tilpasse slik at også de kan kose seg med matbordet.

TS

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

[Puny]

Om barnet ditt virkelig er blant de 1% som har en matallergi/intoleranse ( og ikke av de 20 % som tror de har alergi/intoleranse) så skammen selvsagt ikke gi henne mat med melk i. Ting hun ikke liker som 12 åring får hun plukke ut selv, man lager da ikke 2 middager fordi det er noe et så stort barn ikke liker...

[AnonymBruker]

Her i huset så får barna spise middagen de får servert eller så får de spise brødskiver. Om man ser bort i fra litt periodevis trass når de ikke fikk viljen sin så har vi nå tre barn som er mere eller mindre altetende.

Det burde også nevnes at ingen av de har allergier.

Anonymous poster hash: 3c1aa...212

[AnonymBruker]

Så lenge det er en forholdvis kort "liker ikke"-liste så har jeg ingen problemer med å la være å lage mat med dette i. Noe annet hvis de "ikke liker" noe slags mat bortsett fra pølse og pizza. Ser ikke poenget med å insistere på å ha løk i maten f.eks. hvis det er mye annet som er sunt og næringsrikt i den som ungen faktisk liker. Det blir for dumt.

Anonymous poster hash: 98dd3...def

[Jolene]

Her i huset så får barna spise middagen de får servert eller så får de spise brødskiver. Om man ser bort i fra litt periodevis trass når de ikke fikk viljen sin så har vi nå tre barn som er mere eller mindre altetende.

Det burde også nevnes at ingen av de har allergier.

Anonymous poster hash: 3c1aa...212

Helt enig!

En annen ting som er lurt, er å teste barn for allergier, på den måten kan man lett skille mellom liker ikke og allgerier/intoleranser. Sistnevnte må selvsagt respekteres, men ikke liker ikke. Det blir for dumt!

[AnonymBruker]

Nå er det slik at jeg liker å lage mat, så det blir vel helst til at jeg gjør det.

Men det er faktisk en ting til, han er ikke et veldig tålmodig menneske.

Dattera mi er beskrevet som rolig og omsorgsfull. Hun bråker sjelden, men når hun har besøk av venninnene sine, så blir det naturlig nok gjerne litt latter og høyere støynivå enn vanlig. Jeg har en magefølelse på at han ikke liker dette, og ikke har høy toleranse for det. Jeg kjenner at jeg går litt på tærne når hun har besøk og føler at jeg oftere "hysjer" på henne enn tidligere. Er faktisk litt redd for at han skal synes det blir for mye ståk. Han sier ingenting men jeg tenker at han kanskje biter det litt i seg. Slik tar han hensyn og, kanskje.

Han er ellers snill med henne og de kommer godt overens. Hun liker han godt. Han har også vært aleine lenge og jeg tror det er mye han må venne seg til.

Er dette varselsignal eller er det slik at vi begge/alle må lære oss å leve sammen på best mulig måte?

TS

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

For meg hadde dette vært negative ting. Du skal ikke "gå på tærne", og være redd for at barnet ditt sin høye latter skal irritere den nye mannen(!). Barn er barn, og hun er faktisk 12år. Det er ikke mange år før hun er voksen, fokuser på henne disse årene. Dette forholdet mellom deg og denne mannen blir hennes "mal" på hvordan et forhold skal være. Ja, det kan ta litt tid for alle å venne seg til den nye situasjonen. Men ikke la han kontrollere dere på denne måten. Ikke vær så redd for å miste ham, se om han passer inn i slik din lille familie ER. Men tilbake til temaet, det er HELT vanlig at barn ikke liker ALT. Og det er greit! Og uansett, er det greit for deg, SKAL det være greit for en ny type.

Anonymous poster hash: d02b2...60e

[Harlekin]

Helt enig!

En annen ting som er lurt, er å teste barn for allergier, på den måten kan man lett skille mellom liker ikke og allgerier/intoleranser. Sistnevnte må selvsagt respekteres, men ikke liker ikke. Det blir for dumt!

Så du liker all mat, du? Absolutt? I så fall er du den første jeg har hørt om. Alle andre har noe de ikke liker.

[Jolene]

Så du liker all mat, du? Absolutt? I så fall er du den første jeg har hørt om. Alle andre har noe de ikke liker.

Av det jeg tåler, så ja.

[Gjest supernova_87]

Helt enig!

En annen ting som er lurt, er å teste barn for allergier, på den måten kan man lett skille mellom liker ikke og allgerier/intoleranser. Sistnevnte må selvsagt respekteres, men ikke liker ikke. Det blir for dumt!

Så du liker alt du da?

Jeg ser ikke problemet så lenge liker ikke-lista er kort. Du har prøvd at hun skal prøve det flere ganger, men det gjør hun rett og slett ikke. Dette handler ikke om at hun ikke har prøvd eller ikke vil, det handler om at hun rett og slett ikke liker det. Sånn er det vel for oss alle? Noen ting liker man bare ikke. Som voksne så velger vi jo da å ikke lage mat med de ingrediensene som vi ikke liker. Som TS sier så får jo jenta i seg alt det hun trenger gjennom andre produkter, og det er ikke sånn at hun sier at hun ikke liker uten å ha prøvd.

Det er f.eks ikke nødvendig å lage kylling med ris dersom man ikke liker ris, man kan jo bytte det ut med poteter. Og det er ikke nødvendig å ha tomat i salaten dersom man ikke liker salat, det er jo mer enn nok andre grønnsaker å ta av. Ta det med tomat i salaten som et eksempel, dersom du har det med så vil barnet kanskje ikke spise noe særlig grønnsaker, men dersom du ikke har det med vil hun få i seg mer grønnsaker. At barnet i stedenfor skal spise skiver da er i alle fall ikke sunt.

[Harlekin]

Av det jeg tåler, så ja.

Imponerende. Det er flere ting jeg ikke liker, blant annet tomater. Og det ser jeg ingenting galt i heller.

[AnonymBruker]

Av det jeg tåler, så ja.

Haha, så du bruker "jeg tåler ikke" kortet, så du slipper å si at du ikke liker?

Jeg nekter å tro at du liker ALT. Jeg liker det meste, men har noen ting jeg ikke liker. Og det er blant annet hele korn i brød. Får jeg det i munnen så kjennes det ut som det vokser i munnen og jeg brekker meg. Hopper glatt over slik mat.

Anonymous poster hash: 41bc7...0fc

[Jolene]

Så du liker alt du da?

Ja, men de tingene jeg ikke liker og ser at er noe jeg burde like så lærer jeg meg til det. Før likte jeg ikke oliven, men nå elsker jeg det. Er jo sikkert mange ting jeg ikke har smakt også

Imponerende. Det er flere ting jeg ikke liker, blant annet tomater. Og det ser jeg ingenting galt i heller.

Takk. Liker å lære meg til å like ting.

Haha, så du bruker "jeg tåler ikke" kortet, så du slipper å si at du ikke liker?

Jeg nekter å tro at du liker ALT. Jeg liker det meste, men har noen ting jeg ikke liker. Og det er blant annet hele korn i brød. Får jeg det i munnen så kjennes det ut som det vokser i munnen og jeg brekker meg. Hopper glatt over slik mat.

Anonymous poster hash: 41bc7...0fc

Hehe, regnet med at den ville komme Det er en rekke ting jeg ikke skal ha i meg pga intoleranser og kryssallergi, så det blir høyst relevant. Jeg gir all ny mat en sjangse, reagerer jeg på det så gjentar det seg ikke, dersom det bare er at jeg ikke liker så lærer jeg meg stort sett til å like det.

[Harlekin]

Men Jolene, hva er egentlig poenget? Hva er så innmari viktig med å like alt? For min del synes jeg livet er for kort til å tvinge i seg ting man ikke liker, sånn at man i fremtiden kanskje skal kunne spise det. Jeg gidder i hvert fall ikke det. Har man et variert, sunt kosthold, så er det bra nok.

[AnonymBruker]

Men Jolene, hva er egentlig poenget? Hva er så innmari viktig med å like alt? For min del synes jeg livet er for kort til å tvinge i seg ting man ikke liker, sånn at man i fremtiden kanskje skal kunne spise det. Jeg gidder i hvert fall ikke det. Har man et variert, sunt kosthold, så er det bra nok.

Helt enig. Klart man skal smake på nye ting, men å tvinge seg til å like ting bare av prinsipp? Ser virkelig ikke poenget så lenge man har et variert kosthold fra før.

Jeg liker f.eks. ikke stangselleri, og hvis jeg ser dette i en oppskrift så bytter jeg ut det med noe annet. Null problem, og jeg spiser likevel både variert og sunt.

Anonymous poster hash: 98dd3...def

[Kittykat]

Han må bare godta det at datteren din ikke liker enkelte matvarer. Hun har prøvd å spise det flere ganger, men liker det fremdeles ikke og da ser jeg rett og slett ikke noe problem med at du ikke tilsetter disse matvarene i hennes mat.

Jeg f eks liker ikke fisk. Jeg har spist fisk flere ganger, med samme resultat: jeg blir småkvalm fordi jeg ikke liker smaken av fisk. Det er rett og slett pyton. Og for å ikke snakke om rosenkål, spinat, bønner, lever osv. Det er en del ting jeg ikke liker og derfor spiser jeg heller ikke disse tingene. Har selv barn som ikke liker enkelte ting og da har de prøvd flere ganger. Utenom det, så spiser vi alle det samme.

I bunn og grunn; allergien skal selvsagt tas hensyn til, det sier seg selv. At hun ikke liker forskjellige matvarer, kan verken du eller han gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Allergi og intoleranse skal respekteres. Dette må jo du informere ham om innen han lager mat til hele familien så du ikke risikerer at han lager noe hun ikke tåler.

Ang. hva hun ikke liker er en helt annen sak. Det er mange ting barn må venne seg til og det er mye barn ikke liker umiddelbart som du må trene seg opp til.

Anonymous poster hash: 36be7...546

[Gjest Ciegus]

Jeg syns det er rart at man i dag har mye større aksept for at voksne misliker enkelte matvarer, enn at barn gjør det. Nesten alle voksne har noen matvarer de ikke liker, da er det jo ikke det minste rart at barn også opplever det samme?

For matgledens del syns jeg det er viktig å respektere barna. Å fore de på brødskiver et helt liv fordi man ikke gidder å lage mat uten løk blir rett og slett altfor latterlig. En ting er når barna er så kresne at det går utover kostholdet, men her snakker vi om løk, ananas og bønner?!

En god forelder respekterer barna sine, og er åpen for at barn, som voksne, kan ha noen særheter i matveien. Det kan gi de en matglede som gjør at de som voksne kan nyte mat på en helt annen måte enn de som må leve på brødskiver fordi foreldrene innbiller seg at de er prinsippfaste.

Nå er det slik at jeg liker å lage mat, så det blir vel helst til at jeg gjør det.
Men det er faktisk en ting til, han er ikke et veldig tålmodig menneske.
Dattera mi er beskrevet som rolig og omsorgsfull. Hun bråker sjelden, men når hun har besøk av venninnene sine, så blir det naturlig nok gjerne litt latter og høyere støynivå enn vanlig. Jeg har en magefølelse på at han ikke liker dette, og ikke har høy toleranse for det. Jeg kjenner at jeg går litt på tærne når hun har besøk og føler at jeg oftere "hysjer" på henne enn tidligere. Er faktisk litt redd for at han skal synes det blir for mye ståk. Han sier ingenting men jeg tenker at han kanskje biter det litt i seg. Slik tar han hensyn og, kanskje.
Han er ellers snill med henne og de kommer godt overens. Hun liker han godt. Han har også vært aleine lenge og jeg tror det er mye han må venne seg til.

Er dette varselsignal eller er det slik at vi begge/alle må lære oss å leve sammen på best mulig måte?

TS


Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

Vel, her er det faktisk du som er problemet, og ikke mannen. Du vet jo ikke om han misliker et litt høyere lydnivå, du bare antar det og velger å leve etter det uten å kommunisere med mannen. Det er et varselsignal, for et sånt forhold (mangel på kommunikasjon) vil få store problemer etterhvert.

Ta tak i det - forhold deg til realiteter og ikke magefølelser. Er du usikker så SNAKK med mannen. Når dattera di er 12 år syns jeg ikke du skal endre oppdragermetode fullstendig bare fordi du har en magefølelse om at mannen kanskje mener noe annet enn deg.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe mat som smaker stygt, det er dialekt og verken bokmål eller nynorsk. Innlegget nedenfor forklarer saken meget bra synes jeg:

Veldig enig! Dere virker som gode foreldre

Takk.

Anonymous poster hash: 87444...12b