Han spurte om jeg noensinne..

[AnonymBruker]

..hadde prøvd å lage vanlig mat til barnet mitt.

Hun er 12 år. Og liker ikke løk, ananas, bønner og en del andre ubetydelige ting. Derfor lager jeg en del av den samme maten som til oss, bare uten ingredienser hun ikke liker. Hun spiser normalt, kjøtt, fisk, salater og får i seg det hun skal av anbefalt kosthold.

Han har nylig flyttet inn. Og skulle lage noe som ikke jeg er så glad i, som middag. Likevel spiser jeg det, mens min datter ikke tåler (melkeallergi) dette. Jeg valgte derfor å lage henne noe lettvindt.

Jeg undres bare på hva han tenker når han plutselig spør om jeg noen gang har prøvd å lage henne vanlig mat. Sur fordi hun ikke tåler melk?

Dette får meg jo til å lure på om jeg er en dårlig mor som lar henne få viljen sin. Etter 12 år vet jeg at det ikke nytter å stå i timevis over grytene dersom hun likevel skyver tallerkenen bort når hun kjenner løk i maten.

Undres. Måtte bare få det ut!

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

[AnonymBruker]

Liker man ikke løk, så liker man ikke løk. Jeg likte ikke løk frem til jeg var 18-19 år, plutselig bare var det greit. Har hun laktoseintoleranse, eller melkeallergi som diagnose SKAL dette respekteres

Anonymous poster hash: 8af9b...1c4

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor er dette et tema først etter at han har flyttet inn

[AnonymBruker]

Hvorfor er dette et tema først etter at han har flyttet inn

Kanskje fordi han først nå legger merke til ting i hverdagen vår? Har hatt et avstandsforhold inntil nylig.

TS

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

[AnonymBruker]

Er det ikke naturlig at du innformerer om spesielle behov, før eller i det en ny partner flytter inn?

Melkeallergi er en ikke uvesentlig ting når en lager mat. Veldig mye inneholder melk og må taes hensyn til. Løk og andre spesielle smaker hun ikke klarer smaken av er en annen sak enn melkeallergi.

Skrever av en melkeallergiker.

Anonymous poster hash: ddea4...26f

[Jolene]

Er det ikke naturlig at du innformerer om spesielle behov, før eller i det en ny partner flytter inn?

Melkeallergi er en ikke uvesentlig ting når en lager mat. Veldig mye inneholder melk og må taes hensyn til. Løk og andre spesielle smaker hun ikke klarer smaken av er en annen sak enn melkeallergi.

Skrever av en melkeallergiker.

Anonymous poster hash: ddea4...26f

Helt enig med deg, men vil også legge til en liten ting:

Det er forskjell på allergi/intoleranse og det å ikke like ting. Jeg kan virkelig anstrenge meg dersom noen er allergiske eller har intoleranser, men at noen ikke liker ting? Da får de gå sultne altså. Man vet ikke om man liker noe uten å ha prøvd. Ei jente på 12 år burde ha lært seg dette.

[Kontormus]

Er det ikke naturlig at du innformerer om spesielle behov, før eller i det en ny partner flytter inn?

Melkeallergi er en ikke uvesentlig ting når en lager mat. Veldig mye inneholder melk og må taes hensyn til. Løk og andre spesielle smaker hun ikke klarer smaken av er en annen sak enn melkeallergi.

Skrever av en melkeallergiker.

Anonymous poster hash: ddea4...26f

Nei, at barnet ditt ikke tåler melkeprodukter står ikke for meg som veldig naturlig og informere om som om det skulle ha noe å si for forholdet.

[Gjest]

Nei, at barnet ditt ikke tåler melkeprodukter står ikke for meg som veldig naturlig og informere om som om det skulle ha noe å si for forholdet.

Det har kanskje ikke betydning for forholdet, men det har stor betydning for den som er allergisk.

Hvis de er hjemme alene en kveld og han ønsker å servere noe godt da, så kan jo det ende ganske ille.

Klart man må informere om sånt!

[Rights]

Slitsomt med de som ikke liker mat.

Og da mener jeg de som er kresne og innbiller seg selv at de ikke liker ditten og datten. Men lurer du det i maten uten at de vet det, så merker dem det ikke!

Det er noe helt annet når de ikke TÅLER det.

[Kontormus]

Det har kanskje ikke betydning for forholdet, men det har stor betydning for den som er allergisk.

Hvis de er hjemme alene en kveld og han ønsker å servere noe godt da, så kan jo det ende ganske ille.

Klart man må informere om sånt!

Selvsagt. Men hvis en bor sammen så skal en være temmelig sløv hvis en ikke får med seg at det finns noen i hustanden som er melkealergiker.

Og jeg hadde også oppfattet en slik uttalelse som kritikk av foreldre-egenskapene.

[AnonymBruker]

Nei, at barnet ditt ikke tåler melkeprodukter står ikke for meg som veldig naturlig og informere om som om det skulle ha noe å si for forholdet.

Men det burde være noe som har kommet opp iløpet av et forhold! Man snakker jo om barnet sitt, og lar den nye partneren bli kjent. Regner jo med at de har spist haugevis av middager og måltider sammen før han flyttet inn, både med og uten barnet. Og da burde han ha visst om allergien.

Kan det virkelig være sant at han ikke vet før han flytter inn at hun er allergisk? Det tror jeg ikke noe på. Har han flyttet inn uten å bli kjent med jenta først? Hva med middager og hverdagsliv i helger når dere har møttes?

Anonymous poster hash: 6e4b3...9ea

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, men vil også legge til en liten ting:

Det er forskjell på allergi/intoleranse og det å ikke like ting. Jeg kan virkelig anstrenge meg dersom noen er allergiske eller har intoleranser, men at noen ikke liker ting? Da får de gå sultne altså. Man vet ikke om man liker noe uten å ha prøvd. Ei jente på 12 år burde ha lært seg dette.

Sterkt uenig.

Noen har mer følsomme smaksløker enn andre, og barn eller andre skal ikke tvinges til å spise noe som for dem smaker stygt.

Dessuten forteller TS om å ha prøvd tidligere å servere mat med løk til datteren

Anonymous poster hash: e653e...e41

[AnonymBruker]

Jeg lager mat som barna mine liker, og tar gjerne av til dem før jeg har oppi løk, krydder etc. Det gjør meg ingenting. De skal slippe å bli tvunget til å spise noe de ikke liker - da velger de heller å ikke spise, og det er ikke et alternativ. De er ganske små av vekst og trenger all næring de kan få.

Anonymous poster hash: f1c4b...b19

[AnonymBruker]

Jeg lager mat som barna mine liker, og tar gjerne av til dem før jeg har oppi løk, krydder etc. Det gjør meg ingenting. De skal slippe å bli tvunget til å spise noe de ikke liker - da velger de heller å ikke spise, og det er ikke et alternativ. De er ganske små av vekst og trenger all næring de kan få.

Anonymous poster hash: f1c4b...b19

Fornuftig!

Anonymous poster hash: e653e...e41

[AnonymBruker]

..hadde prøvd å lage vanlig mat til barnet mitt.

Hun er 12 år. Og liker ikke løk, ananas, bønner og en del andre ubetydelige ting. Derfor lager jeg en del av den samme maten som til oss, bare uten ingredienser hun ikke liker. Hun spiser normalt, kjøtt, fisk, salater og får i seg det hun skal av anbefalt kosthold.

Han har nylig flyttet inn. Og skulle lage noe som ikke jeg er så glad i, som middag. Likevel spiser jeg det, mens min datter ikke tåler (melkeallergi) dette. Jeg valgte derfor å lage henne noe lettvindt.

Jeg undres bare på hva han tenker når han plutselig spør om jeg noen gang har prøvd å lage henne vanlig mat. Sur fordi hun ikke tåler melk?

Dette får meg jo til å lure på om jeg er en dårlig mor som lar henne få viljen sin. Etter 12 år vet jeg at det ikke nytter å stå i timevis over grytene dersom hun likevel skyver tallerkenen bort når hun kjenner løk i maten.

Undres. Måtte bare få det ut!

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

Hvilken voksen mor kaller mat barnet hennes ikke liker, men som likevel er fullverdig mat (bønner er sunt!!) for ubetydelig mat?

Her i huset har vi vært svært bevisste på at selv om ingen av oss voksne liker for eksempel kaviar, så gjør vi det vi kan for at ungen skal like det (noe han nå gjør) for nettopp å få en litt mer utvidet horisont innen mat.

Vi oppmuntrer også barnet til å smake på all mat uansett.

Det er helt ok at du ikke gir barnet ditt mat og drikke som det er allergisk mot (akkurat det er jo bra), men du virker litt for ettergivende, ja.

Anonymous poster hash: 87444...12b

[Gjest Tjoppa]

Hvilken voksen mor kaller mat barnet hennes ikke liker, men som likevel er fullverdig mat (bønner er sunt!!) for ubetydelig mat?

Anonymous poster hash: 87444...12b

Fordi bønner, ananas og løk er ubetydelig så lenge jenta spiser andre grønnsaker, fisk og kjøttprodukter. At barna spiser fisk og grønnsaker er faktisk mye viktigere enn løk, bønner og ananas.

Jenta er og 12 år, jeg vil tro at ts har fått henne til å smake på disse tingene mange ganger i løpet av oppveksten.

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig fortalt han at hun har melkeallergi og er diagnostisert. Han vet det, og derfor er det greit at hun får noe annet i stedet for. Han lager ikke ofte middag, så jeg synes det er flott at han tar initiativ til det. Det har normalt vært ok når hun har fått noe annet, men i dag ble han tydeligvis irritert over det.

Og - jeg sier ikke at bønner er ubetydelig generelt, men når hun har prøvd det flere ganger, samt løk, og ananas - og ikke liker middag med det i, så lar jeg være å tilsette det i hennes middag. Hun får i seg det hun trenger og har behov for uansett.

Det skjer sjelden at jeg lager noe annet til henne, heller det samme, bare uten disse tingene i.

Min umiddelbare tanke når han spurte dette, er at han ble litt såret når hun ikke kan spise maten han lager, eller at han ikke liker helt at jeg gjør ekstra ting for henne. Kanskje han ikke har tenkt over hvor mye tid jeg bruker på henne i dagliglivet? Men for meg er det jo naturlig, selv om jeg helt klart har forbedringspotensiale i morsrollen. Hun er enebarn og vi har vært alene i 7 år, så skjemmer henne sikkert litt bort.

Prøver å se det fra hans side, men klarte ikke unngå å bli litt lei meg når han spurte. Han har et kosthold som ikke ligner noe, så forstår ikke helt hvor han vil.. 😔

Anonymous poster hash: 0bafb...1c8

[Jolene]

Sterkt uenig.

Noen har mer følsomme smaksløker enn andre, og barn eller andre skal ikke tvinges til å spise noe som for dem smaker stygt.

Dessuten forteller TS om å ha prøvd tidligere å servere mat med løk til datteren

Anonymous poster hash: e653e...e41

Det er ikke noe mat som smaker stygt, det er dialekt og verken bokmål eller nynorsk. Innlegget nedenfor forklarer saken meget bra synes jeg:

Hvilken voksen mor kaller mat barnet hennes ikke liker, men som likevel er fullverdig mat (bønner er sunt!!) for ubetydelig mat?

Her i huset har vi vært svært bevisste på at selv om ingen av oss voksne liker for eksempel kaviar, så gjør vi det vi kan for at ungen skal like det (noe han nå gjør) for nettopp å få en litt mer utvidet horisont innen mat.

Vi oppmuntrer også barnet til å smake på all mat uansett.

Det er helt ok at du ikke gir barnet ditt mat og drikke som det er allergisk mot (akkurat det er jo bra), men du virker litt for ettergivende, ja.

Anonymous poster hash: 87444...12b

Veldig enig! Dere virker som gode foreldre

[AnonymBruker]

Liker ikke at han irriterer seg over henne, og viser at han syns du duller for mye...

Han lager sjelden middag, og du tror han ble såret av at et barn ikke tåler eller liker maten. Er det flere røde flagg?

Husk ts, aldri slipp noen inn i livet deres med mindre han også liker barnet ditt.

Anonymous poster hash: d02b2...60e

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er stor forskjell på om hun bare ikke liker visse typer mat, eller om

hun faktisk er allergisk. Er man allergisk skal man jo faktisk styre unna visse typer

mat uavhengig av om man liker dem eller ikke, da de gjør en syke.

Når det er sagt, så er det mange barn som styrer unna mat de reagerer på uten å

ha fått påvist allergi. Jeg har selv barn som alltid har smakt på maten og spist det

vi har hatt til måltidene her i huset, som jeg ser på som sunn og god mat.

Men det er ett unntak, min minste har absolutt hele livet unngått alt som heter

erter, bønner, løk, loff, boller, vafler (noe usunt her jeg vet), og selv om jeg aldri har

testet han for allergi, har jeg etter hvert forstått at han unngår disse tingene bevisst

fordi de gjør at han får vondt i magen. Disse tingene måtte jeg også unngå helt når

jeg ammet han, da han reagerte med kolikk. Det var på det nivået at når jeg lagde

hjemmelaget barnemat til ham, lukket han munnen konstant og nektet å spise hvis

det var en most ert eller en bit løk i maten. Det var som om han merket det.

Jeg har i etterkant lest at veldig små barn bevisst har en egen evne til å unngå mat

som kan gjøre dem dårlig, og at man skal respektere dette hvis barnet ellers smaker

og prøver mat og spiser sunt og har ett godt kosthold. Så det behøver ikke være slik

at barn i mange tilfeller bare ikke vil ha de "sunne" tingene, det kan være visse ting de

ikke føler er bra for seg. Jeg er jo heldig i så måte da de typiske tingene min sønn ikke

vil ha er ting som han uansett fint ikke trenger (boller,vafler) osv.

Anonymous poster hash: 9b695...b59